Hjerterehabilitering, kontrollert studie

Bakgrunn: Livsstilsendringer er en av hjørnesteinene for behandling av etablert hjerte- karsykdom i tillegg til medikamentell og mer spesialisert behandling. Mosjon, hjertesundt kosthold, røykekutt og mestring av stress er alle viktige komponenter i moderne hjerterehabilitering. Det er viktig at endringer vedlikeholdes over lang tid for at en skal kunne oppnå en helsegevinst av livsstilendringene. Spørsmålet var om hvordan motivere hjerterehabiliteringspasienter til å vedlikeholde livsstilsendringer?

Målsetting: Studiens hovedmål var å evaluere om en nyutviklet, individuell oppfølging av hjerterehabiliteringspasienter ledet til bedre vedlikehold av livsstilsendringer.  I tillegg belyste studien i hvilken grad ulike motivasjonsfaktorer var forbundet med endret livsstil.

Metode: Fra august 2000 ble livsstilen til 217 pasienter ved Krokeide Rehabiliteringssenter undersøkt og fulgt over to år. Halvparten av disse fikk en forsterket oppfølging. Denne besto av to individuelle samtaler under kurset og telefonoppfølging 6 og 24 måneder etter at kurset var over. Pasientene i denne gruppen ble oppfordret til å velge inntil tre livsstilsområder som de særlig skulle fokusere på i de neste to årene. Hele studiegruppen fikk tradisjonell, gruppebasert hjerterehabilitering. Denne består av daglig mosjon, undervisning om hjertesunn kost, hjelp til røykeslutt og psykososial støtte. Hjerterehabiliteringen var tverrfaglig og kurset gikk over fire uker.

Resultater: Studien fant at hele rehabiliteringsgruppen i stor grad klarte å endre og vedlikeholde sine kost- og mosjonsvaner. Endringer var ikke bedre i gruppen som fikk forsterket rehabilitering. Pasienter som klarte å endre sine levevaner rapporterte høy grad av indre styrt motivasjon, stor tro på å kunne mestre livsstilsendringene over tid og tro på gode fremtidsutsikter generelt. Studien viser også at det ikke var forskjell i suksess mellom ulike inntektsgrupper.

Konklusjoner og begrensninger: Det er ikke tilstrekkelig å hjelpe deltagere til å prioritere særskilte livsstilsområder dersom måler er å bedre langtids-vedlikehold av livsstilendringer. Resultatene tyder på at livsstilspåvirkning ikke fører til økte forskjeller mellom ulike sosio-økonomiske grupper av hjertepasienter. Studien peker også på at enkelte grupper, slike som røykere og dem med psykiske vansker, bør få mer målrettet oppfølging. Studien er særlig begrenset av at intervensjonen var liten i forhold til standard hjerterehabilitering. De samme personene gav både intervensjon og standard oppfølging. I tillegg var gruppen i utgangspunktet meget motiverte. Under slike forhold er det vanskelig å påvise en effekt av intervensjonen. Denne bør derfor prøves ut under andre studiebetingelser.

Doktorgradsavhandling:

Mildestvedt T (2008) Motivating cardiac rehabilitation patients to maintain lifestyle changes. Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-308-0698-2.

Artikler:

Mildestvedt T & Meland E (2007) “Examining the ‘Matthew Effect’ on the motivation and ability to make lifestyle changes in 217 heart rehabilitation patients.” Scand J Public Health, årg. 35, s. 140-147.

Mildestvedt T, Meland E & Eide GE (2007) “No difference in lifestyle changes by adding individual counselling to group-based rehabilitation RCT among coronary heart disease patients.” Scand J Public Health, årg. 35, s. 591-598.

Mildestvedt T, Meland E & Eide GE (2008) “How important are individual counselling, expectancy beliefs and autonomy for the maintenance of exercise after cardiac rehabilitation?” Scand J Public Health, årg. 36, s. 832-840.

Mildestvedt T, Meland E, Folmo S, Eide GE & Williams G “Cognitive behaviour modification and autonomy support in heart rehabilitation – is personal choice beneficial?” Innsendt 2008.