Hjerterehabilitering og yrkesaktivitet

Hensikten: Det foreligger lite studier på effekt av hjerterehabilitering i forhold til deltakelse i yrkeslivet. Hovedhensikten med studien var å undersøke hvordan det gikk yrkesmessig med ca. 100 rehabiliteringsdeltakere i yrkesaktiv alder, som ett år tidligere hadde vært inne til et fireukers hjerterehabiliteringsopphold ved Feiringklinikken. For å få et mål på effekt av rehabilitering i forhold til deltakelse i arbeidslivet, ble rehabiliteringsdeltakerne sammenliknet med en like stor matchet kontrollgruppe av tidligere hjertepasienter behandlet ved kardiologisk eller kirurgisk avdeling ved Feiringklinikken noe over ett år tidligere.

Metode: Intervensjonsgruppen i studien har bestått av 98 rehabiliteringsdeltakere (kvinner og menn) i yrkesaktiv alder under 62 år. Disse gjennomgikk et helt vanlig rehabiliteringsopphold på fire uker med testing på tredemølle og utfylling av to spørreskjemaer (eget skjema og SF-36) ved innkomst, ny testing ved utreise, samt ny testing og ny utfylling av to spørreskjemaer ett år etter avsluttet opphold. Kontrollgruppen gjennomgikk samme undersøkelser og spørreskjema litt over ett år etter behandling.

Resultater: Gjennomsnittsalder i intervensjonsgruppen var 53 år mot 55 år i kontrollgruppen. Av de som kom inn til rehabiliteringsopphold var 81,3% sykemeldt. Ett år etter rehabiliteringsoppholdet var 53 (55,8%) tilbake i fullt arbeid, 9 (9,5%) hadde gradert jobb og sykemelding, fem personer hadde gradert jobb og rehabiliteringspenger og tre personer arbeid og delvis uføretrygd. 13 (13,7%) var på rehabiliteringspenger og 6 (6,3%) på yrkesrettet attføring. En hadde fått uføretrygd. 49 personer (52,7%) var i fullt arbeid i kontrollgruppen, hhv. Sju og en hadde arbeid og delvis rehabiliteringspenger eller uføretrygd. 16 (17,2%) hadde fått innvilget uføretrygd og sju personer var på rehabiliteringspenger. Fire personer (4,3%) var på yrkesrettet attføring.

Konklusjon: Hovedforskjellen mellom gruppene er antallet som er innvilget uføretrygd i kontrollgruppen med 16 i forhold til 1 i rehabiliteringsgruppen. Det er langt flere under avklaring og på aktive tiltak i rehabiliteringsgruppen, hvor 19 personer er på rehabiliteringspenger eller yrkesrettet attføring mot 11 i kontrollgruppen. Det er ingen sikker forskjell i forhold til hvor mange som har kommet tilbake i fullt arbeid, med hhv. 53 i rehabiliteringsgruppen mot 49 i kontrollgruppen. 72 personer er imidlertid tilbake i fullt eller delvis arbeid i rehabiliteringsgruppen mot 61 i kontrollgruppen.

Hjerterehabilitering synes å være gunstig både for den enkelte og for samfunnet i forhold til fortsatt deltakelse i arbeidslivet.