Hørselshemmede i arbeidslivet

Prosjektet fikk støtte fra stiftelsen Helse og Rehabilitering årene 2002-2004. Målsettingen var å finne ut mer om situasjonen for hørselshemmede i forhold til arbeidslivet. Studien ble gjennomført ved SINTEF Helse i samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Den har tre deler.

 

1. En analyse basert på data fra HUNT

Arne H. Eide og Tonje Gundersen tok utgangspunkt i dataene fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). HUNT inkluderer også en delundersøkelse om hørsel. Data fra hørselsundersøkelsen ble koplet til øvrige data for å analysere hørselens betydning på en rekke områder. Studien konkluderer med at de fleste hørselshemmede greier seg bra, men forskerne fant likevel følgende om gruppen hørselshemmede: 

·        Hørselshemmede hadde mer psykiske problemer enn normalthørende. 

·        Hørselshemmede oppga noe lavere livskvalitet.

·        Hørselshemmede som gruppe har lavere utdanning enn normalthørende.

·        De viste lavere trivsel på jobben og hadde noe lavere inntekt.

·        De oppga større krav til konsentrasjon i jobben enn normalthørende.

Det var en gruppe på ca. 10% som særlig bidro til ovennevnte resultater og som føler at hørselstapet skaper problemer i dagliglivet og i forhold til arbeidssituasjonen. Det ble antatt at man blant disse vil finne personer som kan fortelle mer utførlig om hva som er vanskene i dagliglivet, noe som var utgangspunkt for punkt 2.

 

2. Intervju med 15 hørselshemmede i arbeidsfør alder

Marit Hoem Kvam og Laila Tingvold intervjuet kvinner og menn fra ulike deler av landet. Disse hadde ulike tap og ulike erfaringer.  Deres utsagn er benyttet som sitater i rapporten. De fleste var fortsatt i arbeid, men mange klaget over at de var slitne. Det å stadig lytte eller være engstelige for å misforstå, gjorde dem stresset, og flere sa at de hadde “møtt veggen”.  Sammenfattende kan en si følgende gjelder for de tunghørte informantene i denne undersøkelsen – og sannsynligvis for de fleste tunghørte voksne:

·        De fikk liten eller ingen veiledning da hørselstapet ble konstatert.

·        De vil vanligvis møte vansker i samtaler med flere enn tre personer.

·        Tunghørte mennesker føler seg ofte utenfor i sosiale sammenhenger.

·        De får ofte problemer i arbeidslivet, selv med gode personlige ressurser.

·        De må selv informere arbeidsgiver og kolleger om sine vansker og sine behov.

·        Kollegene er vanligvis villige til å ta hensyn, men de glemmer seg stadig vekk.

·        Angsten for å misforstå gjør at de konstant er på vakt.

·        Denne ”beredskapen” gjør at arbeidet blir psykisk og fysisk langt mer slitsomt.

 

3. Brosjyrer

Ut fra de innkomne dataene ble det utarbeidet manuskript til to brosjyrer, én beregnet på hørselshemmede som er i arbeid, én beregnet på arbeidsgivere.

 

Publikasjoner:

Eide AH & Gundersen T (2004) Hørselshemmede i arbeidslivet. SINTEF Helse, Oslo, SINTEF rapport STF78 A044503, ISBN 82-14-03269-5.

 

Kvam MH & Tingvold L (2004) Jeg er så utrolig sliten … Enkeltpersoners erfaring med å være hørselshemmet, med særlig vekt på arbeidslivet. SINTEF Helse, Oslo, SINTEF rapport STF78 A044504, ISBN 82-14-03264-4.

 

Eide AH & Gundersen T (2005) ”Hørselshemmede og arbeid: Én av ti har store problemer – psykososiale problemer er mest utbredt.” Rehabiliteringsmagasinet BRIS, nr. 1, s. 57-59.

 

Kvam MH & Tingvold L (2005) ”Hørselshemmede i arbeidslivet: Alltid på alerten.” Rehabiliteringsmagasinet BRIS, nr. 1, s. 61-66.

 

Kvam MH (2006) ”Jeg er så utrolig sliten…… Hvordan er det å være hørselshemmet i arbeidsfør alder?” Spesialpedagogikk, nr. 5, s. 4-11.