Hva skjer i luften med norsk allergifremkallende pollen?

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Pollenallergi er en stor folkehelsefare og har grunnleggende negative implikasjoner for både fysisk og mental helse, produktivitet og generelt velvære for de berørte. Det er imidlertid et betydelig potensial for behandling og avbøtende behandling, men bare med pålitelig informasjon og forskning. Publikum er avhengig av kunnskap og erfaring fra helsepersonell, som igjen er avhengig av nøyaktig vitenskapelig informasjon. De fleste utviklede land har et stabilt grunnlag for pollenforskning, bestående av standardisert og statistisk kvantifisert forståelse av pollensesongens utvikling og hva som påvirker ulike allergifremkallende pollentyper. Foreløpig mangler dette i Norge, noe som har gjort pollenvarslingen til den berørte befolkningen usikker og upresis. Vi tar sikte på å gjennomføre en grundig undersøkelse av hvordan de ulike allergena pollentypene varierer i den norske luften og hva som forårsaker disse variasjonene ved å bruke de omfattende pollendataene som er tilgjengelige. Vi har tre hovedmål: I. Lage nøyaktige og innsiktsfulle pollenkalendere for Norge. II. Undersøke hvordan de ulike allergene pollentypene varierer og hva som forårsaker disse variasjonene mellom år og regioner. III. Gi innsikt og oppdaterte anbefalinger til relevante medisinske myndigheter.

Aktivitet/tiltak/metode

Vi vil bruke de omfattende norske pollendataene som nå er akkumulert og administrert av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) for å undersøke hvordan pollensesongen varierer for flere allergifremkallende pollentyper (f.eks. gress, bjørk og hassel). Dataene vil bli behandlet og kvantifisert ved bruk av standardiserte aerobiologiske metoder og brukt til å lage høyoppløselige pollenkalendere for flere geografiske regioner i Norge. Videre skal vi undersøke hva som gjør at de ulike pollentypene varierer innenfor hver pollensesong. Dette vil bli utført ved å modellere romlige, tidsmessige, meteorologiske og geografiske forhold knyttet til hver allergen pollentype ved hjelp av avanserte statistiske modeller. Relevante meteorologiske forhold inkluderer temperatur, nedbør, solinnstråling, fuktighet og vindforhold. Resultatene fra disse modellene vil gi ny forståelse av norsk pollen som vil forbedre prediksjoner og nøyaktighet i pollenvarsling. Den direkte målgruppen for prosjektet vårt vil være helsepersonell og den indirekte målgruppen vil være større offentlige og statlige etater. Evalueringen for siste del vil dreie seg om nøyaktigheten av de statistiske modellene og tidligere forskning fra andre nordiske land. Måloppnåelsen vil være å publisere to vitenskapelige artikler med stor gjennomslagskraft i anerkjente tidsskrifter med åpen tilgang som vil være frittstående dokumenter av høy kvalitet som kan refereres til i fremtidige prosesser og prosedyrer. Utfordringer kan oppstå under datakonsolideringsstadiet på grunn av manglende observasjoner eller utilsiktede feil under observasjonsregistrering. Manglende observasjoner kan motvirkes gjennom datainterpolering, selv om de fleste statistiske modeller kan redegjøre for manglende data. Utilsiktet feilaktige dataregistreringer kan korrigeres ved å gå tilbake til gammelt pollenmateriale og telle dataene på nytt.

Antall deltakere

0

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Det forventes flere direkte positive effekter fra prosjektet. Dette vil først og fremst stamme fra kunnskapsbidraget fra de to forventede vitenskapelige publikasjonene og tilhørende prosjektresultater. Offentlige helsemyndigheter vil få uvurderlig og detaljert informasjon om hvordan allergifremkallende pollensesonger forventes å variere i ulike norske regioner og når disse er mest sannsynlig å toppe seg. Dette vil være nyttig når man konsulterer pasienter og advarer publikum om kommende utfordrende pollensituasjoner. Den største fordelen for publikum vil være å få pålitelig informasjon om når de skal begynne å forberede og behandle sin respektive pollenallergi basert på den spesifikke pollensesongen og respektive geografiske region. Rettidig behandling vil redusere symptomene drastisk og derved øke fysisk og psykisk velvære hos den lidende. Disse fordelene forventes å virke både på kort og lang sikt. Pollenvarsling er også et viktig verktøy for brukerne av tjenesten i forbindelse med valg av reisemål i ferier og fritid. Prosjektet forventes å ha konsekvenser både i forsknings- og medisinske miljøer og offentlige myndigheter. Prosjektet skal bygge et forskningsgrunnlag som i dag mangler i Norge med dype bånd til folkehelse og offentlig planlegging. Bottom-up informasjonen som tilbys av vår forskning og publikasjoner vil være relevant som veiledning for fremtidige folkehelseinitiativer, siden den vil inneholde spesifikk informasjon som kan brukes til å minimere og redusere komplikasjoner angående folkehelse i storsamfunnet. Opprettelsen av denne forskningsstiftelsen vil legge til rette for en kommunikasjonskanal mellom forskere, medisinsk fagpersonell og offentlige helsemyndigheter for å diskutere og planlegge fremtidige initiativer i forhold til pollenallergi.

Plan for gjennomføring

Prosjektet inneholder fem milepæler for vellykket gjennomføring: datakonsolidering, dataanalyse, to vitenskapelige manuskripter og prosjektrapport. Dr. Carl Frisk vil lede prosjektet og være ansvarlig for hoved progresjonen i datakonsolidering og dataanalyse. Dr. Hallvard Ramfjord og Trond Einar Brobakk vil gi støtte og legge til rette for datautvinningen som vil lede inn i de nevnte milepælene. Disse aktivitetene forventes fullført i henholdsvis første og andre kvartal 2023. I løpet av denne tiden vil prosjektgruppen også legge til rette for kontakt med offentlige helsemyndigheter for å skape interesse for prosjektet innen det medisinske miljøet og offentlige helseetater. Når disse aktivitetene er fullført, vil prosjektlederen begynne å konsolidere funnene og sette i gang skrivingen av manuskriptet angående pollen kalenderen og sende det til et vitenskapelig tidsskrift med allergiorientering. Vi forventer at manuskriptet vil bli sendt inn i løpet av andre kvartal 2023, som vil falle sammen med en pressemelding og involvering av offentlige helseinstanser for maksimal oppsøking. Når manuskriptet til pollenkalenderen er sendt inn, vil det andre manuskriptet som omhandler den spatiotemporale variasjonen av pollen bli skrevet og sendt til et vitenskapelig tidsskrift med aerobiologisk orientering, med mål om å bli ferdigstilt i løpet av tredje kvartal 2023. Alle medlemmer av prosjektgruppen vil bidra til de endelige manuskriptinnleveringene. Til slutt, når disse aktivitetene er fullført, vil prosjektlederen sette i gang skrivingen av prosjektrapporten. Denne aktiviteten vil bli delt, og hele prosjektteamet vil bidra til å lage rapporten, med mål om at den skal være ferdig i løpet av fjerde kvartal 2023, rundt sluttdatoen for prosjektet.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Sesongbetinget pollenallergi legger en stor belastning på samfunnet. Ikke bare påvirker det folkehelsen negativt, men det kan også forårsake psykiske plager og redusert arbeidskapasitet med tap av økonomisk ytelse. Planter i Norge gir mange forskjellige typer luftbåren pollen, men bare noen få av dem forårsaker allergifremkallende symptomer hos mennesker. Bjørk- og gresspollen er hovedårsakene, men pollen fra or, hassel, burot og selje bærer også viktige allergener. Hvor forskjellig pollen varierer over året og mellom regioner er imidlertid ikke fullt ut undersøkt. Det er heller ikke miljøfaktorene som skaper mønstrene vi kan observere. Folkehelsepersonell og myndighetspersoner drar nytte av denne informasjonen, da den oppmuntrer til bruk av forsiktighetsadvarsler om nærmer seg pollensesong og riktig planlegging av ikke-allergene planter i offentlig infrastruktur som parker, sykehjem, barnehager og skoler. For å undersøke over disse spørsmålene hadde vi to hovedmål. Først ønsket vi å lage informative pollenkalendere av de seks allergene pollentypene. For det andre ønsket vi å forstå hvordan ulike miljøfaktorer bidro til forskjellene som ble observert under pollensesongene. Det norske pollenovervåkingsnettverket har samlet inn pollen siden 1980. Vi brukte deler av disse dataene til å lage regionale kalendere over de viktigste pollensesongene. Vi brukte deretter statistiske modeller for å utforske hvordan romlige, tidsmessige og vær faktorer påvirket de daglige forskjellene.

Gjennomføring

Siden prosjektet vårt primært var fokusert på analyser og tolkning av eksisterende data, var implementeringen ganske enkel og fulgte vår opprinnelige plan og design. I utgangspunktet prioriterte vi å forstå den underliggende strukturen i dataene våre før vi utførte noen analyser. Tilgang til meteorologiske data av høy kvalitet var videre et tidkrevende aspekt under de tidlige stadiene av prosjektet. Vi undersøkte først bruken av værstasjoner for å representere regionene våre, men bestemte oss for modellert vær etter å ha identifisert hull i datatilgjengelighet fra værstasjonene. Vi er nå i en prosess med å publisere forskningsresultatene våre i relevante vitenskapelige tidsskrifter, med åpen publisering som en kritisk komponent i dette. Vi har et nært forhold til Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), da våre funn og konklusjoner er relevante for å redusere sesongmessig pollenallergi for alle som rammes.

Resultater og virkninger

Våre pollenkalendere viste tydelige forskjeller i styrken og tidspunktet for pollensesonger over hele Norge. Sørlige regioner var mer påvirket av pollen enn nordlige regioner. Vi kunne også identifisere perioder i løpet av sesongen med økt risiko for pasienter. De statistiske modellene viste at tidsfaktorer var de viktigste for pollensesongene, og at maksimal temperatur, måned og høyde over havet var de viktigste miljøfaktorene. Disse faktorene er viktige for å bestemme vekst, blomstring og pollenfrigjøring i plantene. Dette er viktig kunnskapsutvikling. Vi ser på muligheten for å utforske videre hvordan trærne og urtene som forårsaker disse pollenmønstrene fordeler seg i landskapet. Dette vil være spesielt relevant i urbane områder, da planter i parker eller prydtrær kan forårsake forhøyede allergifremkallende pollennivåer og forårsake symptomer hos eksponerte sensitive personer. Siden funnene våre og publikasjonene våre vil være åpne, vil det lette kunnskapsoverføring til leger i Norge og utenfor. Å vite når visse pollentyper har en tendens til å ha høye konsentrasjoner gjør at publikum kan forberede seg og begynne å ta antihistaminer og andre forebyggende tiltak på forhånd.