Hvert skritt teller
Søknadssammendrag
1. Bakgrunn
Staten anbefaler 30 minutters fysisk aktivitet daglig for voksne og friske eldre for å forebygge helseplager. Bare 6 % av de over 65 år tilfredsstiller anbefalingen. Forskning har vist at eldre har like god effekt av fysisk aktivitet og trening som yngre. Det er gjort relativt lite forskning på trening blant personer med demens, men resultater fra NTNU viser at trening bidrar til å vedlikeholde eller forbedre styrke, balanse og utholdenhet hos personer med demens. I norske sykehjem har 80 % av beboerne demenssykdom, og mange har alvorlige tilleggsdiagnoser.
Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo driver 6 sykehjem med ……beboere. Vi har erfaring med utviklingsprosjekter innen fagområdet demens. Vi har også gode erfaringer med å involvere pårørende og frivillige for å skape et godt miljø i sykehjemmene.
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke hadde i 2006 en kampanje for å få folk til å gå 10 000 skritt daglig for å forebygge livsstilssykdommer og inaktivitet. Bruk av skritteller ga deltagerne en ekstra motivasjon og bedret kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet i dagliglivet. Det var dessuten viktig for mange å lære at også hverdagsaktiviteter som å gå til bussen, gå trapper og å gå til jobben har positiv betydning for helsen.
På grunn av redusert fysisk og kognitiv funksjon er mange på sykehjem helt eller delvis avhengige av hjelp for å være i aktivitet. Rundt halvparten av beboerne trenger hjelp for å reise seg opp fra en stol, og 90 % har stort pleiebehov. Vi vet at aktivitet er et grunnleggende behov for alle mennesker, vi vet også at fysisk aktivitet bidrar til å forebygge funksjonstap. Meningsfulle aktiviteter er ekstra viktige for personer med kognitiv svikt, gange kan være en slik aktivitet. Frivillige og pårørende har ønske om å bidra med meningsfulle aktiviteter sammen med sine.
Vår erfaring er at mange pårørende og frivillige har behov for og ønsker mer kunnskap om demens.
2. Målsetning
Vi ønsker å finne ut om bruk av skritteller fører til at personer med demens er mer fysisk aktive og dermed forebygger nedsatt fysisk funksjon. Vi ønsker å involvere frivillige og pårørende i tillegg til ansatte, slik at alle kan bidra til å skape en aktiv hverdag for sykehjemsbeboere. Prosjektet skal øke kunnskapen om viktigheten og effekten av fysisk aktivitet blant eldre med demens. Som for LHLs prosjekt ønsker vi å se om skritteller bidrar til økt motivasjon blant deltagere, pårørende, ansatte og frivillige.
3. Målgruppe
Målgruppen er sykehjemsbeboere med demens som har risiko for å få redusert gangfunksjon.
4. Betydning
Skritteller gir oss en objektiv registrering av deltagernes aktivitetsnivå. Vi ser i tillegg om deltagerne klarer å øke sitt aktivitetsnivå ved hjelp av målrettet innsats fra ansatte, pårørende og frivillige. Vi vil også se om deltagerne opprettholder eller bedrer sin fysiske funksjon ved å gå mer.
5. Framdriftsplan
Det ansettes en prosjektleder som koordinerer deltagersykehjemmene og er ansvarlig for framdriften i prosjektet. Fysioterapeut ved sykehjemmene blir kontaktperson og deltar i en styringsgruppe med prosjektlederen. Ca. 40 deltagere velges av sykehjemmenes tverrfaglige team, flere kan inkluderes i løpet av prosjektet.
Etter testing av fysisk og kognitiv funksjon får deltagerne utarbeidet individuelle gåprogram som evalueres jevnlig av teamene. Ansatte, pårørende og frivillige tilbys kurs om fysisk aktivitet og demens som utarbeides av prosjektleder. Deltagerne retestes 2 ganger i løpet av prosjektperioden, antall skritt registreres daglig. Prosjektleder samler inn data fra deltagersykehjemmene og er rådgiver for de tverrfaglige teamene. Prosjektleder lager sluttrapport med presentasjon av resultater og erfaringer.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Mange som bor på sykehjem er inaktive på grunn av alvorlig sykdom med fysisk og kognitiv funksjonssvikt og er avhengige av hjelp for å kunne gå. Gange er en aktivitet som er positiv for helsen og gir økt selvstendighet. Vi ønsket å gjøre deltagerne i dette prosjektet mer aktive ved at de fikk sin egen skritteller og individuelt “gåprogram” som skulle følges opp av et tverrfaglig team. Vi ønsket økt fokus på aktivitet og mestring i sykehjem og ønsket å teste ut om det å ta i bruk skrittellere kunne være et “skritt” i riktig retning.
Prosjektets gjennomføringsfase med direkte brukerintervensjon foregikk i tiden april-oktober 2009. Det har vært 27 deltakere med i prosjektet fordelt på de tre deltakende sykehjemmene; Ammerudhjemmet bo- og kultursenter, Bekkelagshjemmet og Sofienbergsenteret.
I løpet av prosjektperioden er vi blitt enda mer overbevist om at økt aktivitetsnivå vil være gunstig for demente sykehjemsbeboere. Erfaringene vi gjorde oss, i de tilfellene vi så en klar aktivitetsøkning, underbygget i høy grad teorien om fordelen ved et høyere fysisk aktivitetsnivå. Spesielt for denne gruppen som gjerne stiller med et lavt utgangpunkt på området.
Det ble imidlertid etter hvert klart at skrittellerne hadde problemer med å fungere etter intensjonen, ettersom mange av de demente har et gangmønster med “subbing” mer enn klart avgrensede skritt.
I en travel hverdag vil sykehjemspersonalet måtte prioritere sine ressurser nøye. Motivasjonen til å gjennomføre gåprogrammene ble nok mindre grunnet de tekniske problemene vi støtte på – og da vil slike tiltak lettere kunne bli bortprioritert.
Dette prosjektet har imidlertid styrket oss i troen på at sykehjemsbeboere trenger tilrettelagt og individuelt tilpasset aktivitet. Skritteller kan være et hjelpemiddel i individuelle tilfeller, men målgruppen vår vil nok ha større utbytte av andre aktivitetsøkende tiltak.