Hvor farlig er SLE egentlig?

Søknadssammendrag

Prosjekttema (på norsk)

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) er selve prototypen på autoimmun sykdom. Autoimmun sykdom er en samlebetegnelse på mange sykdommer som alle har en immun respons feilaktig rettet mot egne celler. Etiologien ved autoimmun sykdom er i stor grad ukjent, men antas å være et samspill av multiple risiko-gener sammen med eksponering for spesifikke miljøfaktorer. Det finnes omkring 80 autoimmune sykdommer hvorav de fleste har høyere forekomst hos kvinner. SLE er blant de med høyest kvinneandel hvor 9 av 10 er kvinner. Antall pasienter med SLE varierer geografisk. Den høyeste rapporterte prevalensen blant Europeisk etniske er fra Sverige og Norge. Det er en meget stor variasjon av forekomst hos forskjellige etniske grupper. Spesielt høy er den hos Afrikanere bosatt i USA. Lerang et al fant derimot en enda høyere forekomst blant de som ble adoptert som barn fra Asia og som har bosatt seg i Oslo. Men funnet bør verifiseres av større studier. SLE er potensielt en dødelig sykdom, hvorav 50 % døde innen 5 år etter sykdommen brøt ut, før man fant medisiner som virket. Gjennom sitt doktorgrads prosjekt fant Lerang at alle SLE pasienter er innom offentlige sykehus tidlig i forløpet. Gjennom dette arbeidet ble det også kjent at det er nødvendig å gå igjennom den medisinske journal, da mange som hadde fått SLE diagnosen i registeret viste seg og ikke ha SLE. De fleste andre land i verden (utenfor Skandinavia) har et mer fragmentert helsevesen, med mye privat drift, noe som gjør det umulig å finne alle med SLE i et område. De kan derfor ikke samle en «populasjons-basert» gruppe med SLE pasienter. De populasjonsbaserte SLE studiene som foreligger i dag er enten små (under 200-300), har hatt problemer med å finne medisinske opplysninger i journalen eller har ikke verifisert diagnosen. Norge er dermed i en unik posisjon for epidemiologisk forskning på SLE. Vi ønsker derfor å gjøre epidemiologisk forskning i stor skala og av høy kvalitet ved å samle alle SLE pasienter i helse Sør-Øst. Befolkningsgrunnlaget på 2,7 millioner innbyggere i helse Sør-Øst vil gi verdens største populasjonsbaserte SLE kohort på over 2000 pasienter og over 1000 som får sin SLE mellom 1999 og 2017. Fordelen med å gjennomføre en studie av SLE forekomst i denne regionen, er at det er mange nok pasienter til å se hele sykdomspekteret av SLE, samt også å undersøke de mer sjeldne manifestasjonene ved SLE. I tillegg er det en del etnisk variasjon i området som gjør det mulig å sammenligne forekomst og prognose i forskjellige etniske grupper. Populasjonen vil beskrives ut ifra kjønn, alder, etnisitet, sykdommens alvorlighetsgrad samt fylke. Størrelsen og komplettheten av SLE pasienter vil gjøre det mulig å finne ut hvordan det virkelig går med SLE pasienter over tid, både for de med mild sykdom og de med alvorlig sykdom.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Bakgrunnen for at vi ønsket å gjennomføre denne studien var de erfaringene som ble gjort med å samle en populasjonsbasert kohort av Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) i Oslo i 2008. Prosjektet viste at alle SLE -pasienter oppsøker offentlige sykehus tidlig i sykdomsforløpet, noe som muliggjør epidemiologisk forskning i stor skala og av høy kvalitet. Videre oppdaget man at det er nødvendig å gjennomgå den medisinske journalen, da noen som ble kodet med SLE- diagnosen i sykehusregisteret faktisk ikke hadde SLE. Siden det er utfordrende å samle alle med SLE i ett område, er de fleste studiene gjort på store spesialiserte sykehus. Derfor er det vi vet om prognostiske utfall ved SLE mest sannsynlig basert på et utvalg av de sykeste pasientene. Målet med denne studien var å gi solid vitenskapelig kunnskap om forekomst og symptomer på SLE fra 1999 til nå, samt å identifisere faktorer i begynnelsen av sykdommen som var assosiert med sykdomsforløpet. NorSLE er et samarbeidsprosjekt på tvers av alle revmatologiske avdelinger i hele helse Sør-Øst som utgår fra Revmatologisk forskningsgruppe ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Det er en populasjonsbasert longitudinell studie. Metoden vi brukte var å først identifiserte SLE pasienter fra sykehusene og privatpraktiserende revmatologers administrative koderegister. Deretter gikk studielegen gjennom journal for å sjekke om diagnosen var riktig.

Gjennomføring

Prosjektet har blitt forsinket i forhold til den opprinnelige planen, men prosjektplanen er fulgt i henhold til planlagte målsettinger og publikasjoner. Vår søkerorganisasjon, Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S), har er sterkt engasjert i forskning på kjønnsforskjeller i helse, spesielt kroniske sykdommer som rammer kvinner hvor det er store kunnskapshull. SLE er en av de mest alvorlige revmatologiske sykdommene og har den høyeste kvinneandelen. NorSLE har derfor solid forankring hos søker-organisasjonen. Vi har gjort separate analyser for kvinner og menn i alle artiklene og diskutert forskjellene mellom kjønnene. Vi har også hatt en muntlig presentasjon om kjønnsforskjeller i forekomsten av Lupus på «the Lancet Summet; Sex and gender in rheumatology 2022»

Resultater og virkninger

Vi identifiserte 3488 personer i Helse Sør-Øst med SLE-diagnose fra 1999 til 2017. Imidlertid viste det seg at 53% (1859) av disse var feildiagnostisert. Eldre ble ofte feildiagnostisert som SLE. Dette indikerer begrensninger ved administrative koderegistre for SLE-forskning, spesielt utenfor de yngste aldersgruppene. Høyeste insidens var 4,3 per 100 000 nye tilfeller per år blant kvinner 20-29 år. For menn var nye tilfeller per år jevnt fordelt rundt 0,5 per 100 000 på ulike aldersgrupper. Studien avdekket en nedgang i SLE-tilfeller fra 1999 til 2017, særlig blant kvinner 50-59 år. Menn viste også en tendens til færre tilfeller. Vi knyttet denne nedgangen til reduksjon i østrogenbruk i overgangsalderen og røyking i Norge, da tidligere studier antydet at disse faktorene øker SLE-risiko. NorSLE-studien viste økt dødelighet blant SLE-pasienter sammenlignet med befolkningen, likt for kvinner og menn. Analysen av alle med SLE viser at de som fikk SLE i ung alder hadde syv ganger høyere dødelighet enn resten av befolkningen, dobbelt så mye som type 1 diabetes i barneårene. Resultatene vil nå ut gjennom publikasjon, tweet, foredrag og blogg.