Hypnose i kognitiv rehabilitering

I samarbeid med


Søknadssammendrag

Hvert år får cirka 25 000 nordmenn ervervet hjerneskade (Acquired Brain Injury – ABI). Nedsatt arbeidshukommelse (AH) er vanlig etter ABI, uavhengig av skadens lokalisering og alvorlighetsgrad. AH er en overordnet kognitiv kapasitet som bidrar til midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon og som påvirker en rekke dagligdagse aktiviteter. AH har betydning for effekt av rehabilitering, samfunnsdeltagelse og arbeidsliv etter ABI. Tidligere forskning på rehabilitering av AH-vansker har vist beskjedne behandlingseffekter og lav overføringsverdi til hverdagsfungering. Behovet for effektive rehabiliteringsmetoder som fører til relevant bedring i pasientenes hverdagsliv er derfor stort. Det er godt dokumentert at hypnose er trygg og effektiv behandling ved flere kliniske tilstander. I en nylig artikkel Legeforeningens tidsskrift (https://tidsskriftet.no/2021/04/kronikk/klinisk-hypnose-en-revitalisering-av-legekunsten ) argumenterer sentrale fagpersoner for at hypnose bør inngå som behandlingstilbud til en rekke pasientgrupper. I kognitiv rehabilitering er hypnose imidlertid praktisk talt uutforsket. Et lovende unntak er en studie av Lindeløv og kolleger fra 2017 der man ved hjelp av hypnose bedret AH hos personer med ABI. Intervensjonen inkluderte 4 timers hypnotisk behandling der målet var å reetablere AH-kapasiteten de hadde før skaden. Deltakerne i intervensjonsgruppen presterte betydelig bedre på tester av AH enn de som ikke fikk klinisk hypnose. Funnene er lovende, men det er behov for replikasjon i andre forskningsgrupper, generalisering til hverdagsfunksjon må utforskes og det er behov for å forstå de underliggende virkningsmekanismene som gjør at hypnose har potensiale til å påvirke AH. Det overordnede målet med denne studien er å bedre AH og hverdagsfungering hos personer med ABI. Deltakerne vil undersøkes med et bredere kognitivt testbatteri enn det Lindeløv og kolleger benyttet, inkludert informasjon fra pårørende, egenrapporterte mål på AH, aktivitet og deltakelse, mental helse og livskvalitet. Videre vil det utforskes om endret mestringstro etter hypnose er forbundet med bedret AH. Målgruppen for studien er personer med ABI som rekrutteres fra Sunnaas sykehus HF. Studien vil være randomisert og kontrollert, med tre grupper: 1) Intervensjonsgruppe som mottar målrettet hypnose for å bedre AH, 2) Aktiv kontrollgruppe som mottar mindfulness-lignende øvelser og 3) Passiv kontrollgruppe uten behandling. Deltakerne vil undersøkes før og rett etter intervensjonsperioden der de får ukentlig hypnose i 4 uker, samt 6 mnd. etter for å undersøke langtidseffekt. Dette er den første studien som undersøker bruk av hypnose i kognitiv rehabilitering i Norge. Intervensjonen er manualbasert, kort og gjøres poliklinisk, og derfor lite kostnadskrevende. Gitt positive funn, vil studien kunne resultere i bruk av hypnose som supplement til eksisterende behandling, og dermed bidra til mer effektiv behandling for et vanlig og alvorlig symptom etter ABI.

Søknadssammendrag

Hvert år får cirka 25 000 nordmenn ervervet hjerneskade (Acquired Brain Injury – ABI). Nedsatt arbeidshukommelse (AH) er vanlig etter ABI, uavhengig av skadens lokalisering og alvorlighetsgrad. AH er en overordnet kognitiv kapasitet som bidrar til midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon og som påvirker en rekke dagligdagse aktiviteter. AH har betydning for effekt av rehabilitering, samfunnsdeltagelse og arbeidsliv etter ABI. Tidligere forskning på rehabilitering av AH-vansker har vist beskjedne behandlingseffekter og lav overføringsverdi til hverdagsfungering. Behovet for effektive rehabiliteringsmetoder som fører til relevant bedring i pasientenes hverdagsliv er derfor stort. Det er godt dokumentert at hypnose er trygg og effektiv behandling ved flere kliniske tilstander. I en nylig artikkel Legeforeningens tidsskrift (https://tidsskriftet.no/2021/04/kronikk/klinisk-hypnose-en-revitalisering-av-legekunsten ) argumenterer sentrale fagpersoner for at hypnose bør inngå som behandlingstilbud til en rekke pasientgrupper. I kognitiv rehabilitering er hypnose imidlertid praktisk talt uutforsket. Et lovende unntak er en studie av Lindeløv og kolleger fra 2017 der man ved hjelp av hypnose bedret AH hos personer med ABI. Intervensjonen inkluderte 4 timers hypnotisk behandling der målet var å reetablere AH-kapasiteten de hadde før skaden. Deltakerne i intervensjonsgruppen presterte betydelig bedre på tester av AH enn de som ikke fikk klinisk hypnose. Funnene er lovende, men det er behov for replikasjon i andre forskningsgrupper, generalisering til hverdagsfunksjon må utforskes og det er behov for å forstå de underliggende virkningsmekanismene som gjør at hypnose har potensiale til å påvirke AH. Det overordnede målet med denne studien er å bedre AH og hverdagsfungering hos personer med ABI. Deltakerne vil undersøkes med et bredere kognitivt testbatteri enn det Lindeløv og kolleger benyttet, inkludert informasjon fra pårørende, egenrapporterte mål på AH, aktivitet og deltakelse, mental helse og livskvalitet. Videre vil det utforskes om endret mestringstro etter hypnose er forbundet med bedret AH. Målgruppen for studien er personer med ABI som rekrutteres fra Sunnaas sykehus HF. Studien vil være randomisert og kontrollert, med tre grupper: 1) Intervensjonsgruppe som mottar målrettet hypnose for å bedre AH, 2) Aktiv kontrollgruppe som mottar mindfulness-lignende øvelser og 3) Passiv kontrollgruppe uten behandling. Deltakerne vil undersøkes før og rett etter intervensjonsperioden der de får ukentlig hypnose i 4 uker, samt 6 mnd. etter for å undersøke langtidseffekt. Dette er den første studien som undersøker bruk av hypnose i kognitiv rehabilitering i Norge. Intervensjonen er manualbasert, kort og gjøres poliklinisk, og derfor lite kostnadskrevende. Gitt positive funn, vil studien kunne resultere i bruk av hypnose som supplement til eksisterende behandling, og dermed bidra til mer effektiv behandling for et vanlig og alvorlig symptom etter ABI.

Prosjektleder/forsker

Line Sophie Eide

Detaljer
Program
Forskning (2021)
Prosjektnavn
Hypnose i kognitiv rehabilitering
Organisasjon
Norsk Forening For Slagrammede
Org.ledd
Sunnaas sykehus HF, Forskning
Beløp Bevilget
2022: kr 781 000, 2023: kr 781 000, 2024: kr 781 000
Startdato
01.01.2022
Sluttdato
31.12.2024