– Svekket arbeidsminne er et veldig vanlig problem etter hjerneskade
Stipendiat Line Sophie Eides mål er å teste ut om klinisk hypnose kan bedre arbeidsminnet.
Navn: Line Sophie Eide
Alder: 43 år
Stilling: Nevropsykolog/ stipendiat
Arbeidssted: Sunnaas sykehus
Bakgrunn: Nevropsykolog, fordypning i klinisk hypnose
Vi mangler foreløpig behandling for nedsatt arbeidshukommelse som både virker og som har betydning for hverdagsfunksjon
Line Sophie Eide, stipendiat
– Formålet med studien er å benytte klinisk hypnose til å bedre arbeidshukommelse og hvedagsfungering hos pasienter med hjerneskade.
– Klinisk hypnose er en trygg og effektiv behandling ved flere kliniske tilstander, men nærmest uutforsket i kognitiv rehabilitering.
– Studien vil se om det er mulig å replisere lovende funn av Lindeløv et al (2017) der klinisk hypnose bedret arbeidshukommelse hos pasienter med ervervet hjerneskade, undersøke bedringens relevans i hverdagen, samt utforske om mestringstro kan være relevant for behandlingseffekt.
Klinisk hypnose
- Klinisk hypnose – eller hypnoterapi – er en relasjonell prosess hvor hypnoseferdigheter benyttes i behandling av medisinske eller psykologiske tilstander.
- Målet er å redusere symptomer og øke pasientens opplevelse av mestring og kontroll.
Hvorfor er dette viktig?
– Nedsatt arbeidshukommelse er vanlig etter ervervet hjerneskade og påvirker rehabiliteringseffekt på andre funksjonsområder, samfunnsdeltagelse og arbeidsliv etter skaden. Dagens rehabilitering av nedsatt arbeidsminne har vist lav overføringsverdi, så behovet for effektive metoder er stort. Dersom studien viser behandlingseffekt for nedsatt arbeidshukommelse vil det ha implikasjoner for bruk av hypnose som supplement til eksisterende behandling.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi ønsker å finne ut om klinisk hypnose bedrer arbeidshukommelse hos pasienter med ervervet hjerneskade, og viktigst, om bedringen er relevant i pasientenes hverdag.
– Videre ønsker vi å utforske underliggende behandlingsmekanismer og se om mestringstro (self-efficacy) er assosiert med bedring av arbeidshukommelse etter hypnose.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Pasienter med ervervet hjerneskade og nedsatt arbeidshukommelse rekrutteres fra Sunnaas sykehus. Studien er randomisert og kontrollert og består av tre grupper; en intervensjonsgruppe som mottar hypnose for å bedre arbeidshukommelse, en aktiv kontrollgruppe som mottar mindfulness-lignende øvelser, og en passiv kontrollgruppe uten behandling. Deltakerne vil undersøkes før og rett etter intervensjonsperioden, samt 6 måneder etter for å undersøke langtidseffekt. Målet er å fullføre behandlingsperioden og datainnsamlingsperiode i løpet av 2023.
Hva er deres hypotese?
– Hypotesen er at klinisk hypnose bedrer arbeidshukommelse etter ervervet hjerneskade, og at behandlingseffekten er relevant for pasientenes hverdag, psykiske helse og livskvalitet.
– Vi forventer å finne at mestringstro har betydning for bedret arbeidshukommelse hos hjerneskadepasienter etter klinisk hypnose.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Prosjektet er forankret i Forskningsavdelingen ved Sunnaas Sykehus, vi samarbeider med Psykologisk Institutt ved UIO, Norsk Forening for Klinisk Evidensbasert Hypnose samt hovedforfatter på den danske orginalartikkelen som repliseres, Jonas K Lindeløv.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– I tillegg til Norsk Forening for Slagrammede er to brukerkonsulenter tilknyttet prosjektet. Brukerkonsulentene bidrar til aktuelle problemstillinger, prosjektbeskrivelser, samtykkeskjemaer og informasjonsmateriell samt presentasjon av resultater i relevante nasjonale fora for brukere og deres pårørende. En brukerkonsulent er også med i forskningsgruppen og skal delta på forskningsmøter og være medforfatter i minst én av artiklene.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Dette er den første studien som undersøker bruk av hypnose i kognitiv rehabilitering i Norge. Intervensjonen er kostnadseffektiv da den er manualbasert, kortfattet og gjøres poliklinisk. Behandlingen vil potensielt kunne ha nytteverdi for andre pasientgrupper der kognitive vansker er fremtredende, for eksempel personer med vedvarende plager etter milde hodeskader og andre nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, multippel sklerose, cerebral parese med mer.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Hvert år får cirka 25 000 nordmenn ervervet hjerneskade (Acquired Brain Injury – ABI). Nedsatt arbeidshukommelse (AH) er vanlig etter ABI, uavhengig av skadens lokalisering og alvorlighetsgrad. AH er en overordnet kognitiv kapasitet som bidrar til midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon og som påvirker en rekke dagligdagse aktiviteter. AH har betydning for effekt av rehabilitering, samfunnsdeltagelse og arbeidsliv etter ABI. Tidligere forskning på rehabilitering av AH-vansker har vist beskjedne behandlingseffekter og lav overføringsverdi til hverdagsfungering. Behovet for effektive rehabiliteringsmetoder som fører til relevant bedring i pasientenes hverdagsliv er derfor stort. Det er godt dokumentert at hypnose er trygg og effektiv behandling ved flere kliniske tilstander. I en nylig artikkel Legeforeningens tidsskrift (https://tidsskriftet.no/2021/04/kronikk/klinisk-hypnose-en-revitalisering-av-legekunsten ) argumenterer sentrale fagpersoner for at hypnose bør inngå som behandlingstilbud til en rekke pasientgrupper. I kognitiv rehabilitering er hypnose imidlertid praktisk talt uutforsket. Et lovende unntak er en studie av Lindeløv og kolleger fra 2017 der man ved hjelp av hypnose bedret AH hos personer med ABI. Intervensjonen inkluderte 4 timers hypnotisk behandling der målet var å reetablere AH-kapasiteten de hadde før skaden. Deltakerne i intervensjonsgruppen presterte betydelig bedre på tester av AH enn de som ikke fikk klinisk hypnose. Funnene er lovende, men det er behov for replikasjon i andre forskningsgrupper, generalisering til hverdagsfunksjon må utforskes og det er behov for å forstå de underliggende virkningsmekanismene som gjør at hypnose har potensiale til å påvirke AH. Det overordnede målet med denne studien er å bedre AH og hverdagsfungering hos personer med ABI. Deltakerne vil undersøkes med et bredere kognitivt testbatteri enn det Lindeløv og kolleger benyttet, inkludert informasjon fra pårørende, egenrapporterte mål på AH, aktivitet og deltakelse, mental helse og livskvalitet. Videre vil det utforskes om endret mestringstro etter hypnose er forbundet med bedret AH. Målgruppen for studien er personer med ABI som rekrutteres fra Sunnaas sykehus HF. Studien vil være randomisert og kontrollert, med tre grupper: 1) Intervensjonsgruppe som mottar målrettet hypnose for å bedre AH, 2) Aktiv kontrollgruppe som mottar mindfulness-lignende øvelser og 3) Passiv kontrollgruppe uten behandling. Deltakerne vil undersøkes før og rett etter intervensjonsperioden der de får ukentlig hypnose i 4 uker, samt 6 mnd. etter for å undersøke langtidseffekt. Dette er den første studien som undersøker bruk av hypnose i kognitiv rehabilitering i Norge. Intervensjonen er manualbasert, kort og gjøres poliklinisk, og derfor lite kostnadskrevende. Gitt positive funn, vil studien kunne resultere i bruk av hypnose som supplement til eksisterende behandling, og dermed bidra til mer effektiv behandling for et vanlig og alvorlig symptom etter ABI.