Identitet, mestring, kompetanse

Bakgrunn for prosjektet: Forskning viser at uhindret kommunikasjons er nødvendig i utvikling av mennesker som person og sosialt vesen. Et hørselstap medfører et kommunikasjonshinder som i større eller mindre grad kan ha konsekvenser for kommunikasjon og samspill med andre mennesker. Ungdomstida er en tid som kan være vanskelig for alle, mange sliter med ensomhet og isolasjon. Ikke sjelden er de med nedsatt hørsel de eneste med denne funksjonsnedsettelsen i barne- og ungdomsalder på sitt hjemsted. Videre kan det være vanskelig å bli akseptert i ungdomsmiljøet på grunn av kommunikasjonsvanskene.

 

Mål: Målgruppen for prosjektet har vært ungdom med hørselstap i ordinær skole i Nord- og Sør-Trøndelag, alderssammensetningen har vært 13-16 år. Totalt 20 ungdommer.

 

Gjennom prosjektet ønsket vi å lage en felles møteplass/arena hvor ungdom med hørselstap fra Sør- og Nord-Trøndelag kunne utvikle sosiale relasjoner og bli kjent. Fokus var rettet mot ulike tema som vektla opplevelse av mestring, kommunikasjonsferdigheter, identitet og selvbilde og sosiale ferdigheter/kompetanse og hvor aktivitetene i helgesamlingene ble knyttet opp mot disse temaene.

 

Prosjektet hadde følgende to hovedmål:

 

1.      Bidra til at hørselshemmet ungdom som er elever i ordinær skole mestrer sosialt samspill og de sosiale utfordringer de møter, slik at de opplever å være inkludert i ungdomsgruppa og får de samme erfaringer som andre på samme alder gjennom deltakelse på ulike arenaer.

 

Delmål for den enkelte deltaker vil være å:

• oppleve mestring i forhold til egen funksjonshemming
• øke sosial mestringskompetanse
• styrke selvbildet
• øke trygghetsfølelsen

 

2.      Finne ut hvor egnet problembasert læring er som utviklingsredskap for hovedmål 1.

 

Målet med prosjektet har vært å gjøre ungdomstiden lettere for denne gruppen, gjennom vektlegging av mestring, identitet og utvikling av sosial kompetanse. Det var også et mål at ungdommene skulle utvikle en positiv identitet og god mestringsfølelse til sitt eget hørselstap. Dette ble fremmet gjennom å støtte ungdommene til selv å knytte kontakter med andre hørselshemmede ungdommer, slik at de kunne utvikle et sosialt nettverk med andre i samme situasjon.

 

Organisering: Prosjektet bestod av fire prosjektmedarbeidere og en prosjektleder, disse stod for planlegging og gjennomføring av helgesamlingene. To i prosjektgruppen hadde hørselstap. I tillegg til prosjektgruppen var det nedsatt en styringsgruppe som besto av en representant fra STFH og en representant fra NTFH og en representant fra HLFU avdeling Sør-Trøndelag, prosjektleder og avdelingsleder ved avdeling for utadrettede tjenester (AUT) ved Møller kompetansesenter. Bjørn Bakken (avdelingsleder for AUT) ved Møller kompetansesenter var leder for styringsgruppen.

 

Metode: Med utgangspunkt i hovedmålsetting 1 var det også et ønske å prøve ut metoden, problembasert læring (PBL) (hovedmålsetting 2). Metoden tok sikte på å aktivt involvere deltakerne i aktuelle problemstillinger, samt å se på deres evne til å håndtere disse. Dette stilte store krav til egenrefleksjon, ansvarliggjøring og engasjement hos den enkelte deltaker. Det ble viktig at ungdommene fikk et eierforhold til prosessen, for at de skulle få en positiv utvikling.

 

Dette ga oss muligheter til å oppnå hovedmål 1 som retter seg mot den enkelte brukers utvikling. Gjennom aktiv deltagelse og involvering i de ulike tema/ aktivitetene ga dette oss også muligheten til å oppnå hovedmål 2, som rettet seg mot om problembasert læring (PBL) var et egnet utviklingsredskap for denne målgruppen.

 

Problembasert læring er utvikling av innsikt, ferdigheter og handlingsberedskap når det gjelder bl.a; gruppeprosesser og utvikling av disse, kommunikasjon, forståelse av egen og andres atferd, evne til å kunne planlegge og foreta felles beslutninger, evne til å kunne gi og ta i mot tilbakemeldinger.

 

PBL er en aktiv prosess som har ulike uttrykksformer avhengig av hvilken sammenheng og type problem som er aktuell.

 

Gjennomføring/Resultatvurdering: Prosjektet gjennomførte åtte helgesamlinger (fredag-søndag) for ungdommene, i perioden høsten 2003 til våren 2005. Helgesamlingene ble lagt til ulike steder i Sør og Nord-Trøndelag. Helgesamlingene hadde fokus på spesielle temaer og hvor aktivitetene var knyttet opp mot disse temaene. For eksempel jobbet vi med mestringsfølelse som tema. Brukermedvirkning har vært vesentlig i prosjektet. Ungdommene var delaktig i utformingen av og gjennomføringen av helgesamlingene.

 

Ungdommene anvendte evalueringsskjema etter hver helgesamling, hvor de fikk de muligheten til å komme med nye innspill og ideer til tema og framdrift av prosjektet. Prosjektgruppen hadde egne evalueringsmøter i etterkant av hver helgesamling i tillegg til planleggingsmøter for neste helgesamling. I tillegg gjennomførte prosjektet en intervjurunde med hver enkelt deltaker.

 

Oppsummering/Konklusjon: Gjennomføringen og avviklingen av samlingene var oversiktelige og effektive, ungdommene følte at de hadde innflytelse og medvirket aktivt i utformingen av prosjektet. Prosjektgruppen var opptatt av at dette skulle være ungdommenes prosjekt og ikke vårt, dette lyktes vi godt med! Måten prosjektet ble gjennomført på ga muligheten til å nå våre oppsatte mål. Målet for prosjektet er nådd.

 

Prosjektet ble avsluttet våren 2005.