Informasjon om organdonasjon

Det er i Norge mangel på organer for transplantasjoner. De siste 5 år har ventelistene økt med mer enn 50%. Hver fjerde som venter på et hjerte og/eller lunger dør i køen.  

Etter norsk lov er det i praksis alltid de pårørende som må gi tillatelse til donasjon av organer fra avdøde personer, når dette er aktuelt. Ca. 30-35% av pårørende som blir spurt som slik tillatelse svarer nei. Dette skyldes hovedsakelig at pårørende ikke er kjent med hva donasjon innebærer og/eller ikke kjenner holdningen til dette hos den som er gått bort. Å øke allmennhetens kunnskap om organdonasjon  er derfor et viktig virkemiddel for å bedre tilgangen på organer.

I motsetning til andre land har det fra helsemyndighetene i Norge ikke blitt  utgitt  noen form for informasjonsmateriell om temaet. Dette var bakgrunnen for at fire pasientorganisasjoner i 1997 opprettet Stiftelsen Organdonasjon hvis målsetning først og fremst er å bedrive slik informasjon.

I samarbeid med norske reklamebyråers ”Reklame for Alvor” ble det i 1997 gjennomført en større media kampanje. Med midler fra bl.a. Sosial- og Helsedepartementet utgav vi samme år en brosjyre som er distribuert over hele landet i ca. 1.2 mill. eks., bl.a. til  alle landets sykehus, blodgiversentraler, apoteker og alle landets allmenn praktiserende leger. 

Som et ledd i vårt videre arbeid og takket være en bevilgning på 860.000 kroner fra Helse og Rehabilitering, produserte vi i 1999 en videofilm (27 min), samt  en lærerveiledning og et elevhefte for bruk i avgangsklassene i videregående skoler og høgskoler. Våren 2000 ble ca. 800 kopier distribuert.      

Denne målgruppen ble valgt fordi unge mennesker i dag har en mer åpen holdning til et tema som lenge  har vært til dels tabubelagt, men også fordi de representerer morgendagens samfunn. Opplegget har blitt godt mottatt. Tilbakemeldinger fra skoler som har tatt opplegget i bruk er gjenomgående svært positivt og gir oss mye ros for tiltaket. Noen skoler rapporterer dessverre at på grunn av mangel  på tid har de vanskelig for å innpasse opplegget i sine undervisningsplaner. Vårt håp er likevel at etter hvert skal dette opplegget få en fast plass i skolenes undervisningsopplegg hvor det lett kan innpasses i flere tema som for eksempel etiske og holdningskapende fag.  

Men informasjon om dette temaet er ikke en engangs sak, men en kontinuerlig prosess som må fortsettes på ubestemt tid men varierende virkemidler. Det er vårt håp at over tid skal det bli naturlig for oss alle at når vi ikke lenger har bruk for våre organer selv, så gir vi de bort hvis det kan redde andres liv.