Internett for de minste

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Små barn blir idag plassert rett på digitale plattformer uten tilstrekkelig opplæring. I Helsedirektoratets aktivitetsråd for barn, beskrives overdreven skjermbruk som en årsak til økning i psykiske helseproblemer som depresjon, konsentrasjonsvansker og digital avhengighet blant barn og unge. Ved å plassere små barn rett på nett, uten grunnopplæring, overlater man digitaldannelsen til teknologiprodusentene. LAV BEVISSTHET: Undersøkelser (ref. pkt 3.1.1) viser at få barn i småskolen vet hva internett er eller hvordan det er tilstede i livene våre. I dag legges mye ressurser i nettvettopplæring hvor man lærer å løse problemer som har oppstått. Hvis man skal tenke fremover, bør man satse mer på å lære opp barn i hvordan “det digitale” virker og påvirker livene våre. Den digitale infrastrukturen kan sammenlignes med andre vitale samfunnsstrukturer som f.eks. trafikk, og en grunnleggende forståelse bør komme tidlig. MÅLSETNINGER 1. Gi barn en grunnleggende forståelse av hvordan internett virker og er tilstede i hverdagen vår. 2. SKAPE FELLES FORSTÅELSE MELLOM BARN OG FORELDRE Mange foreldre sliter med å forstå og forklare digitale problemstillinger. 3. DIGITAL KOMPETANSE UTEN SKJERM Visuelle oversikter på papir gjør det lett å lære sammen uten skjerm.

Aktivitet/tiltak/metode

TILTAK: Myldrehefte for barn og foreldre MÅLGRUPPE: Barn fra ca 5 – 7 år (og deres foreldre) Barnehage – småskole. Fra barn kommer i kontakt med internett, men før de har sin egen mobil. BESKRIVELSE: Idéen er å lage et illustrert hefte som forklarer de minste på enkel og humoristisk måte hvordan internett fungerer, og om hva folk bruker det til. Internett er en kompleks tematikk det er lettere å lære om utenfor skjermen. Heftet vil fremstå som en barnebok og produseres i farger. Ved å bruke humoristiske illustrasjoner og fantasi kombinert med fakta oppnår man god kommunikasjon med målgruppen. Heftet vil ta for seg en dag i en families liv og bestå av oppslag som viser hverdagssituasjoner, tydeliggjør digitale strukturer og hva folk bruker dem til. OM INNHOLDET I HEFTET: – Et lete og finne/myldrehefte: En verden der man lager sine egne historier. Eks. Richard Scarrys “Travelby – Hva gjør folk hele dagen?” Anna Fiske – Hallo serien: “Hallo byen”. – TEMA: Hvordan virker internett? Hva gjør folk på internett (hele dagen)? – Følge noe/noen gjennom en dag: Hvor møter vi nettet og hva bruker vi det til? – Hvem er med? En familie: mamma, pappa, storesøster, lillebror. + Div bifigurer: bestemor, bestefar, en hund, venner, lærer etc. – Hvordan henger internettverden sammen? Vise hvordan dagligdagse usynlige strukturer fungerer: Følge kommunikasjon, sosiale medier, spille sammen med andre, nyheter, vær, e-post, kjøpe billett. osv. – Bevisstgjøring: Vise apper som «maser», spill som «frister». – Internett i funfacts: Størrelser, tall. Eks. Dette skjer på internett i løpet av 1 sekund. – Form: Enkle og morsomme tegninger som er tilpasset målgruppen. BRUK: Heftet vil kunne brukes av barnehager og småskole til grunnleggende opplæring. Heftet vil kunne deles ut gratis f.eks på helsestasjoner. MÅLOPPNÅELSE: – Kvalitativ undersøkelse hos målgruppen i forkant og underveis. UTFORDRINGER: – Finne en god balanse mellom humor og fakta. Løses ved testing på målgruppen.

Antall deltakere

2300

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

– Å forstå hvordan internett virker i hverdagen vår, er like viktig som å forstå andre vitale samfunnsstrukturer. Vi bruker mye ressurser på å lære små barn å bli gode trafikanter i den virkelige verden. Det skjer via barnebøker, faktaformidling og opplæring. I dag finnes det ingen lignende opplæring rundt den digitale infrastrukturen. «Internett for de minste»- heftet er ment som ett bidrag til dette opplysningsarbeidet. Tidlig kunnskap vil kunne virke forebyggende på flere måter: -STYRKE BARNS DIGITALE BEVISSTHET TIDLIG, ØKER LIVSKVALITET OG MESTRING. En forståelse for hvordan det digitale er tilstede i hverdagen vår, synliggjør «mekanikk» som kan skape problemer senere. (Eks. Hvis man tidlig lærer at apper «maser» og «frister», er det lettere å skjønne hvorfor man ikke klarer å legge dem fra seg.) -FELLES FORSTÅELSE BARN OG FORELDRE. Ved å skape en felles forståelse, før man «slippes løs» på nett, gjør man det enklere å løse problemer sammen senere. Undersøkelser for Personvernkommisjonen (ref. pkt 3.1.1) viser at foreldre og barns felles grunnholdning er avgjørende for en god digital oppvekst. -OPPLÆRING UTEN SKJERM. Mange foreldre ønsker ikke at barna skal sitte på skjerm i tidlig alder, men vil likevel at barna skal lære om digital tematikk. FORDELER MED PAPIR: Det er lettere å forstå komplekse strukturer (eks. internett) forklart på papiroppslag. Det er lettere å vise hvordan digitale medier aktivt «maser» og frister» via et «passivt» medium som papir. Det er lettere å lære sammen med et hefte. (ref. Slik virker det, pkt 3.1.1) -GRUNNLEGGENDE RESSURS MED LANG LEVETID. Det finnes ingen god «slik virker internett-info» for denne målgruppen idag. Hverken på nett eller i bokform. Ved å lage dette heftet vil man få en grunnleggende ressurs med lang levetid.

Plan for gjennomføring

GJENNOMFØRING OG MILEPÆLER: 1. UTVIKLE GRUNNLEGGENDE KONSEPT, MANUS OG ILLUSTRASJONSTEKNIKK Konsept og manus utvikles i samråd med fagrådgivere. Resultat: ca 3 hefteoppslag klare til testing i dummyformat mot målgruppe. 2. KVALITATIV TESTING AV KONSEPT, MANUS OG ILLUSTRASJONER PÅ MÅLGRUPPE. Ca 3 hefteoppslag blir testet på barnefamilier. Formål: undersøke om budskapet når målgruppen og finne eventuelle forbedringspunkter. Samspill mellom foreldre og barn, samt avstemming mellom humor og fakta er viktige punkter å undersøke her. 3. VIDEREUTVIKLING KONSEPT, MANUS OG ILLUSTRASJONTEKNIKK. Tilbakemeldinger fra kvalitative tester innarbeides og hefte videreutvikles. Til sammen ca 8 hefteoppslag utarbeides og testes mot målgruppe etter behov. Fagrådgivere kommer inn i denne fasen og vurderer produktet før endelig ferdiggjøring. 4. FERDIGGJØRING – PRODUKSJON – DISTRIBUSJON Utarbeidelse av ferdig hefte. Illustrasjoner og design. Fremstilling av trykklar original. Hefte trykkes og distribueres til skoler og barnehager i Hamarregionen, 5. EVALUERING SLUTTPRODUKT Heftet brukertestes ved skoler og barnehager i Hamar og evalueres med en kvalitativ undersøkelse rettet mot både barn og voksne. Innsikter samles i en sluttrapport. OPPGAVER OG ANSVAR: – Manus, illustrasjoner og design: C. G. Falch. – Kvalitative undersøkelser mot målgruppe: C. G. Falch. REFERANSEGRUPPE: – Faglig rådgivning: Finn Myrstad, Thea Grav Rosenberg, Gry Moursund, Kjell Ola Brodal og Kaja Hegg Brukermedvirkning: – Ca. 3 familier med barn i målgruppen. Rekrutteres fra ulike miljøer. – Et utvalg barn og lærere fra barnehager og skoler i Hamarregionen (ca. 40 stk).

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

BAKGRUNN «Internett for de minste» er et barnebok-prosjekt i samarbeid med Redd Barna. Prosjektleder C. G. Falch oppdaget i sitt formidlingsarbeid at få barn i småskolen vet hva internett er eller hvordan det er tilstede i livene våre. Små barn blir idag plassert rett på digitale plattformer uten tilstrekkelig opplæring. I Helsedirektoratets aktivitetsråd for barn, beskrives overdreven skjermbruk som en årsak til økning i psykiske helseproblemer som depresjon, konsentrasjonsvansker og digital avhengighet blant barn og unge. MÅLSETTING: Målsettingen for pilotprosjektet var å utvikle en pilot til en myldre/faktabok om internett. Målgruppe: Barn fra ca 5 – 7 år og deres foreldre Formål: 1. Gi barn en grunnleggende forståelse av hvordan internett virker og er tilstede i hverdagen vår. 2. Skape felles forståelse mellom barn og foreldre. 3. Digital kompetanse uten skjerm: Visuelle oversikter på papir gjør det lett å lære sammen uten skjerm. METODE: Pilotprosjektet har benyttet designtankegangs-metodikk, og har hatt en høy grad av brukermedvirkning. Dette i form av kontinuerlig testing av både enkeltelementer og helhet, på målgruppen (barn, foreldre, barnehagepersonell, lærere). Barn har også vært direkte deltagende i utformingen av bok-piloten.

Gjennomføring

Gjennomføringen har for en stor del gått som planlagt. Planen har blitt justert på to punkter: 1. Tidsbruk designfase. Det har tatt lengre tid enn beregnet å komme frem til en enhetlig design av alle de usynlige nettstrukturene som omgir oss. Her har brukermedvirkning og testing vært avgjørende for å komme frem til et allmengyldig design. 2. Omprioriteringer av prosjektets fase 4: Testing av ferdig pilothefte. Brukermedvirkningsarbeidet viste at det var uhensiktsmessig å teste det ferdige pilotheftet i den skalaen det ble beskrevet i søknaden. (500 eks). Det ble isteden trykket et klassesett på 50 eks, som ble benyttet til testing på både familiegrupper, barnehager og skoler med større geografisk/demografisk spredning (storby, by, bygd) Pilotprosjektet har hatt en høy grad av brukermedvirkning. Dette i form av kontinuerlig testing av både enkeltelementer og helhet, på målgruppen (barn, foreldre, barnehageansatte, lærere). Barn har også vært direkte deltagende i utformingen av bok-piloten. Redd Barna og prosjektleder Kaja Hegg har bred fagkompetanse på området barn og ny teknologi. Samarbeid har fungert bra og bestått av jevnlige oppdateringer med konstruktiv kritikk.

Resultater og virkninger

Det er utviklet en bok-pilot bestående av 13 oppslag. Konseptet har blitt testet på målgruppen (barn ca. 5-7år, foreldre, barnehageansatte, lærere). Bokens konsept kommuniserer godt med målgruppen: Foreldre: Positiv læringsmetode som gir trygghet. En papirbok egner seg til denne tematikken. Foreldre oppgir at de selv har blitt bevisstgjort. Barnehageansatte: Trekker frem at boken gir dialogfellesskap rundt viktig tema. Skoleadmin/lærere: Ser potensiale for å bruke boken i undervisning. Forankret i fagmiljøene: Representanter fra Forbrukerrådet, Medietilsynet og barneskoleadmin, sitter i prosjektets referansegruppe. De har fulgt arbeidet og kommet med konstruktiv kritikk. Resultatene viser at idéen fungerer, men trenger å justeres før det foreligger et publiserbart produkt. Det betyr at man i prosjektets neste fase kan konsentrere seg om mer dyptgående brukertesting, og finne riktige samarbeidspartnere for å få boken publisert på nasjonalt nivå. NESTE PROSJEKTFASE: – Gjennomføre innsikter fra pilotfasen. – Utarbeide forbedret prototype. – Teste ny prototype på målgruppen. – Finne samarbeidspartnere på nasjonalt nivå. – Publisere boken til alle barnehager/barneskoler i Norge.