– Jeg vil jo ikke sitte hjemme og stirre i veggen

– Forrige uke lærte vi om byråd og bystyre, forteller prosjektleder Elin Prestesæter på Engelsborg ressurssenter på Grünerløkka i Oslo.

Hun leder prosjektet Velkommen inn, i regi av Kirkens Bymisjon.

Prosjektet er like enkelt som det er genialt: Her møtes kvinner med innvandrerbakgrunn, som er litt opp i årene, for å lære seg bedre norsk, og for å ha det hyggelig sammen.

Lærer norsk

Da Stiftelsen Dam er på besøk har også frivillighetsbyråd i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap) tatt turen til Engelsborg for å lære mer om prosjektet.

– Så nå vet vi at du er én byråd, som sitter i et byråd, forteller Azra K., som er fast deltaker på tirsdager.

Antakeligvis mer enn hva den jevne osloborger vet, men det er altså slik kvinnene i Velkommen inn lærer norsk – først leser de om aktuelle temaer eller hendelser, og så diskuterer de dem når de møtes.

Den siste tiden har de blant annet lært mer om påske, om 1. mai og altså om forvaltningen i Oslo kommune.

– Mange av disse kvinnene forteller at de har begynt å glemme norsken sin etter at de ble pensjonister, forteller Prestesæter.

To ulike nivåer

Språktreningen er tilrettelagt på to ulike nivåer. Lesegruppen er for dem som leser norsk tekst på et par sider, med tilhørende spørsmål, og «kjøkkengruppen» for dem som ikke leser lange tekster, men som øver på norsk kombinert med å lage mat.

Matlagingen er da brukt som en kjent arena hvor praktiseringen av norsk flettes inn i aktiviteten.

– Damene velger selv hvilken gruppe de vil være med i, og læreviljen er stor, forteller Elin, og legger til:

– Bonus er at alle spiser sammen til slutt!

Har bodd mange år i Norge

De fleste kvinnene i prosjektet har bodd i Norge i mange år. De har både født og oppdratt barn her, og mange av dem har vært i jobb. Men etter at de ble pensjonister har mange mistet både nettverk og språkferdigheter.

– Selv om vi ønsker at terskelen skal være lav for å komme til oss, så opplever vi jo at den likevel er høy for mange i denne gruppen, forteller Prestesæter.

Hun er sosionom, og har i lang tid jobbet med blant annet oppsøkende arbeid blant hjemmeboende eldre. Det innebærer at sosionomene inviterer seg selv hjem til en uformell prat hos eldre i bydelen, for å kartlegge behov og invitere til alt fra fysisk aktivitet og helsehjelp, til sosialt samvær på ressurssenteret.

Flere aktiviteter

Da Velkommen inn ble startet i 2016 var det for å inkludere også innvandrerkvinner i tilbudet på senteret. Aller først ble det rekruttert en språklærer, før man inviterte kvinnene til senteret. Og det gikk ikke lang tid før det var livlig prat og mye matlaging på Engelsborg på tirsdag ettermiddag.

– Det var mannen min som fortalte meg om dette tilbudet, forteller Azra K.

Og tilbudet ga mersmak. Azra K. og flere av de andre kvinnene er nå i full vigør også på andre aktiviteter.

– Ja, nå trener jeg to ganger i uken her. Og så pleier jeg også å gå på eldresenteret på Bjerke, forteller hun, og legger til:

– Hva skal jeg ellers gjøre? Jeg vil jo ikke sitte hjemme og stirre i veggen, sier hun, og ler hjertelig.

Vil fortsette

På møtene foregår all kommunikasjon på norsk, og målet er også at kvinnene skal ta i bruk de andre aktivitetene på Engelsborg. Flere har begynt å trene, og kvinnene gjorde fikk god respons på matlagingen på et fellestreff for alle brukerne.

– Det var lang kø ved matboden da, ja, forteller Prestesæter.

Velkommen inn er et toårig prosjekt, men allerede nå er det altså en stor suksess. På Engelsborg har de allerede bestemt at prosjektet må bli et varig tilbud, og de håper også at de kan inspirere andre til å gjøre liknende aktiviteter.

– Per nå har vi jo egentlig ikke midler til det, men vi må bare fortsette, sier Prestesæter.

---

Sluttrapport

Bakgrunn

Ulike rapporter viser til at norskundervisning for eldre minoritetsspråklige kvinner styrker mestringsevnen i hverdagen og at der er behov for møteplasser utenfor hjem og familie. (Moen 2009, Ingebretsen 2015/ 2017) NOVA rapporten «Omsorg for eldre innvandrere» beskriver eldresentrene som en viktig arena for forebyggende arbeid. Her beskrives eldresentrene som et lavterskeltilbud der terskelen allikevel kan oppleves høy for mange eldre innvandrere. Rapporten beskriver videre at språk synes å være barrierer for at ulike grupper kan delta sammen. Dette falt sammen med Engelsborg ressurssenters erfaringer med at minoritetsspråklige eldre var lite representert i brukerbidet. Vi ønsket å tilby opplæring av hverdagsnorsk til minoritetsspråklige eldre kvinner i bydel Grünerløkka og slik bidra til egenmestring gjennom språket. Videre å tilby eldresenteret som en sosial arena i deres nærområde og bidra til at de ble gjort kjent med, og ønsket benytte seg av andre eksisterende tilbud her.

Oppsummering

Ved å introdusere et tilrettelagt tilbud for eldre minoritetsspråklige kvinner, har vi oppnådd å styrke hverdagsnorsk, tilby en sosial arena i deres nærområde, og introdusere andre helsefremmende aktiviteter Eksisterende brukere har fått større og forståelse for ulike kulturer som igjen kan bidra til å bryte ned fordommer. Tilbud om ukentlig språktreff innlemmes i ordinær drift. Erfaringer fra prosjektet vil benyttes med tanke på utforming av nye flerkulturelt tilpassede tilbud i framover.

Prosjektgjennomføring

I oppstart ble det innledet samarbeid med aktuelle ressurspersoner og instanser. Prosjektleder har bla vært på studiebesøk hos LIN, Helseforum for kvinner, PMV og Deichmann. Det førte bla til ansettelse av språklærer med erfaring fra oppstart av språkkafe. Rekruttering til språktreff skjedde gjennom sosionomtjenesten på Engelsborg, samarbeid med hjemmetjenesten, via innvandrermiljøet, gjennom flyers og stand på bydelsdagene. Basert på innhentet informasjon ble alder senket til 55+. Språktreffene ble holdt ukentlig med en varighet på 3 timer, åpen for nye deltagere gjennom hele perioden. All kommunikasjon foregikk på norsk. Hvert treff inneholdt en aktiv læredel og ble avsluttet med å spise et enkelt måltid sammen. Etterhvert ble språkøvingen tilrettelagt på to ulike nivå. Ett hvor matlaging benyttes som en kjent arena for praktisering av norsk. Og ett med lengre tekster med tilhørende spørsmål. Språklærer og prosjektleder har ledet hver sin gruppe og har i siste del av prosjektperioden vært forsterket med en person i arbeidspraksis. Kvinnene har underveis i perioden blitt introdusert for andre tilbud og vært tilstede ved ulike arrangementer på Engelsborg.

Resultater

Til sammen har 30 kvinner vært innom tilbudet, nye har kommet til i hele prosjektperioden. Av disse har det dannet seg en base på 20 faste som møter når de ikke er forhindret av sykdom eller annen «gyldig grunn». Oppmøte har vært 10,5 i snitt pr språktreff. Hovedrekrutteringen har foregått via innvandrermiljøene. Gruppen har bestått av kvinner fra Pakistan, India, Somalia Iran og Irak med hovedandel fra Pakistan. Med norsk som undervisningsspråk, har vi erfart at vi ikke har blitt et tilbud for kvinner som er i behov av morsmålslærer, med mindre de kunne gjøre seg nytte av andre i gruppen. I gjennomført spørreundersøkelse oppgir kvinnene at de har lært seg bedre norsk til å bruke hverdagen, snakke med naboen, i butikken og med barnebarn. Flere oppgir også at de lettere kontakter offentlige kontorer. Halvparten av gruppen har tatt i bruk andre tilbud på Engelsborg. Her utgjør trening, svømming og sjåførtjenesten hovedvekt. Alle ønsker å fortsette etter endt prosjektperiode.

Antall personer i målgruppen

30

Sluttrapport/artikler (pdf)

Sluttrapport.pdf