Jentesnakk

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Initiativet kom fra kontaktlærere på studiespesialiserende linje, da de gjennom flere år har kjent et behov for nettopp tiltak som kan styrke jentenes psykiske helse, vennerelasjoner og miljøet i klassen. Skolens ønsker er å støtte opp om prosesser som skjer i elevens liv. Vi skal være en arena som ser og tar på alvor hele mennesket, hele eleven.

Målsetting for prosjektet

Målene er at flere jenter skal oppleve at de har fått nye venner, at de får større mulighet til mestringsopplevelser både personlig og faglig, bli bedre i stand til å sette egne grenser ifht. egen kropp, seksualitet og rus. Forebyggende effekt mot mobbing,

Målgruppe

Jenter (elever) på studiespesialiserende linje,

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

18

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Vi ønsker å bruke metodikken «Jentesnakk» som er en praktisk – pedagogisk metode. Metoden er utviklet av Astrid E. Henriksen, Rønnaug Sørensen og Heidi Thommessen. Metoden er beskrevet i håndboka ”Mer jentesnakk – Hvordan og hvorfor jobbe med jenter i gruppe?” (Henriksen, Sørensen, &Thommessen, 2009). Målet med Håndboka er å gjøre det enklere å etablere jentegrupper og gi veiledning i gjennomføringen av jentegrupper. Intervensjonen består av 8-10 ukentlige gruppesamlinger à 1,5 – 2 timers varighet for grupper med 6-8 jenter. Gruppelederne har sosialfaglig eller pedagogisk bakgrunn. Gruppesamlingene har et overordnet tema for hver gang. Temaene er følgende: vennskap, kropp, mobbing, seksualitet, grenser og rus. Møtene har en struktur som sikrer en fast ramme: lett måltid, fast lokale, hyggelige og sosiale omgivelser. Ulike generelle øvelser og aktiviteter tilpasset et tema er bærende elementer i samlingene. Håndboka beskriver både hvordan en jentegruppe startes og hvordan slike grupper drives. Den blir derfor et ”verktøyskrin” med hensyn til ideer til innhold og opplegg for i de enkelte samlingene.

Fremdriftsplan for prosjektet

Uke 3: Oppstart av gruppen, bli kjent, hva er en jentegruppe. Uke 4:: Vennskap Uke 5:: Selvtillit og egne grenser Uke 6: : Kroppen Uke 7: : Kroppen Uke 8: : Vennskap Uke 11: 2t.Erfaringsutveksling med N.K.S. sentralt og lokale sanitetsforeningerUke 14: Mobbing Uke 15: Seksualitet Uke 16: Rus Uke 18: : Avslutning og evaluering Uke 20: 2t. Erfaringsutveksling med N.K.S. sentralt og lokale sanitetsforeninger

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Målsetting: Målet er å fremme jentenes psykiske helse gjennom å bidra til at hver enkelt blir «sett», og at flere opplever at de har en arena for å skape og styrke vennerelasjoner. Gode positive vennskap bidrar til å styrke jentenes mulighet til mestringsopplevelser både personlig og faglig. Vennskap har en støttende betydning og kan virke forebyggende for jenter i faresonen. Flere forskere hevder at vennskap kan fungere preventivt med hensyn til selvdestruktiv atferd. Sekundær målsetting at jenter som er elever på Røros videregående skole skal få dette som et fast tilbud. Målgruppe: Jenter i VG1. Bakgrunn: Både gjennom elevundersøkelser, ungdataundersøkelse og elevers egne skolearbeider kommer det frem at det er et mangfold av utfordringer knyttet til det å være ungdom i dag. Utfordringene de har, er med å prege skolehverdagen deres i stor grad. Det er et behov for en arena/et «rom» der elevene kan snakke sammen om vennskap, kropp, mobbing, seksualitet, grenser og rus.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Jentene som har vært med på prosjektet har rapportert at Jentesnakkgruppene har bidratt til at de har blitt bedre kjent, det har skapt bedre samhold, og de har lært hvordan de skal være mot hverandre. Det har ikke vært meldt om mobbesaker blant jentene som har deltatt, og i elevundersøkelsen som ble gjennomføret i november 2019 rapporteres det at om høy trivsel blant jentene.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

19

Prosjektgjennomføring/Metode

Vi har brukt metodikken «Jentesnakk» som er en praktisk – pedagogisk metode. Metoden er utviklet gjennom praktisk arbeid med jentegrupper fra 1990 tallet i Asker, Bærum, Oslo, Sola og Røyken. Metoden er utviklet av Astrid E. Henriksen, Rønnaug Sørensen og Heidi Thommessen. Metoden er beskrevet i håndboka ”Mer jentesnakk – Hvordan og hvorfor jobbe med jenter i gruppe?” Intervensjonen har bestått av 10 gruppesamlinger à 1,5 timers varighet. Gruppelederne har sosialfaglig eller pedagogisk bakgrunn. Gruppesamlingene har hatt et overordnet tema for hver gang. Temaene har vært følgende: vennskap, kropp, mobbing, seksualitet, grenser og rus. Møtene har en struktur som sikrer en fast ramme Ulike generelle øvelser og aktiviteter tilpasset et tema har vært bærende elementer i samlingene. Håndboka beskriver både hvordan en jentegruppe startes og hvordan slike grupper drives. Denne har vært et ”verktøyskrin” med hensyn til ideer til innhold og opplegg for i de enkelte samlingene.

Resultater og resultatvurdering

Det har blitt gjort en evaluering både muntlig i gruppene, og skriftlig gjennom et evalueringsskjema som alle jentene fylte ut individuelt. Gruppelederne har også gjort en evaluering. Følgende har kommet frem: Jentene opplevde temaene som lærerrikt, interessant og relevante. De sier at det det har vært bra å bli bedre kjent og snakke sammen. De sier at de har blitt bedre kjent med seg selv og har blitt tryggere på å uttrykke egne tanker og meninger. Direkte sitater fra jentene etter skriftlig evaluering: “Jeg har lært å være meg selv først og fremst, men også å respektere andre og kunne takle fremmede situasjoner” “Å alltid være åpen for personer og ting” “Jeg har lært at de andre har forskjellige meninger” ” At vi egentlig har de samme verdiene, men vi er forskjellig likevel” Prosjektet har bidratt til å skape en arena som man ikke finner andre steder i skolen. Antall treff, sammensetning og tema kan tilpasset ut fra aktuell gruppe. Vi mener at prosjektet har vært vellykket.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet har gitt oss gode erfaringer og vi ser at Jentesnakk er en metode som fungerer godt i videregående skole for å skape trygghet, inkludering, styrke selvtillit og redusere prestasjonspress og angst. Vi ønsker å utvikle dette til et opplegg som kan gjennomføres som et fast opplegg for alle elever ved VG1.