Kampen mot overvekt
I samarbeid med
Sluttrapport
Sluttrapportsammendrag
Er fedmeepidemien kommet til Norge? De siste årene har forekomsten av fedme økt betraktelig i hele verden. Vi ville beskrive og vurdere forekomst, fordeling og utviklingstrekk når det gjelder fedme blant voksne i Norge. For dette formålet gjennomførte vi en litteraturstudie der vi inkluderte sju artikler om norske forhold. For perioden 2000–03 var befolkningsandelen med fedme (KMI ≥ 30 kg/m2 ca 20%. Vi fant at forekomsten av fedme blant 40–45-åringer har økt jevnt for menn fra 1965–69 og frem til i dag. For kvinner gikk forekomsten av fedme ned fra 1965–69 til 1984, før den steg jevnt frem til 2000–03. Vår konklusjon ble at fedmeepidemien har nådd Norge, men at det også er behov for flere studier som kartlegger forekomsten i alle aldersgrupper før vi kan fastslå hvor utbredt denne epidemien er. [I]
Utfordringer ved forebygging av fedme. Langtidsresultatene for vektreduksjon hos mennesker med betydelig fedme er begrenset. Forebygging av fedme er derfor et høyt prioritert folkehelsemål i dag. Basert på foreliggende studier om årsaksfaktorer for fedme, fordeling i ulike befolkningsgrupper, sosiokulturelle og normative faktorer relatert til kroppsvekt samt intervensjonssstudier med ulike livssstilstiltak har vi systematisert de viktigste utfordringene som melder i tilslutning til folkehelsestrategier for fedmeforebygging. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig å sette inn livsstilstiltak som påvirker fysisk aktivitet og ernæring. I tillegg må man ta høyde for betydningen av ulike sårbarhet for uønsket vektøking innen ulike befolkningsgrupper og som følge av de komplekse mekanismene som regulerer appetitt og forbrenning hos enkeltindivider. Likeledes er det viktig å utvikle forebyggingsstrategier som tar hensyn til hvordan identitet og mestring påvirkes av kulturelle normer om kroppsbilde og vekt, uten å bidra til ytterligere marginalisering. Sist men ikke minst er det nødvendig med en kritisk gjennomgang av hvordan vi best kan vurdere helserisiko knyttet til fedme og overvekt. [II]
Hvilke meldinger gir massemedia om fedme og fete mennesker? Mennesker med fedme møter stigmatiserende holdninger og fordommer fra omgivelsene. Hver dag utsettes vi for kulturelle meldinger om hvordan kroppen skal se ut, og hva som er galt med dem som ikke oppfyller idealene. Vi har gjort en systematisk gjennomgang av utklipp fra norske dagsaviser mht hvilke signaler kulturen gir i forhold til fedme og kroppsbilde. Vi konsentrerte oss om oppslag om hvordan fete mennesker er eller bør være, samt oppslag som formidlet idealer om ’den beste kroppen’. Det ene hovedbudskapet ga leseren advarsler på estetisk grunnlag og utdypet hvordan vektøking fører til redusert skjønnhet og tiltrekningskraft. Tekstene støttet seg til forestillinger om hvordan det å være slank er en forutsetning for lykke og kjærlighet, mens fete mennesker er stygge og ulykkelige. Det andre hovedbudskapet signaliserte at fete mennesker mangler kontroll – de er grådige og tar for lite ansvar for egen helse. Vår konklusjon blir at fagpersoner i helsetjenesten også må kjenne til denne typen belastning som mennesker med fedme utsettes for, dersom de skal kunne bidra til styrking, mestring og bedre helse hos denne pasientgruppen. [III]
Hvordan kan allmennlegen gi bedre helsehjelp til mennesker med fedme? Allmennlegen møter et økende antall pasienter med fedme og vektrelaterte tilleggssykdommer. Legenes engasjement i forhold til denne pasientgruppen er begrenset, dels fordi de synes resultatene er dårlige, og dels fordi de mangler gode behandlingsstrategier. I denne studien, som er innsendt til vurdering, ville vi samle gode og dårlige behandlingserfaringer fra mennesker med fedme for å gi allmennlegen bedre kunnskapsgrunnlag for hva som oppleves som god helsehjelp av den det gjelder. Vi gjennomførte fokusgrupper med deltakere fra et rehabiliteringsprogram for pasienter med betydelig fedme for å utvikle kunnskap om hva allmennlegen kan gjøre bedre i møte med denne pasientgruppen. Resultatene fra denne studien kan presenteres når studien er akseptert for publisering. [IV]
Stigmatiserende holdninger mot fedme også i helsetjenesten. Mennesker med fedme møter fordomsfulle holdninger og ytringer fra mange kanter, også når de søker helsehjelp. Fra andre studier vet vi at denne typen stigmatisering kan være ubevisst, kanskje til og med velment, men at resultatet kan bli negativt i forhold til pasientens verdighet og mestring. I denne studien har vi gjort systematisk søk og sammenfatning av kvalitative studier som beskriver ulike former for erfaringer med stigma relatert til fedme innen helsetjenesten. Formålet er å identifisere prosesser som kan påvirke lege-pasientforholdet i negativ retning slik at bevissthet om slike forhold kan bygges opp og forebygge ytterligere marginalisering. Resultatene fra denne studien kan presenteres når studien er ferdigstilt, innsendt og akseptert for publisering. [V]
Publikasjonsliste
Ulset E, Undheim R & Malterud K (2007) “Er fedmeepidemien kommet til Norge?” Tidsskr Nor Lægeforen, årg. 127, s. 34-37. [I]
Malterud K & Tonstad S (2009) “Preventing obesity: Challenges and pitfalls for health promotion.” Patient Educ Couns., årg. 76, s. 254–259. [II]
Malterud K & Ulriksen (2010) “Norwegians fear fatness more than anything else”. A qualitative study of normative newspaper messages on obesity and health.” Patient Educ Couns., årg. 81, s. 47-52. [III]
