Kampkunsten Aikido for handikappede

Sammendrag av sluttrapport

Bakgrunn for prosjektet/Målsetting

Funksjonshemmede er flerfoldig ganger mer utsatt for vold og ran enn funksjonsfriske. Dersom man ser kampsport er en løsning, møter man gjerne en del myter som står i veien:

1. Funksjonsutfordrede mener om at kampsport ikke egner seg for dem.
2. Klubber og deres medlemmer mener at integrering av funksjonshemmede er for ressurskrevende og vil forringe tilbudet til andre

Vi ønsket å motbevise disse mytene ved å la aikidoklubben vår selv jobbe med integrasjon av funksjonsutfordrede, og eventuelle problemstillinger som skulle dukke opp.

Det ble valgt 2 målgrupper: Vi fokuserte på personer med nedsatt syn første året, og i andre året fokuserte vi på personer med nedsatt mobilitet (sittende). Erfarings- og kunnskapsressursene som erverves kan da deles videre med andre klubber, enten direkte eller via organisasjoner som Kampsportforbundet og Idrettsforbundet.

Motto: «Focus on the abilities – not the disability»

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

30

Prosjektgjennomføring/ metode

Prosjektet hadde 4 tidsfaser:
1. En forprosjektsperiode med rekruttering av blinde og testing av premisser for trening.
2. Første året var det fokus på blinde utøvere. Vi begynte med egen blindeparti for å ha tid å lære inn grunnbevegelser, fallteknikk og ordforråd. De gikk etterhvert over til å trene med seende med en avansert partner. Samtidig begynte vi også å planlegge trening med sittende utøvere.
3. Andre året var det fokus på sittende utøvere. Etter en periode med en-til-en trening ble utøverne integrert i vanlige treninger.
4. Utvidelsesåret ble brukt til å gjennomføre resterende tiltak og treningshelger, samt begynne å disseminere prosjektresultater.
Det skulle også gjennomføres 4 treningshelger (3 med sittende og 1 med blinde) med gjesteinstruktør, samt besøk hos blinde eller sittende utøvere for erfaringsdeling og råd. Gjennom hele prosjektet skulle vi delta i heldagsarrangementer med demo og «prøv aikido» for å rekruttere utøvere.

Resultater og resultatvurdering

Vi har fått en del erfaring og kunnskap om premisser i å være inkluderende:

Man må være bevisst sin motivasjon i å ville åpne for funkiser. Det må forankres i klubben, instruktører og medlemmer må være om bord. Man bør også bestemme i hvilken omfang man vil starte: starte egne partier eller være åpen for en eller annen krever ulike ressurser og rekrutteringstiltak. Rekruttering er vanskelig selv med hjelp fra organisasjoner. Endring av instilling i klubben er nødvendig – se forbi funksjonsnedsettelsen, og fokusere på funksjonsdyktiheten (abilitetene) og så tilpasse didaktikk og progresjon på disse abiliteter.

Det fungerte best først å ha blinde og/eller sittende i eget parti, så med avansert partner i vanlig trening, og til slutt ble de med «som alle andre». Innlæring av grunnelementer tilpasses utøveren og rekkefølgen kan godt endres.

Ny kunnskap ble utviklet: integrering av ledsagerteknikken, lyd som angrepssignal, og bruk av en stol med rund bunn som avlastningsredskap.

Oppsummering/konklusjon/videre planer

Prosjektet har bevist at en klubb kan endre sin kultur til å se funksjonsdyktighet heller enn -nedsettelse, at kunnskap og ressurser kan skaffes og at klubben generelt vil vokse på å være inkluderende.
Deltakende funkis’er beviste at de alle hadde abiliteter til å lære kampkunst og bidra positivt til klubben!

Prosjektleder bidrar til etablering av en nettside med info og kurs om inkludering av blinde. Hun er tatt opp i Working Group for Disabilities i IAF. Gjennom disse platform, samt i parakampsportgruppen i NKF kan prosjekterfaringene bli et godt grunnlag for videre arbeid innen emnet.