Kan nevrofeedback bidra til å effektivisere traumebehandling?

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Traumepoliklinikken behandler pasienter mellom 18 og 70 år med komplekse traumer: omsorgssvikt, neglekt, vold og seksuelle overgrep. Dette er et folkehelseproblem. Senvirkningene er langvarige, pasientene blir multibrukere av helsetjenester. Dette koster samfunnet mellom 4 og 6 milliarder kroner årlig (Rasmussen et al., 2012). Vår visjon er å utvikle en helhetlig og effektiv behandling for pasientgruppen. Anbefalt behandling i dag er eksponeringsterapi. Forskning viser en høy drop-out på 50 %. Pasientene ekskluderes fra forskning, dermed blir ikke deres perspektiver representert. De vurderes ofte som behandlingsresistente. Nevrovitenskap bekrefter at alvorlige barndomstraumer påvirker hjernens utvikling, selvopplevelse og evne til regulering (Fisher, 2014). En hypotese er at hjernens aktivitet blir fastlåst. Nevrofeedback kan målrettet skape bevegelse i hjernens funksjon, dermed stabilisere tilstedeværelse og oppmerksomhet. Det skapes et vindu til terapeutisk arbeid. Nevrofeedback er en medikamentfri metode med få bivirkninger, som regulere fysiologiske/nevrologiske responser i hjernen som er vanskelig å nå gjennom samtaleterapi. Nevrofeedback kan bidra til å redusere frafall fra behandling, gi økt livskvalitet, samtidig som samfunnets kostnader kan reduseres.

Aktivitet/tiltak/metode

Prosjektet skal tilby nevrofeedback-trening til pasienter med komplekse dissosiative lidelser, ved bruk av standard ILF-protokoll (infra-low Frequency). Tiltakene inkluderer: – En forberedende time for å forklare metoden for pasienten. – Pas. fyller ut selvrapportering i 5 uker via appen: m-path utviklet i samarbeid med Phd. Omid V. Ebrahimi. – 10 ukers trening med to økter per uke à 45 minutter. – Oppsummerende time etter treningsperioden. – Veiledning på sak fra erfarne trenere ved EEG-instituttet for å sikre god behandling. Evaluering: Prosjektet skal evalueres gjennom før- og etter-målinger, samt fokusgrupper for å innhente kvalitativ informasjon om endringene. Erfaringene vil bli samlet i en skriftlig rapport med mulighet for publisering. Sikkerhet og etikk: – Informert samtykke innhentes fra alle deltakere. – Personvern sikres gjennom lagring av sensitiv informasjon på godkjente plattformer i forskningsavdelingen. – Metoden har ingen kjente vedvarende bivirkninger, men noen kan oppleve forbigående hodepine eller kroppslige reaksjoner. Forventede utfordringer: – Målgruppen kan være redde for nye metoder/situasjoner/tap av kontroll. Utstyret kan oppleves skremmende. – Det kan være behov for å tilpasse antall økter etter individuelle behov. – Resultatene kan påvirkes av pasientenes ønske om å ikke skuffe behandlerne. Hovedmålet er å integrere nevrofeedback som en del av traumebehandlingen ved Modum Bad, med håp om at metoden kan hjelpe pasientene raskere ut av fastlåste traumereaksjoner og forbedre deres generelle velvære og tilstedeværelse.

Antall deltakere

10

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Forskning understøtter at bruk av nevrofeedback, raskere kan hjelpe pasienten til å bli mer regulert og selvreflektert (ved å aktivere ønskede områder i hjernen) og åpner et terapeutsik vindu hvor endring blir mulig. Målgruppen har generelt mye negativ erfaring med terapi, følelse av å være fastlåst og metoden kan gi nytt håp. Målgruppen er multibrukere av helsetjenester. Vi søker metoder som kan hjelpe den enkelte mer effektivt. Dette vil potensilet kunne være kostnadsbesparende for samfunnet.

Plan for gjennomføring

1) Lese oss opp på Nevrofeedback (pågående). 2) Utdannelse i uke 44. 3) Egentrening for å bli kjent med metoden 4) Innkjøp av utstyr (rom står klart). 5) Rekrutere pasienter allerede innskrevet ved Traumepoliklinikken, klargjøring (før jul 2024). 6) I gangsetting av nevrofeedback trening (januar 2025). 7) Ukentlig veiledning på sakene. 8) Oppsumeringssamtaler m/ pasienten før juli 2025 (bruk av skåringsverktøy før og etter trening). 9) Samle erfaringer og skrive rapport. 10) Tentativ konklusjon om denne behandlingen oppleves trygg og kan fremme bedring hos pasienter med kompleks dissosiativ lidelse innen oktober 2025.