Klasse C

Søknadssammendrag

Prosjektsammendrag

Prosjektet består av produksjon av dokumentarfilmen Klasse C på ca. 54 minutter og lanseringsarbeid for målgruppene av skoleungdom med familier (de berørte), lærere og pedagoger (faglig målgruppe) og politikere og skolebyråkrater (de som har makt til å endre). «Klasse C» handler om barn som ikke har det bra på skolen, og hvordan dette går ut over barnas livskvalitet, selvfølelse og tro på egen fremtid. Filmen består av samtaler/intervjuer med medvirkende som regissøren vever sammen med filmatiske rekonstruksjoner gjennom sin personlige kommentarstemme. Disse scenene gjenskaper karakterenes subjektive opplevelser av konkrete hendelser som har satt spesielt sterke spor. De medvirkende er både voksne «skolebarn» og elever i dagens skole som forteller om hvordan det er å ha det vanskelig på skolen i dager, måneder og år, og hva som kunne ha vært annerledes for å oppleve mestring og få et bedre liv. Barna som medvirker i filmen, blir anonymisert av etiske grunner, og på den måten kan vi gi et ufiltrert innblikk i hvordan det er å ikke «passe inn» i et system som skolepolitikerne stadig finsliper for å klatre lengre opp på PISA-barometeret. Alle de voksne medvirkende i filmen har strevd i skolesystemet, men likevel klart å bygge seg et godt voksenliv. De oppdaget at de hadde evner og ressurser som samfunnet trenger, men som ikke ble målt i teoretiske skoleresultater. De fleste av dem peker også på betydningen av voksne ressurspersoner de har vært heldige å møte på veien. De voksne karakterene er alle sterkt engasjert i problemstillingene filmen utforsker, og medvirker med navn og ansikt. Prosjektet skal munne ut i en film som vil være relevant for alle som er opptatt av norsk skole i flere år framover. Den skal brukes som verktøy i utdanning av nye pedagoger, skape bevisstgjøring og debatt hos alt fra makthavere til skoleelever. For de medvirkende, for medlemmer av Mental Helse Ungdom og andre ungdommer med utfordringer knyttet til skolegang, skal filmen gi anerkjennelse: Det er ikke barnet selv som er problemet, men systemet.