Kosthold hos barn med eksem

Bakgrunn: Å leve med eksem krever daglig behandling som kan være omfattende for mange. Svært mange foreldre prøver å utelate matvarer fra barnets kosthold og anser dette som en ”mildere” form for behandling enn annen medisinsk behandling. Vår hypotese var at hvis basismatvarer som melk, hvete og/eller fisk utelates, gis det kostveiledning. Vi antok videre at barn som utelater andre matvarer, som for eksempel nøtter/frukt/grønnsaker/tilsetningsstoffer, er en forsømt gruppe i forhold til utredning og kostveiledning. Prosjektet skulle derfor fokusere på denne gruppen.

Mål: Hensikten med prosjektet var å kartlegge kosthold og ernæringsstatus hos en selektert gruppe barn med eksem. Vi ville se på ernæringsstatus og matvarevalg, samt eventuelle kostbegrensninger og symptomer på matvarereaksjoner. Ingen av barna skulle unngå melk, hvete eller fisk.

Gjennomføring: Kartlegging og vurdering av barnas kosthold og ernæringsstatus ble gjort på bakgrunn av kostholdsundersøkelse (kostregistrering) og kliniske undersøkelser, supplert med data fra barnas journaler. Deltakerne ble rekruttert fra henvisningene til Voksentoppen senter for astma og allergi – Rikshospitalet (VT-R). Det ble sendt ut spørreskjema til foresatte til barn i alderen 1-3 år som enten hadde atopisk eksem og/eller matvareallergi/-intoleranse (forsøksgruppe) eller astma og/eller kronisk lungesykdom (kontrollgruppe) som var nyhenviste til VT-R.

Oppnådde resultater: Det var 34 (81%) som svarte at barnet deres måtte unngå matvarer. Matvarer ble hovedsakelig utelatt pga matvareallergi/-intoleranse eller mistanke om dette. Sju av de totalt 42 barn oppfylte inklusjonskriteriene for å gjennomføre en kostregistrering, der inntak av energi og næringsstoffer ble beregnet. Disse barna ble også vurdert i forhold til vekst og ernæringsstatus. Denne gruppen hadde et kosthold som er rikt på sukker og inneholdt mindre fiber enn anbefalt. Uten kosttilskudd var inntaket lavere enn anbefalt for flere vitaminer og mineraler. Gruppen var for liten til at det er mulig å si noe om hvordan kostrestriksjoner påvirker næringsinnholdet i kosten, eller ernæringsstatus. Undersøkelsen viser at mange barn, både med eksem og andre atopiske sykdommer, utelater matvarer fra kosten. De fleste som unngår matvarer unngår også næringsrike og viktige matvarer som melk, hvete og/eller fisk. Det at mange barn dermed måtte ekskluderes fra prosjektet på grunn av omfattende kostrestriksjoner er i seg selv et interessant funn. Ved å supplere med data fra barnas journaler, fant vi at de fleste av barna ble anbefalt å inkludere nye matvarer i kostholdet etter nærmere utredning av matvarereaksjonene på VT-R. Det anbefales å følge opp barn som reagerer på matvarer med jevne mellomrom for å se om de kan ha utviklet toleranse for matvarene.

Videre planer: Kartlegging av hvilke følger kostrestriksjoner har på barns kosthold og ernæringsstatus bør gjøres i større omfang, og dette prosjektet kan tjene som en pilotundersøkelse for liknende undersøkelse i samme aldersgruppe. Kostholdsundersøkelser som viser uheldige ernæringsmessige konsekvenser av kostmanipulasjon er viktig bakgrunn for å optimalisere kostveiledning. Synliggjøring av dette kan være med på å forebygge unødvendige kostrestriksjoner, noe som vi vet er utbredt.