Ungdom vil lære mer om psykisk helse

– Hvis en person stenger seg ut fra den vanlige vennegjengen, kanskje?

– Eller hvis en som har vært flink på skolen plutselig får dårlige karakterer, eller ikke gjør lekser?

Elevene på Ellingsøy skole i Ålesund skal svare på hvordan man kan oppdage at noen ikke har det bra. De deltar på Kurs i psykisk helse, i regi av Ressursbasen ved Anne Hilde Lystad.

Hun er prosjektleder, og ansvarlig for det treårige prosjektet som er et samarbeid mellom Ålesund kommune og Mental Helse. Målet er å styrke kunnskapen om psykisk helse til alle 14-åringer i kommunen.

For elever og foreldre

Kurset foregår på ungdomsskolene i Ålesund, der både elever og foreldre blir veiledet gjennom ulike utfordringer innen psykisk helse. Det kan for eksempel være utenforskap, nettvett eller mobbing, men også kunnskap om hva depresjon og angst innebærer, for eksempel at å være deprimert ikke bare handler om å være lei seg, men at det også kan bety at man ikke føler noen ting.

– Mange kan kanskje føle seg desperate og begynner å ty til mat, trening, rus eller selvskading, forklarer Lystad til elevene.

I undervisningen brukes både fysiske og mentale øvelser, gruppearbeid og klassisk undervisning, i tillegg til både filmer og musikk. Filmen om mannen med den svarte hunden (se under) er blant videoene som blir vist i undervisningen.

Prosjektet har også blitt til en egen nettside, kalt Livet og sånn, der undervisningsopplegget er lagt ut gratis og tilgjengelig for alle.

Normalisering

Ungdommene lærer også om gode hjelpetiltak, dersom man blir psykisk syk. Det kan være alt fra å gi noen råd om hvordan man kan snakke med foreldrene sine, med helsesøster på skolen eller andre lavterseltilbud, men også om profesjonelle hjelpetilbud for mer alvorlig psykisk sykdom.

Målet er å både forebygge og å senke terskelen for å enten be om hjelp, eller å få ungdommene til å fange opp medelever og venner som har det vanskelig.

– Det handler om normalisering. Alle har en psykisk helse, og alle har det vonde tanker og følelser innimellom, sier Lystad, som er opptatt av å gi både elever, lærere og foreldre et språk og noen teknikker for å snakke om følelser og psykisk helse.

Gode resultater

Og resultatene er oppsiktsvekkende gode. Nesten alle ungdommene som har deltatt på kursene sier at de synes det er viktig å lære mer om psykisk helse. I en forskningsartikkel prosjektleder Anne Hilde Lystad har publisert sammen med psykologiprofessor Stål Bjørkly, sier så mye som 86 prosent av ungdommene at de opplever kunnskap om psykisk helse som viktig eller svært viktig.

«I tillegg synes vi det er interessant å sjå korleis elevane rangerar innhaldet i kurset, med korleis vere ein god ven på topp, etterfølgt av kva ein kan gjere for å ha god psykisk helse, korleis ein kan roe ned kroppen når ein er uroleg, korleis vi verkar psykisk, raude og grøne tankar – hjelpehanda og kunnskap om psykiske lidingar til sist», skriver de to i artikkelen.

Viktig å være en god venn

Og besøket på Ellingsøy skole bekrefter det Lystad og Bjørkly har funnet gjennom evalueringene.

– Det har vært veldig nyttig, sier elevene mot slutten av kurset, og kommer selv med forslag til hva man kan gjøre, dersom man tror noen sliter.

– Det er viktig å være en god venn, at man kan ha noen å snakke med og en som faktisk lytter. Og så kan man kanskje gjøre en aktivitet sammen, eller bare le sammen, for at den personer skal få det bedre, foreslår én, mens en annen understreker at det er viktig å være til stede for hverandre.

– Man blir ikke lykkelig av å få mange likes, selv om det er lett å tro det. Man bør heller være sammen, og kanskje ikke chatte eller være på sosiale medier når noen vil snakke.

---

Søknadssammendrag

Bakgrunn

Ålesund kommune har siden våren 2015 prøvd ut et pilotprosjekt /undervisningsopplegg for 18 ungdomsskoleklasser. Det ble tatt utgangspunkt i permen «Alle har en psykisk helse» og de erfaringer som ble gjort med dette opplegget. En så behov for å gjøre en del endringer i programmet,men har beholdt mye av tenkningen på oppbygging og innhold. På bakgrunn av en presset hverdag i skolen, så en behovet for at andre fagpersoner (v/Grunnskoleteamet i Virksomhet Barn og familie) i samarbeid med helsesøster og lærere kunne bidra inn med kompetanse og ressurser for å kunne gjennomføre slike kurs.

Målsetting

14 åringene (og deres kontaktlærere)i u.s. skal ha nok kunnskap om psykisk helse til bedre å ivareta seg selv og andre ved å vite hva de kan gjøre for å ha en god psykisk helse, være en god venn, vite hvordan de kan hjelpe seg selv når de møter motgang og hvor de kan ta kontakt når de trenger det.

Målgruppe

14 åringene i Ålesund kommune, deres foreldre og kontaktlærere ved 8 og 9 klasse i ungdomsskolene.

Antall personer i målgruppen

550

Beskrivelse av gjennomføring

Kurset går over 3 uker og elevene har 90 min kurs pr. uke. Timene har et variert et metodisk innhold med små filmer, undervisning, oppgaver i gruppe, rollespill, musikk og samtaler om tema. Det er valgt å bruke relativt mye tid på å lære elevene å bruke psykologisk førstehjelpsskrin som er et anerkjent verktøy innen kognitiv terapi. Videre har en valgt å legge opp undervisningen i hvordan kroppen virker, der en viser og forklarer sammenhengen mellom hjerne og kropp.Det brukes forklaringer fra nevrobiologi til å forstå hvorfor kroppen blir fylt av ulike følelser og hvordan en kan påvirke dette ved fysisk- og sosial aktivitet. Elevene har respondert positivt på å få disse logiske forklaringene på ting de tidligere har hatt få ord for. Også angst, depresjon, kroppsbildeforstyrrelser og selvskading har forklaringsmodeller som er veldig logiske for elever å forstå, og som gir stor sannsynlighet for å påvirke elever til å få respekt for disse lidelsene og motivasjon for å få hjelp. Det å kunne snakke om det og prøve å forebygge at de utvikler dette er en viktig del av kurset. Elevene er svært opptatt av hvordan de kan være en god venn for en som sliter psykisk og kurset gir dem verktøy og kunnskap/trygghet til å gi støtte og hjelp.

Fremdriftsplan

En ønsker gradvis å utvikle/utvide kurset over 3 år med gjennomføring av kurset på de to «pilotskolene», samt to nye ungdomsskoler i 2017, gjennomføring og evaluering på alle 5 skoler i 2018,implementering og sette ting i avtalefestede rammer i 2019. Bygge kompetanse inn hos kontaktlærere og aktuelle samarbeidspartnere.Sikre forankring i ledelse og i de psykososiale team ved hver skole. Prosjektet skal følges opp av en effektmåling over tid.

Sluttrapport

Bakgrunn

Bakgrunn for prosjektet var behovet for å gi ungdom og vaksne kunnskap om psykisk helse. Målgruppe og målsetting er formulert slik: 1. Alle 14 åringane ved ungdomsskulane i Ålesund skal vite kva psykisk helse er. Dei skal ha kunnskap om tankar og følelsar, vite korleis dei påverkar oss i kvardagen og kva ein kan gjere om ein ønskjer å endre desse. Elevane skal vite kva dei kan gjere for å hjelpe seg sjølv til å ha god psykisk helse, vite kvar dei kan få hjelp om dei treng det og kjenne seg tryggare på korleis dei kan vere ein god ven for andre som har vanskelege tankar og følelsar. 2. Vaksne som jobbar tett på barn og unge i Ålesund kommune skal ha grunnleggande kunnskap om kva psykisk helse hos barn og unge er, korleis dei kan støtte denne gjennom sitt arbeid og vite korleis dei kan hjelpe når nokon slit med psykiske vanskar. Foreldre til barn og unge i Ålesund kommune skal få tilbod om å lære om psykisk helse hos barn og unge og korleis dei som foreldre kan støtte denne best mogleg.

Oppsummering

Med hjelp av den støtta vi har fått frå Stiftelsen DAM og Mental Helse har vi fått laga eit omfattande og fagsterkt opplæringsmateriale for elevar. Vi har samarbeida godt på tvers av fag og tenester i kommunen, og saman laga noko som elevane, foreldra og dei tilsette set stor pris på. Vi tek med oss dette over i prosjektet Livet&Sånn som er støtta av Møre og Romsdal fylkeskommune gjennom Program for folkehelsearbeid i kommunane. Der får vi høve til å vedlikehalde og vidareutvikle det vi har laga, og utvide det til ei enda større målgruppe. Fortsatt fritt tilgjengeleg for alle.

Prosjektgjennomføring

Prosjektet har vore organisert med prosjektleiar i full stilling, styringsgruppe og prosjektgruppe. Metode i elevkursa har vore undervisning i til saman 6 skuletimar over 3 veker. Prosjektleiar og ulike fagpersonar har hatt kursa, med kontaktlærar til stades. Timane har vore manualbaserte med PowerPoint-presentasjonar med illustrasjonar og filmar, oppgåver for elevane og litt undervisning. Vi har hatt høgt tempo og hyppige bytte av læringsaktivitetar. I kursa for dei vaksne har vi også nytta PowerPoint med illustrasjonar og filmar supplert med undervisning og refleksjonsoppgåver. Fokus har vore på å trene vaksne rundt barn på korleis dei kan styrke barn og unge si psykiske helse. Film viste seg å vere føretrekte måte å lære på, og vi har brukt ressursar på å lage eigna filmar. I desse har vi formidla det vi tidlegare formidla direkte. Vi har fått ungdomar til å delta i filmane saman med fagfolk, for å gjere filmane betre eigna til å nå ungdom. Det å lage heimeside vart ein del av metoden. Ved å legge alt materialet ut på ei heimeside vart materialet heile tida tilgjengeleg for skulane, elevane kunne sjå det att heime og foreldra fekk tilgang til å sjå kva elevane lærte på skulen.

Antall personer i målgruppen

2819

Sluttrapport/artikler (pdf)

Sluttrapport Kurs i psykisk helse 2017-2020.pdf