Kvinnehelsehus – likeverdige helsetilbud

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Det norske helsevesenet er pålagt å sikre likeverdige helsetjenester til alle, men forskning viser klare utfordringer med å nå fram til alle grupper i samfunnet. Dette var bakgrunnen for at Bergen sanitetsforening søkte om og fikk midler til gjennomføring av forprosjektet «Behovsanalyse – likeverdige helsetjenester» (2019/HE2-283988). Hovedmålet var å finne ut hvordan man kan stimulere til økt bruk av eksisterende helsetilbud for minoritetskvinner og etnisk norske kvinner i en sårbar livssituasjon, og om eventuelle umøtte behov kan tilbys gjennom et kvinnehelsehus.

Målsetting for prosjektet

For å gi sårbare kvinner bedre helse og rett til å bestemme over egen kropp, ønsker N.K.S. å skape inkluderende lavterskel kvinnehelsehus i to storbyer i Norge. Dette kommer i tillegg til kvinnehelsehuset som skal etableres av Bergen sanitetsforening som følge av forprosjektet (2019/HE2-283988).

Målgruppe

Sårbare kvinner som minoriteter med ulik botid, språk- og helsekompetanse, og etnisk norske kvinner, som er ny i morsrollen, enslige forsørgere, voldsutsatte.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

250

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Prosjektleder har hovedansvar for å 1) redigere og bearbeide kartleggingsverktøy som ble utviklet under forprosjektet slik at det blir lettere tilgjengelig og forståelig for frivillige sanitetskvinner/studenter, og kan tas i bruk uten store økonomiske midler. 2) etableres en felles metodikk og minimum tiltak for å definere kvinnehelshus i N.K.S. regi og sikre at kvinnehelsehuset bidrar til bedre helse og mer tilpassede helsetjenester for sårbare kvinner. 3) kartlegge brukerbehov og identifiserer tjenestetilbud og samarbeidspartnere for lokale kvinnehelsehus i samarbeid med to bynære sanitetsforeninger og studenter i helse- og samfunnsvitenskapelige fag ved lokale høgskoler/universitet. Metodene som skal tas i bruk er intervjuer, fokusgrupper, dialogmøter og spørreskjema. 4) etablere to kvinnehelsehus innen 2022 som tilbyr en samlokalisert tjeneste, frivillige helsevenner og minimum en felles aktivitet. 5) løfte fram erfaringene og resultatene av arbeidet med kvinnehelsehus ovenfor samarbeidspartnere, sanitetskvinner og brukergrupper, og synliggjøre mulighetene som ligger i frivilligdrevet lavterskel kvinnehelsehus ovenfor lokale og nasjonale myndigheter.

Fremdriftsplan for prosjektet

Feb 2021 Ansatt prosjektleder i Oslo Mar 2021 Karleggingsverktøy forenklet/programlogikk kvinnehelsehus definert Rekruttering av deltakere gjennom to sanitetsforeninger Mai 2021 Ansatt prosjektmedarbeider i Trondheim Jun 2021 Behovskartlegging for kvinnehelsehus gjennomført Sep 2021 Prosjektplan for etablering av to kvinnehelsehus ferdig Des 2021 Samarbeidsavtale samlokalisert tjeneste inngått Apr 2022 Rekruttering av brukergruppene/frivillige

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet er pilotprosjektet «Behovsanalyse likeverdige helsetjenester» som N.K.S. sentralt og Bergen Sanitetsforening startet 2019, med støtte fra Stiftelsen DAM (2019/HE2-283988). Resultatet av dette prosjektet er nå et lavterskel kvinnehelsehus i sentrum av Bergen. Høsten 2020 fikk N.K.S. midler fra Stiftelsen Dam til å gjennomføre to behovsanalyser i Trondheim og i Kristiansand, som bygget videre på arbeidet til Bergen Sanitetsforening fra 2019. Målsettingen har vært å skape inkluderende lavterskel kvinnehelsehus i to storbyer i Norge. Primærmålgruppen er sårbare kvinner som har behov for tettere oppfølging og fellesskap rundt seg. Det kan være både minoritetskvinner med ulik botid, språkkompetanse og grad av helseforståelse, kvinner som er ny i morsrollen og/eller er enslige forsørgere. Sekundærmålgruppene er barn/familie og venner av deltakere, helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten, og andre frivillige og offentlige samarbeidspartnere.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Effektmål ble nådd gjennom intervjuer med ansatte i det offentlige hjelpeapparat, fokusgrupper med målgruppen og spørreskjema som gav kunnskap om hva kvinner lokalt ønsket seg av et kvinnehelsehus (KHH) i de to byene. Evaluering underveis av de etablerte KHHene er viktig for å kunne dokumentere behov og virkning overfor lokale og sentrale myndigheter, og derfor vil vi i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF) følgeevaluere KHHene. Etter husene er i drift med aktiviteter vil vi få jevnlig tilbakemelding fra deltakere gjennom bl.a. spørreskjema. Vi har fått gjennomslag for grunntanken til kvinnehelsehusene og jobber aktivt med kommuner og samarbeidspartnere om en arena for kunnskapsformidling om kvinnehelse og økt helsekompetanse, aktiviteter som styrker kvinners helse, livskvalitet og nettverk, samt gratis lavterskel helse- og veiledningstjeneste som imøtekommer lokale behov.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

200

Prosjektgjennomføring/Metode

Med utgangspunkt i mål for prosjektet utarbeidet prosjektleder en detaljert prosjektplan som la føringen for de ulike prosjektfasene fra juni 2021 til desember 2022. En kombinasjon av kvalitativ og kvantitative metode ble brukt som grunnlag i behovsanalysen. Kartlegging av relevante organisasjoner/nettverk i Kristiansand og Trondheim og omegn ble utført for innspill til tiltak og mulig samarbeid. Metoden som ble benyttet var å invitere en rekke instanser til dialogmøte. I tillegg tok prosjektleder del i eksisterende aktiviteter hos organisasjoner og hadde en-til-en møter med ansatte og frivillige aktører. Spørreundersøkelser som var nettbasert ble benyttet for å nå ut til flere i målgruppen og helsepersonell. Med bakgrunn av behov som ble avdekket ble det arrangert idemyldringer med kommunalt helsepersonell og frivillige organisasjoner. På den kvalitative metoden ble det utført dybdeintervjuer, fokusgrupper og workshop, i tillegg til samtaler med ansatte ved ulike offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner. Fokusgrupper og workshop ble utført for større grupper og var behjelpelig i forbindelse med å diskutere tema det kunne være vanskelig å samtale om en-til-en.

Resultater og resultatvurdering

Det foreligger to behovsanalyser, en fra Trondheim og en fra Kristiansand (se vedlegg). Selve husene ble ikke åpnet i prosjektperioden, men det ble gjennomført grundig kartlegging, sikret felles metodikk, identifisert tjenestetilbud og brukernes behov. I samtaler med kvinner, personell i offentlig etat og frivillige organisasjoner, kom det frem at for å styrke eksisterende helsetjenenester for kvinner er det behov for å sikre ivaretakelsen av kvinners individuelle behov, sikre tilgang til helsetjenester igjennom kommunikasjon, språk og kunnskap, sikre sosial likhet og sikre tilgang til felleskap. Et direkte resultat av prosjektet er at vi har sikret oppstarts- og driftsmidler for KHH i Kristiansand for 3 år med støtte fra Sparebankstiftelsen Sør, og huset åpner 30.aug. 2023! Videre bistår Trondheim kommune med å finne egnet lokale for et KHH i Trondheim og ønsker å bistå med helsepersonell inn i huset, når det er oppe og står. Men vi trenger først å sikre driftsmidler eksternt.

Oppsummering og videre planer

Behovskartleggingene påpeker at for å styrke eksisterende helsetjenenester for kvinner er det behov for å sikre ivaretakelsen av kvinners individuelle behov, sikre tilgang til helsetjenester og sikre tilgang til felleskap. Resultatene viser behovet for å opprette et lavterskel kvinnehelsehus, der de spesifikke tilbudene utfyller hull og mangler lokalt/regionalt. I Kristiansand åpner kvinnehelsehuset dørene 30.august 2023. I Trondheim jobbes det videre med finansiering for å muliggjøre et Kvinnehelsehus i Trøndelag.