Lærte om mishandlingens vesen
Mange kvinner som har vært utsatt for vold opplever at tiden etter at de har vært på krisesenter er vanskelig. Dette ville Norske Kvinners Sanitetsforening gjøre noe med.
I samarbeid med
Grete Herlofson er generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening. 25. november 2014 deltok hun på en konferanse i anledning FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner.
– På denne konferansen sto en voldsutsatt kvinne frem og fortalte om hvor krevende overgangen fra krisesenter til å skulle greie seg selv var. Hun sa at livet alene etter krisesenteropphold fremsto mer krevende enn å leve med en voldsutøver, forteller hun.
– Føler seg alene
Denne kvinnen ga da opphavet til prosjektet «ressursvenner».
– Mange føler seg veldig alene etter et opphold på krisesenter, og trenger hjelp i møte med nav, fastlege, barnevern og andre offentlig instanser. Her kommer våre frivillige inn, forteller hun.
– Jeg har fått muligheten til å bli kjent med en sterk og flott kvinne som har vært gjennom mye. Gjennom henne har jeg blitt kjent med mishandlingens vesen, hvordan vold kan bryte mennesker ned, forteller hun.
– Vi fikser og ordner mye når vi er sammen, oversetter brev, ringer offentlige instanser. Nå har hun fått barnet sitt i en barnehage som er nærmere der hun bor, forteller hun.
AP-politiker: – Dere gjør Norge varmere
Zaineb Al-Samarai står på 6.plass på Arbeiderpartiet sin liste til Stortingsvalget, og har tidligere jobbet i Blå Kors. Hun er svært imponert over arbeidet som Sanitetskvinnene gjør.
– Dere når ut til grupper som det offentlige ikke når ut til. Dette er et svært viktig likestillingsprosjekt, forteller AP-kvinnen. Al-Samarai har selv opplevd at bekjente har mistet livet på grunn av partnervold. Hun mener at dette feltet har blitt neglisjert for lenge.
– Jeg vil kjempe for mer ressurser til både hjelpeapparatet og frivilligheten slik at kvinner kan leve trygge liv, avslutter hun.
Sluttrapport
Bakgrunn
• Prosjektet skal sørge for hjelp til kvinner som har vært i en nær relasjon preget av vold. Disse skal tilbys hjelp av en frivillig i en tidsbegrenset periode etter at den akutte fasen med hjelp fra krisesenter er over. Tiltaket skal gi et tilbud til de som ikke vil få tilbud fra kommunale tjenester om bistand, og som har behov for å utvide sitt sosiale nettverk. • Å bistå voldsutsatte kvinner i reetableringsfasen etter bo-opphold på krisesenter, være venn, støtte og bistå i kontakt med lokalmiljøet. • Å gi frivillige sanitetskvinner mulighet for å kunne bidra med varme og omsorg for kvinner i en utsatt livssituasjon. • Fremme nettverk, vennskap, inkludering, integrering og mangfold i lokalsamfunnet. • Bidra til at færre voldsutsatte kvinner flytter tilbake til overgriper etter boopphold på krisesenter.
Oppsummering
Ressursvenner har blitt gjennomført i Oslo med svært gode resultater, og derfor er Ressursvenner gjort landsomfattende av Sanitetskvinnene sentralt, og Oslo Sanitetsforening har valgt å gjøre dette til et permenent tiltak i foreningen. I tillegg driver Oslo Sanitetsforening et leseprosjekt rettet mot barna på Oslo Krisesenter- «Lesevenn», som en følge av det gode samarbeidet med Oslo Krisesenter.
Prosjektgjennomføring
Sanitetskvinnenes ressursvenner er frivillige som kobles med voldsutsatte kvinner som har hatt bo- opphold, eller har benyttet seg av dagtilbudet på krisesenteret. Den frivillig kjenner lokalsamfunnet den voldsutsatte skal reetablere seg i. Slik får voldsutsatte kvinner en venn, veileder og et nettverk i sitt lokalmiljø. I møte med en ny hverdag, alene uten overgriperen og familie, har mange voldsutsatte kvinner behov for støtte og hjelp til å reetablere seg i samfunnet. En overvekt av beboerne/brukerne på Oslo krisesenter er ikke av etnisk norsk opprinnelse, og kan også ha behov for generell informasjon om det norske samfunn i tillegg til nettverk, varme og omsorg. Men aller viktigst: Et medmenneske, en å stole på og støtte seg til i en krevende livsfase. Møtet mellom den voldsutsatte og den frivillige sanitetskvinnen skal være uformelt og ikke koste noe. Sanitetskvinnen og den voldsutsatte møtes et par timer pr. uke eller eventuelt pr. måned i en periode på 9 – 12 måneder. Koblingen skal skje på Krisesenteret. De frivillige vil delta på et forberedelseskurs for å bli ressursvenner.
Resultater
Ca 90 kvinner (og en mann) har fått en frivillig ressursvenner i prosjektperioden. En av hovedmålsetningene for prosjektet var at den voldsutsatte ikke skulle gå tilbake til overgriper etter kontakt/opphold på Oslo Krisesenter. Vi kjenner kun til en person som gikk tilbake til overgriper i reetableringsfasen, mens det vanligvis er ville være opp mot 15 personer som går tilbake til overgriper etter et opphold på krisesenter. Det betyr at dette prosjektet har betydd en forskjell for mange kvinner og barn. Prosjektet har gitt voldsutsatte et hjelpetiltak som det offentlige ikke dekker, og prosjektet virkelig viser at det er et stort behov for. Oslo Sanitetsforening har derfor bestemt seg for å gjøre Ressursvenner til et permanent tiltak i foreningens arbeide. Sanitetskvinnene sentralt har bestemt seg for å gjøre tiltaket landsomfattende basert på de gode resultatene i prosjektet i Oslo.
Antall personer i målgruppen
100