Arbeidsløs ungdom + landbruk = sant?

Mange unge er blitt permittert eller arbeidsløse på bakgrunn av koronakrisen. Flere av disse har jobbet i servicenæringen med lite eller ingen utdanning. Dette gjør dem ekstra sårbare for å ikke få videre arbeid, med påfølgende dårligere psykisk helse.

LandbruksLøftet

Mental Helse Ungdom vil i dette prosjektet koble arbeidssøkende unge voksne med behovene i landbruket, og på den måten bidra til at unge voksne kan få en jobb som igjen kan være med på å sikre at vi har gode, norske råvarer på bordet i løpet av sommeren og høsten 2020.

– Vi vet at arbeid er bra for den psykiske helse, og vi ser at landbruket også er i en krevende situasjon med bortfall av mange sesongarbeidere, forteller prosjektsjef Ragnhild Stava.

Mental Helse Ungdom håper å kunne skape positive fremtidsutsikter for unge voksne som har opplevd en stor knekk i livet sitt med bortfall av inntektsgivende arbeid.

Samarbeider med NAV

– I LandbruksLøftet viderefører vi samarbeidet med NAV, som vi har hatt godt samarbeid med i et lignende prosjekt. Det er også viktig å ha et godt samarbeid med bønder over hele landet. Vi har en del på plass, men vil gjerne ha formidlet kontakt med flere som har behov for arbeidskraft, sier Stava.

Dette prosjektet fikk støtte gjennom Ekstraprogram i forbindelse med koronaepidemien.

Stiftelsen Dam har tidligere støttet Mental Helse Ungdoms prosjekt «Bønder og psykiske helse».

---

Sluttrapportsammendrag

LandbruksLøftet:

I perioden april til juni arbeidet vi med å kartlegge enkeltbønder sine behov for arbeidskraft. Dette gjorde vi gjennom å opprette kontaktpunkter blant bøndene via grupper på sosiale medier, samt portalen bordtiljul.no. Det ble også benyttet egne kontaktnettverk vi hadde innen organisasjonen. I denne perioden fikk vi flere bønder som var interessert i prosjektet og som på det tidspunktet Norge stengte ned i mars/april hadde behov for arbeidskraft.

I juni begynte prosessen med å ta kontakt med aktuelle landbruksorganisasjoner, som Norges Bondelag. Disse hadde vist interesse for å være med å bidra i prosjektet i april.

Personen vi hadde kontakt med viste seg å være en intern i Norsk Landbrukssamvirke og hadde gått videre til en annen bedrift i løpet av mai. Det gjorde at vi måtte finne et nytt kontaktpunkt opp mot Norges Bondelag og det viste seg å være vanskelig. Norges Bondelag hadde ikke kapasitet til å hjelpe oss i denne perioden, og henviste oss videre til Norske Landbrukstjenester (NLT), da disse er med på å formidle arbeid i landbruket. Heller ikke NLT hadde kapasitet til å hjelpe til med formidling.

I denne perioden tok prosjektkoordinator kontakt med bønder som opprinnelig hadde vært interessert i prosjektet og ønsket å bidra. Flere av disse hadde allerede fått ordnet med arbeidskraft og andre hadde ikke interesse av å være med i prosjektet lenger. Samtidig ble det i denne perioden gjort en endring i lov, der sesongarbeidere fra andre EU/EØS-land fikk komme inn for å arbeide. Dette gjorde at mange bønder fikk dekket sitt behov for sesongarbeidere.

Sesongarbeidere gjorde det for mange av bøndene enklere, da de allerede innehar kunnskapen som trengs og gjør arbeidet til bøndene mindre i forhold til opplæring. Dette gjorde at situasjonen ble mer avklart for bøndene, og flere av dem hadde allerede i mars begynt prosessen med å finne arbeidere til sesongen.

I juli skiftet fokuset i prosjektet over til hvilke grøntprodusenter som ville trenge hjelp fremover i tid. Her tok vi kontakt med epleprodusenter, da dette var det neste som var i sesong og skulle plukkes. Det ble i denne perioden tatt kontakt med 10 epleprodusenter, men alle disse hadde ordnet med hjelp til innhøstingen. I denne perioden så vi også en større gjenåpning av samfunnet, slik at mange av de som var permitterte eller hadde mistet arbeidet kunne gå tilbake til sitt tidligere arbeid eller hadde fått seg annet arbeid.

Frem til dette tidspunktet hadde vi forsøkt i flere omganger å finne en vei inn til deler av landbruket som trengte hjelp, men da samfunnet i større grad åpnet måtte vi innse at forutsetningene for det prosjektet vi skrev i starten på året hadde endret seg i så stor grad at vi var nødt til å enten avslutte prosjektet eller søke om å endre fokuset i prosjektet.

Etter dette ble det besluttet at vi skulle søke om å endre fokuset i prosjektet. Fokuset ble endret fra å utelukkende fokusere på den varslede krisen i landbruket til å kunne omfatte flere typer arbeidssteder da arbeidsledigheten fortsatt var unormalt høy. Endringen i prosjektet ble da til Arbeidslivsdugnaden.

Arbeidslivsdugnaden:

Vi fikk endringen godkjent i september. Målet med dette prosjektet var å tilrettelegge bedre for den enkelte og hjelpe kandidater med å finne en praksisplass hos en bedrift som kunne tilby praksis innenfor ønsket arbeidsområde. Når vi endret prosjektet til Arbeidslivsdugnaden og så på et større geografisk område førte det til at vår arbeidslivscoach og kontaktpunkt ut mot veiledere i NAV trakk seg. Dette var fordi hun ikke hadde mulighet til å være kontaktpunkt ut mot arbeidslivscoacher i hele landet parallelt med at arbeidspresset på ansatte i NAV var svært høyt som en følge av permitteringer og arbeidsledighet ellers i landet.

Dette gjorde at vi fikk en tyngre start på den nye delen av prosjektet enn vi hadde ønsket. Vi måtte derfor tenke alternativt og ta kontakt med veiledere som tidligere hadde vært en del av KICKS-prosjektet. Vi hørte om noen av disse hadde kandidater til prosjektet og gjennom dette fikk vi tak i en kandidat. Vi startet med en samtale sammen med veileder hos NAV for å finne ut av kandidatens arbeidsinteresser.

Prosjektkoordinator tok arbeidet med å finne praksisplass videre og tok kontakt med flere bedrifter innenfor det ønskede feltet. Flere av disse bedriftene hadde fortsatt permitteringer, eller ønsket ikke å ta inn noen på grunn av smittevernhensyn. Kort tid etter ble prosjektkoordinator kontaktet av en annen veileder hos NAV, med en aktuell kandidat, og den samme prosessen med samtale og forsøk på å finne praksisplass ble gjort. Også her var det de samme utfordringene i forhold til smittevern og permitteringer.

På dette tidspunktet var vi svært presset på tid da det var noen få måneder til prosjektslutt. Derfor ble det også lagt ut annonser via Mental Helse Ungdoms facebookside og vårt eget kunnskapsnettverk i et forsøk på å ikke bare nå kandidater gjennom deres veiledere i NAV men mer direkte gjennom SOME. Vi søkte her aktivt etter kandidater til prosjektet. Vi fikk positiv respons, men nådde ikke ut til noen som hadde mulighet til å være med mens prosjektet pågikk.

Vi har dessverre ikke klart å hjelpe kandidatene ut i arbeidspraksis av disse årsakene. Kandidatene har likevel gjennom prosjektet fått en styrkekartlegging (Strenghtscope) der de lærer mer om seg selv og sine styrker, og hvordan å bedre utnytte disse. Dette er noe kandidatene kan ta med seg videre i livet og bruke aktivt i søking etter jobb ved en annen anledning. Kandidatene har fått beskjed om at prosjektslutt nærmer seg og at vi dessverre ikke har kapasitet til å følge de opp noe lenger, og deres veiledere fra NAV vil følge dem videre opp.

---

Søknadssammendrag

Våren 2020 ble ikke slik som de fleste trodde den skulle bli bare noen måneder tidligere. Vi er midt oppe i en global pandemi, og vi ser at både unge og eldre voksne har blitt permittert eller mistet sitt arbeid. Samtidig ser vi at landbruket opplever en krise på grunn av manglende arbeidskraft. Målet med prosjektet er å bistå unge til å returnere til arbeidslivet gjennom arbeidsformidling med reell sjanse for varig arbeid.

Landbrukssektoren er en samfunnskritisk næring, og trenger sårt arbeidskraft til årets sesong. Gjennom prosjektet tilbyr vi bistand med å komme ut i arbeidslivet igjen gjennom tilrettelagt arbeid med trygge rammer, og retter oss mot landbrukssektoren.

Målgruppen for prosjektet er unge voksne opp til 31 år som allerede mottar støtte fra NAV eller er berettiget støtte fra NAV som følge av Covid-19 pandemien. Kandidatene rekrutteres gjennom Nav, og vil få mulighet for lønnet arbeid i landbruket sesongen sommer/høst 2020.

De aktuelle arbeidsplassene vil være rekruttert fra minst tre forskjellige kommuner, og synlig for alle kandidatene i programmet, med blant annet en introduksjon av hver arbeidsplass slik at deltakerne har et godt grunnlag før de velger hvor de ønsker å jobbe. Når deltakeren har valgt sin arbeidsplass vil det være en kartlegging av arbeidsoppgaver og en avklaring av hva som skal til for å få en varig ansettelse. Det vil være klare og tydelige mål og underveis i perioden brukes et måleverktøy der veileder og deltaker kan evaluere status og videre delmål som bør oppnås.

Arbeidsplassene har mentorer som er ansvarlige for opplæringen av deltakeren. Veileder fra Mental Helse Ungdom vil ha regelmessige oppfølgingsmøter med deltaker og mentor, samt ansvar for å arrangere erfaringssamlinger for mentorer og kandidater. Tidsplan for prosjektet er fra april 2020 til desember 2020. Forventet resultat er arbeidsformidling rettet mot landbrukssektoren i minst tre kommuner.