Langtidseffekter etter koronavirusinfeksjon hos ungdom

Søknadssammendrag

COVID-19 kan gi opphav til vedvarende kroppslige plager lenge etter den akutte infeksjonen. Dette kan skyldes organskade (f.eks. skade på lungene), men i de fleste tilfeller er det snakk om kroniske symptomer (utmattelse, smerte, «hjernetåke», mm) uten at man finner noen klare avvik ved vanlig legeundersøkelse. Denne tilstanden, som på engelsk gjerne omtales «Long COVID», kan være invalidiserende. Liknende tilstander kan oppstå etter visse andre infeksjoner, for eksempel akutt Epstein Barr-virusinfeksjon (‘kyssesyke’), og det er også mange likhetstrekk med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Long COVID kan ramme så mange som 5-10% av alle med akutt COVID-19, og kan dermed ansees som en pandemi i seg selv. De underliggende årsakene er uavklarte, men forskning på beslektede tilstander taler for et komplekst samvirke av genetisk predisposisjon, negative livshendelser, immunologiske endringer og nevropsykologiske mekanismer. Dette prosjektet er en prospektiv kohortstudie der målene er: a) Å bestemme forekomsten (prevalensen) av Long COVID hos ungdommer og unge voksne (12-25 år) som ikke har vært innlagt på sykehus; b) Å bestemme risikofaktorer for utvikling av Long COVID. Vi har allerede inkludert 410 personer med akutt COVID-19 og 116 personer med symptomer på akutt COVID-19, men negativ koronatest: Begge disse gruppene vil bli fulgt opp etter 6 og 12 måneder. Ved alle undersøkelsestidspunkter gjør vi analyser av genetiske og immunologiske markører i blod, nevropsykologiske tester, samt hjerte- og lungeundersøkelser; dessuten besvarer deltakerne et omfattende spørreskjema. Prosjektet fokuserer på en «ny» tilstand der kunnskapsgrunnlaget er svært tynt. Dette gjelder spesielt ikke-sykehusinnlagte ungdommer og unge voksne: Det finnes svært få studier av dette befolkningssegmentet, til tross for at smittetallene har vært høye. Prosjektet vil ha direkte betydning for etableringen av et helsetjenestetilbud til personer med Long COVID i primærhelsetjenesten, og vil også gi sentrale premisser for forebyggende tiltak, inkludert vaksinestrategi: Dersom prevalensen av Long COVID viser seg å være høy, er dette et sterkt argument for at også ungdommer bør vaksineres. Prosjektresultatene danner dessuten et grunnlag for videre vitenskapelige studier av underliggende sykdomsmekanismer og behandling. Den første publikasjonen fra prosjektet kan forventes mot slutten av 2022.

Prosjektleder/forsker

Vegard Bruun Bratholm Wyller

Detaljer
Program
Forskning (2021)
Prosjektnavn
Langtidseffekter etter koronavirusinfeksjon hos ungdom
Organisasjon
Recovery Norge
Org.ledd
Akershus universitetssykehus, Barne- og ungdomsklinikken
Beløp Bevilget
2022: kr 781 000, 2023: kr 781 000, 2024: kr 781 000
Startdato
01.01.2022
Sluttdato
31.12.2024
Status
Under gjennomføring