Laparokopisk hysterektomi i Norge – komplikasjoner og livskvalitet

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Årlig får nær 3000 kvinner i Norge fjernet sin livmor med laparoskopisk hysterekomi (LH). 5-19% får komplikasjoner, som kan føre til økt sykelighet og redusert livskvalitet. Noen kvinner har økt risiko for komplikasjon. Foreløpig fins ingen verktøy til å estimere individuell risiko for nordiske kvinner. En av hovedårsakene til at kvinner velger kirurgi er en forventning om bedre livskvalitet, men endring i livskvalitet etter LH er lite kartlagt. En alvorlig komplikasjon er vaginaltoppsruptur (VR), det vil si at stingene som ble satt øverst i skjeden i forbindelse med inngrepet går opp og i verste fall kan tarmene presses ut av skjeden. Dette skjer oftest under første samleie etter operasjonen. Risikofaktorer for VR er ikke nok kartlagt og det fins ingen studier på seksualfunksjonen etter VR. Detaljert informasjon fra kvinnene om hvordan inngrepet og komplikasjoner påvirker livskvaliteten og seksualfunksjonen, er i tråd med Stiftelsen Dams prioriteringer om bruker/pasient nær forskning. Prosjektet vil falle innenfor N.K.S. sin forskningsstrategi 2018-2024: Fra vugge til grav (seksuell og reproduktiv helse). Hovedmålet er å gi økt kunnskap om risikofaktorer for komplikasjoner og verktøy til pasientrådgiving og planlegging av LH, slik at behandlingen kan blir mer individualisert og mer basert på kvinnenes informerte valg. Delmål er å undersøke: 1) risikofaktorer for komplikasjon til LH og lage en modell for individuell risiko, 2) endring i livskvalitet i forbindelse med LH, 3) risikofaktorer for VR etter LH, 3) seksualfunksjonen hos kvinner som har gjennomgått VR etter LH. Studie 1 og 2 er observasjonsstudier med prospektivt innsamlet data fra Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER). Data inkluderer informasjon om pasienten, inngrepet og pasientrapporterte komplikasjoner 4 uker etter operasjonen. I studie 1 vil vi analysere data til ca 13.000 kvinner registrert i NGER fra 2013 – 2022 for å finne risikofaktorer for komplikasjon. Datasettet vil brukes i en logistisk regresjon til å lage og validere en modell for individuell risiko. I studie 2 vi vil undersøke endring i livskvalitet etter LH, ved å bruke informasjon om livskvalitet før og ett år etter inngrepet hos ca 800 kvinner målt med et validert spørreskjema (RAND-36). Vi vil bruke en mixed lineær regresjonsmodell for å identifisere faktorer som påvirker endringer i livskvalitet. Studie 3 og 4 er oppfølgingsstudier basert på en kohort med 1.350 kvinner, operert med robotassistert LH ved St Olavs hospital mellom 2009 og 2019. Informasjon om bakgrunn, inngrepet og komplikasjoner innhentes fra elektronisk pasientjournal. I studie 3 vil vi undersøke risikofaktorer for VR med univariat og mulitvariat logistisk regresjonsanalyse. I studie 4 vil vi innhente informasjon om seksualfunksjonen opptil 12 år etter kirurgi med validerte spørreskjema (FSFI/FSDS-R) og undersøke om det er forskjell i seksualfunksjonen hos kvinner som har gjennomgått VR sammenlignet med kvinner som ikke har hatt det.