– Mange slagpasienter taper funksjon etter at oppfølgingen på sykehuset er avsluttet

Jeg håper vi vil greie å vise at oppfølging av en slagkoordinator vil bidra til færre sykehusinnleggelser

Sara Rise Langlo, stipendiat

– Vi skal undersøke effekten av regelmessig oppfølging av en kommunalt ansatt slagkoordinator hos pasienter som er utskrevet fra sykehus etter et hjerneslag.

Hvorfor er dette viktig?

– Mange slagpasienter taper funksjon etter at oppfølgingen på sykehuset er avsluttet tre måneder etter hendelsen. De greier ikke å følge opp råd om livsstil, fysisk aktivitet og medikamentbruk. Det trengs mer kunnskap om hva som er den beste veien videre, hva som kan gi best mulig helse, og hva som kan forebygge nye sykehusinnleggelser og videre funksjonstap.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Vi ønsker å finne ut effekten av systematisk oppfølging av en kommunalt ansatt slagkoordinator. Vi vil se på hvilke resultater det gir, både for fysisk funksjon og kognitiv funksjon, og for fysisk og psykisk helse. I tillegg ønsker vi å finne ut hvordan denne oppfølgingen virker på pasientenes etterlevelse av råd om fysisk aktivitet og andre livsstilsfaktorer i tillegg til medikamentinntak. Vi ønsker også å se på om det påvirker deres selvopplevde helse.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– Vi har inkludert 301 pasienter som har vært innlagt på sykehus i en slagenhet ved enten St. Olavs hospital, Akershus universitetssykehus, Bærum sykehus eller Ålesund sjukehus og som er hjemmeboende i Trondheim, Lørenskog, Lillestrøm, Asker, Bærum eller Ålesund kommune. Ved loddtrekking har halvparten av disse fått oppfølging av en slagkoordinator, mens den andre halvparten har hatt standard oppfølging i kommunen.

– De som har blitt trukket ut til oppfølging av slagkoordinator har gjennomført en grundig kartlegging av fysisk funksjon, fysisk helse og livsstil, psykisk helse, kognitiv funksjon og medikamenter. De har sammen med slagkoordinator satt opp rehabiliteringsmål og tiltak, og så hatt møte en gang per måned. Alle 301 deltakere har blitt fulgt opp med ny testing av funksjon, helse og selvopplevd helse, dette gjøres etter 3, 6, 12 og 18 måneder etter hjerneslaget. Datainnsamlingen vil pågå fram til våren 2024. 

Hva er deres hypotese? 

– Vår hypotese er at regelmessig oppfølging av en slagkoordinator i kommunen vil gi bedre funksjon på lang sikt, færre sykehusinnleggelser og bedre fysisk og psykisk helse. Videre er hypotesen at oppfølgingen vil gjøre at pasienten i større grad følger de rådene de har fått om fysisk aktivitet, livsstilsendringer og medikamentinntak enn de som ikke har en koordinator. Og sist, men ikke minst, har vi en hypotese om at oppfølging av en slagkoordinator gir bedre selvopplevd helse.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert? 

– Både nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering etter hjerneslag påpeker at det finnes lite forskning på hva som er den beste metoden for oppfølging og rehabilitering i det lange løp etter hjerneslag. På bakgrunn av dette kunnskapshullet tok forskningsgruppen ved NTNU, ledet av professor Torunn Askim, initiativ til LAST-long prosjektet og innledet i den forbindelse et samarbeid med både St. Olavs hospital og Akershus universitetssykehus.

– Etter hvert ble Bærum sykehus og Ålesund sjukehus også involvert. Det har vært nært samarbeid med brukerorganisasjonen (Landsforeningen for slagrammede og LHL hjerneslag og afasi) helt fra starten, da de også har hatt et ønske om å etablere et tilbud om langvarig oppfølging av en slagkoordinator. I tillegg til NTNU og de nevnte sykehusene er Helsedirektoratet og Trondheim, Lørenskog, Ålesund og Bærum kommune, involvert i prosjektet.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet? 

– LAST-long har både en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en brukergruppe. Brukergruppen har både et medlem fra Landsforeningen for slagrammede og et medlem fra LHL Hjerneslag. Begge organisasjonene har vært involvert i prosjektet ved å delta på egne møter i brukergruppen og workshops for slagkoordinatorene, hvor de blant annet har gitt viktige innspill til innholdet i intervensjonen, og metoder for å sikre god rekruttering av deltagere.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Hjerneslag rammer mange mennesker hvert år, og påvirker ikke bare den som blir syk, men også de pårørende. Jeg håper vi vil greie å vise at oppfølging av en slagkoordinator vil bidra til færre sykehusinnleggelser, bedre funksjon og bedre helse for disse pasientene. Dette vil øke livskvaliteten både for pasientene selv og familiene deres.

---