Levekår med barneperspektiv

Bakgrunn og målsetting: Ambisjonen med prosjektet har vært å videreutvikle et velferdsperspektiv som er tilpasset ungdom. Det vil si å bruke teorier og beskrivelser av velferd på en måte som tar utgangspunkt i deres sosiale virkelighet i ungdomstiden. I løpet av det siste tiåret er det gjennomført ganske mange studier – særlig kvalitative – som har sett på sosiale konsekvenser av fattigdom blant barn og unge. Det er imidlertid færre representative studier som har undersøkt dette. Et siktemål med avhandlingen har derfor vært å undersøke eksklusjonsmekanismer som beskrives i kvalitative studier med representative data. Det andre overordnede siktemålet har vært å se nærmere på sammenhengen mellom nåtidig inklusjon blant jevnaldrene og framtidig velferd.

 

Metode: I artiklene brukes data fra tre av NOVAs større spørreskjemaundersøkelser blant ungdom: Ung i Norge 2002, Ung i Oslo 2006 og Ung i Norge longitudinell. Analysene omfatter hovedsakelig ungdom i ungdomskolealder (13-16 år) og bruker metoder som krysstabeller, logistisk regresjon og flernivå logistisk regresjon.

 

Gjennomføring og resultater: Den første artikkelen er publisert i Tidsskrift for ungdomsforskning. Artikkelen undersøker sammenhengen mellom dårlig råd i familien og sosial isolasjon i forhold til jevnaldrene, samt betydningen av ungdommenes eget forbruk. Analysene viser en kobling mellom dårlig råd i familien og svake vennskapsrelasjoner, mobbing, ensomhet og følelsen av å være upopulær, men artikkelen tyder ikke på at det at ungdom i fattige familier bruker litt mindre penger enn andre i hverdagen kan forklare at de oftere viser slike tegn på sosial isolasjon.

 

Den andre artikkelen er publisert i Journal of Youth Studies. Også denne artikkelen handler om sammenhengen mellom svak familieøkonomi og ungdoms sosiale liv i ungdomstiden (i organiserte fritidsaktiviteter, samvær med venner i hjemmet og uorganisert samvær med jevnaldrende utenfor hjemmet). I analysene brukes ulike indikatorer på dårlig råd i familien – et subjektivt mål, et deprivasjonsmål og informasjon om foreldrene har mottatt sosialhjelp eller ikke. Analysene tyder på at familiens økonomiske situasjon påvirker sosial deltagelse og den subjektive opplevelsen av å være inkludert blant jevnaldrende. Lavere deltagelse i sosiale fritidsaktiviteter forklarer imidlertid bare i liten grad denne subjektive opplevelsen av utenforskap.

 

Den tredje artikkelen er antatt for publisering i Young og handler om forventninger om å unngå arbeidsledighet, om å eie egen bolig og om å bli lykkelig i framtiden blant 14-16-åringer i familier med dårlig råd. Analysene tyder på at svak familieøkonomi begrenser ungdoms forventninger til framtiden. Artikkelen åpner også for at det å føle at man er upopulær blant jevnaldrende er med å redusere forventninger til framtiden blant ungdom familier med dårlig råd.

 

Den siste artikkelen er antatt for publisering i Journal of Youth Studies. Artikkelen tar utgangspunkt i sosial kapitalbegrepet brukt i forhold til barn og unge og undersøker om det at ungdom opplever at de er akseptert av jevnaldrende i ungdomstiden beskytter mot framtidig marginalisering indikert ved arbeidsløshet, mottak av sosialhjelp og lav utdanning. Det er et poeng å se om betydningen av å være populær (i ungdomstiden) varierer med hvilke venner man har. Analysene viser at det å være populær blant jevnaldrende virker beskyttende også når man har venner som deltar i ”risikoatferd”.

 

Vitenskapelig betydning: Avhandlingen bidrar til å tydeliggjøre hvordan velferds- eller ressursbegreper som kapabilitet, sosial kapital og sosial eksklusjon er egnet til å beskrive velferd med et barne- og ungdomsperspektiv, men også hvordan det gir begrenset mening å bruke disse begrepene på ungdom hvis man ikke nettopp tilpasser begrepene deres livssituasjon. Videre viser de empiriske analysene at ungdom i familier som har litt dårligere råd enn andre, både deltar litt mindre og litt sjeldnere opplever å være inkludert blant jevnaldrende. Men disse tre måtene å tilnærme seg ungdoms velferd på er ikke nødvendigvis overlappende. Det er også et viktig poeng at man ikke kan se bort fra den subjektive dimensjonen hvis man oppfatter velferd dynamisk.

 

Avhandling:

Sletten, MA (2010) Å ha, å delta, å være en av gjengen. Velferd og fattigdom i et ungdomsperspektiv. Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. ISSN 1501-3991.

 

Artikler:

Sletten, MA, Fløtten, T & Bakken, A (2004) ”Vennskapets pris – fattigdom og sosial isolasjon i ungdomstida.” Tidsskrift for ungdomsforskning, årg. 4, nr. 2, s. 55–76.

 

Sletten, MA (2010) “Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among 13-16-year old Norwegians.” Journal of Youth Studies, årg. 13, nr 3, s. 291–315.

 

Sletten, MA “Limited expectations? How 14–16-year old Norwegians in poor families look at their future.” Young, under trykking 2011.

 

Sletten, MA “Long term benefits of social ties to peers – even among adolescents with ‘risky’ friendships?” Journal of Youth Studies, under trykking 2011.