Livet fem år etter ulykken

Bakgrunn: Rehabilitering etter ulykker med store skader tar tid. De som rammes er unge, og har mange yrkesaktive år foran seg. Rehabilitering innebærer langvarige prosesser der det overordnete målet er best mulig livskvalitet og retur til produktive roller i samfunnet.

Målsetting: Å gjennomføre en 5-års oppfølgingsstudie av rehabiliteringsprosessen i kommunene for de 105 deltakerne i ”Tilbake i livet etter ulykken” skadet i 2002-2003. Sammenheng mellom funksjon i et flerdimensjonalt perspektiv, brukerkarakteristika, tjenestetilbud og rehabiliteringsresultat ble utforsket.

Metode: De 105 alvorlig skadete (multitraumatiserte) deltakerne i som ble fulgt i to år ”Tilbake i livet etter ulykken” ble invitert til oppfølgingsundersøkelsen. Inklusjonskriterier: New Injury Severity Score (NISS) ³ 16, 18-67 år ved skade, Innlagt UUS innen 24 timer etter skaden, Bosatt i Helse Øst eller Sør. Åtti prosent av dem som deltok ved to år deltok i 5-års oppfølgingen. Skadevariabler ble registrert, bl.a. NISS, Glasgow Coma Scale (GCS) og oppholdslengde i sykehus/rehabiliteringsinstitusjon. Instrumenter for egenrapportert funksjon og helse og strukturert intervju. SF-36 og WHODAS II for egenrapportert funksjon og helse, BACQ for mestring, PTSS-10 for post-traumatiske stressymptomer, CSQ-8 for pasienttilfredshet. Deskriptiv statistikk og regresjonsanalyser ble utført. I tillegg ble Generalised estimation equations (GEE) og metoder for repeterte målinger for kategoriske korrelerte data utført for å studere hele 5-års forløpet.

Resultater: Andelen som hadde dårlig fysisk helse ble redusert fra ca. 80% ved hjemkomst fra sykehus/rehabilitering til rundt halvparten ved 5 år. Noe under halvparten anga at de hadde dårlig mental helse ved hjemkomst, som ble redusert til rundt en tredjedel ved 5 år. Faktorer som predikerte fysisk helse over 5 års tidsperioden var GCS skår, oppholdslengde i sykehus og rehabiliteringsinstitusjon, forflytningsevne og deltakelse i samfunnet. For mental helse var kjønn, utdannelse, kognitiv funksjon og deltakelse i samfunnet signifikante prediktorer. Det var en netto økning fra 43% til 49% som var fullt tilbake i jobb/utdanning. 23% var fullt uføretrygdet 5 år etter skaden. Utdanning, fysisk og kognitiv funksjon predikerte det å komme tilbake til arbeid/utdanning over tid. Valg av mestringsstrategier hadde også betydning for det å komme tilbake fullt i arbeid/utdanning.

Konklusjon: For alvorlig skadete personer rapporterte mer enn 40% at de hadde dårligere fysisk helse, og at rundt 30% dårligere mental helse enn norsk generell befolkning fem år etter skaden. Omtrent halvparten av deltakerne hadde kommet fullt tilbake i arbeid/utdanning ved 5-års oppfølgingstidspunktet, mens 23% var fullt uføretrygdet. Rehabilitering med en langsiktig biopsykososial tilnærming og fokus på psykososiale faktorer i tillegg til på fysisk funksjon bør vektlegges for alvorlig skadete (multitraumatiserte) personer.

Publikasjoner:
Soberg HL, Roise O, Bautz-Holter E & Finset A (2011) “Returning to Work After Severe Multiple Injuries: Multidimensional Functioning and the Trajectory From Injury to Work at 5 Years” Journal of Trauma-Injury Infection & Critical Care, årg. 71, nr. 2, s. 425-434.
doi: 10.1097/TA.0b013e3181eff54f

Soberg HL, Bautz-Holter E, Roise O & Finset A (2010) “Mental Health and Posttraumatic Stress Symptoms 2 Years After Severe Multiple Trauma: Self-Reported Disability and Psychosocial Functioning.” Arch Phys Med Rehabil, årg. 91, nr. 3, s. 481-488.

Soberg HL, Finset A, Roise O & Bautz-Holter E. “The trajectory of self-reported physical and mental health status from injury to 5 years after severe multiple trauma – A prospective longitudinal cohort study.”  Innsendt 2010.

Kleffelgård I & Søberg HL (2010) ”Tidlig rehabilitering etter alvorlig traumatisk hjerneskade – en kasusrapport.” Fysioterapeuten, årg. 77, nr. 9, s. 22-29.

Engebretsen K & Soberg HL (2010) “Exercise therapy alone and exercise therapy after corticosteroid injection are equally effective after 12 weeks for moderate to severe shoulder pain.” J Physiother, årg. 56, nr. 4, s, 278. doi: 10.1016/S1836-9553(10)70013-8

Kleffegard I, Roe C, Soberg HL & Bergland A (2011) “Associations between self-reported balance, post-concussion symptoms and performance based tests: a longitudinal follow up study.” Disability and Rehabilitation, doi:10.3109/09638288.2011.619624. Epub før trykking.