Medikamenter, kjønn og SLE

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en alvorlig. livslang sykdom som særlig rammer unge kvinner i alderen 15-40 år. SLE er utfordrende å leve med, og behandlingen, som er helt nødvendig for å holde sykdommen i ro, kan være krevende å gjennomføre. I dette PhD prosjektet er det overordnede målet tryggere og mer effektiv behandling for SLE. Prosjektet er en del av Nor-SLE, som er et løft norske revmatologiske miljøer, med støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening, gjør for pasient-nær høykvalitets forskning på SLE (se under). Hovedutfordringen med SLE er kraftige betennelser som stadig oppstår i hud, ledd og indre organer. Disse betennelsene skyldes, så langt vi vet, uhensiktsmessige immunreaksjoner. Dermed er det logisk at behandlingen for SLE er kraftig immunregulerende medisiner som demper betennelse og hindrer skade på indre organer. Disse medisinene er livreddende for mange SLE pasienter, men har til dels omfattende bivirkninger og fungerer ikke alltid så godt som ønsket. For eksempel vet vi at nær halvparten av alle med SLE fortsatt får varige organskader, og mange får andre komplikasjoner, slik som hjerte-kar sykdom. Noe av utfordringen er at det er få godkjente medisiner å velge blant. Vi har, i løpet av de siste 50 årene, faktisk bare fått et eneste nytt legemiddel for SLE. Prosjektet har fokus på de medisinene som faktisk brukes av SLE pasientene, før og etter at de blir syke, og målet er å finne ut om bruken av medikamentene kan forbedres. Vi har valgt ut tre klinisk viktige spørsmål; (I) Kan bruk av moderne hormonell prevensjon før sykdommen oppstår påvirke, og kanskje også fremskynde, utviklingen av SLE? (II) Kan bestemte legemidler gi økt risiko for slag, hjerteinfarkt og andre trombo-emboliske komplikasjoner hos pasienter med SLE, og er det i så fall mulig å erstatte dem med tryggere alternativer? (III) Er det mulig at bestemte legemidler har ugunstig effekt på utvikling, alvorlighetsgrad og forløp av SLE-relatert nyrebetennelse? Rent praktisk skal vi gjennomføre en systematisk analyse av all legemiddelbruk hos alle de 1050 SLE pasientene som ble førstegangsdiagnostisert med SLE i tidsrommet 2004-2017 i Sør-Øst Norge. Analysene vil bli utført etter at vi har koblet data fra Norsk reseptregister som har oversikt over alle reseptbelagte legemidler forskrevet til enkeltpasienter fra 2004 og frem til i dag opp mot omfattende kliniske forløpsdata på alle SLE-pasientene fra sykdomsdebut og fremover. Disse kliniske datasettene har vi tilgjengelig takket være vårt nylig sluttførte arbeid med pasientkohorten som kalles Nor-SLE og inkluderer alle SLE pasienter bosatt i Sør-Øst Norge i 2000-2107. Nor-SLE er verdens største befolkningsbaserte SLE kohort, og gir et unikt utgangspunkt for langsiktige og multi-dimensjonale studier til beste for pasientene. Prosjektet er ambisiøst, men vi mener helt klart at det er realistisk og at det vil gi ny og banebrytende kunnskap om risiko og nytteverdi av medikamentell behandling knyttet til SLE.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) er en kompleks kronisk betennelsessykdom hvor immunsystemet angriper kroppens egne organer og vev. Sykdommen kan oppstå i alle alder, men rammer hovedsakelig kvinner i fruktbar alder. Det finnes ingen kur for SLE, og sykdommen er forbundet med en betydelig sykdomsbyrde og kan være i alvorlige tilfeller være livstruende. Selv om det er en alvorlig sykdom, vet vi fortsatt ikke nok om hvordan det går med SLE pasienter over tid. Prosjektet ble startet for å få en bedre forståelse av hvordan SLE utvikler seg over tid og påvirker pasienter. Vår målsetning var å kartlegge hvor mange som faktisk har SLE og hvordan det går med SLE pasienter, både på kort og lang sikt. I tillegg var vi interessert i å vurdere hvor nøyaktige diagnosekodene for SLE er, såkalte ICD-10 koder fra helsedatabaser. Slike koder registreres ved hver sykehusinnleggelse eller konsultasjon, og brukes i økende grad i forskning for å raskt finne SLE pasienter, men det er fortsatt uklart hvor pålitelige de er i forskningsøyemed. For å oppnå dette, satte vi opp Nor-SLE studien i samarbeid med ni sykehus i Sørøst-Norge. Vi kartla hver enkelt SLE pasient i regionen Helse Sørøst i perioden 1999 til 2017, både de med milde og alvorlige former for sykdommen. Nor-SLE studien er en av de mest omfattende populasjonsbaserte SLE-kohortene i verden og representerer en viktig milepæl i SLE-forskningen.

Gjennomføring

Initialt ønsket vi å se på hvordan medikamentbruk som bruk av eksogene hormontilskudd før SLE diagnose kunne være med på å trigge SLE, og hvordan medikamentbruk tidlig i forløpet kunne påvirke prognosen ved SLE. Dette fikk vi ikke lov til av Regional Etisk Komite, og vi endret prosjektet til slik det er beskrevet over. Brukermedvirker har deltatt både i planleggingen av prosjektet og resultatene har også blitt diskutert med brukermedvirker.

Resultater og virkninger

Prosjektet viste at det å bruke ICD-10 koder alene for å identifisere SLE i forskning ofte fører til en feilaktig høy antagelse av hvor mange som har sykdommen, spesielt blant eldre. Dette funnet reiser spørsmål ved mange studier på SLE som kun bruker disse kodene og oppfordrer til mer presise og omfattende tilnærminger. Vi fant også at langtidsutsiktene for SLE pasienter har blitt bedre. Flere lever lenger, med svært få dødsfall kort tid etter at de er diagnostisert. Likevel har SLE pasienter fortsatt mer enn dobbelt så høy risiko for å dø sammenlignet med befolkningen ellers. Denne dødelighetsforskjellen er spesielt uttalt hos pasienter som fikk SLE diagnosen før de fylte 16 år, kjent juvenil SLE. Funnet understreker viktigheten av tett oppfølging og forebyggende tiltak av SLE pasienter over tid. I tillegg oppdaget vi en høy forekomst av blodpropper, både i vener og arterier i samme året SLE diagnosen ble stilt. Dette kan påvirke rådene vi gir om bruk av blodfortynnende medisiner. Samlet markerer funnene et viktig skritt mot å adressere utfordringene SLE pasienter står overfor og sikre bedre langtidsresultater for de som lever med denne komplekse sykdommen.