Medikamenter, kjønn og SLE
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en alvorlig. livslang sykdom som særlig rammer unge kvinner i alderen 15-40 år. SLE er utfordrende å leve med, og behandlingen, som er helt nødvendig for å holde sykdommen i ro, kan være krevende å gjennomføre. I dette PhD prosjektet er det overordnede målet tryggere og mer effektiv behandling for SLE. Prosjektet er en del av Nor-SLE, som er et løft norske revmatologiske miljøer, med støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening, gjør for pasient-nær høykvalitets forskning på SLE (se under). Hovedutfordringen med SLE er kraftige betennelser som stadig oppstår i hud, ledd og indre organer. Disse betennelsene skyldes, så langt vi vet, uhensiktsmessige immunreaksjoner. Dermed er det logisk at behandlingen for SLE er kraftig immunregulerende medisiner som demper betennelse og hindrer skade på indre organer. Disse medisinene er livreddende for mange SLE pasienter, men har til dels omfattende bivirkninger og fungerer ikke alltid så godt som ønsket. For eksempel vet vi at nær halvparten av alle med SLE fortsatt får varige organskader, og mange får andre komplikasjoner, slik som hjerte-kar sykdom. Noe av utfordringen er at det er få godkjente medisiner å velge blant. Vi har, i løpet av de siste 50 årene, faktisk bare fått et eneste nytt legemiddel for SLE. Prosjektet har fokus på de medisinene som faktisk brukes av SLE pasientene, før og etter at de blir syke, og målet er å finne ut om bruken av medikamentene kan forbedres. Vi har valgt ut tre klinisk viktige spørsmål; (I) Kan bruk av moderne hormonell prevensjon før sykdommen oppstår påvirke, og kanskje også fremskynde, utviklingen av SLE? (II) Kan bestemte legemidler gi økt risiko for slag, hjerteinfarkt og andre trombo-emboliske komplikasjoner hos pasienter med SLE, og er det i så fall mulig å erstatte dem med tryggere alternativer? (III) Er det mulig at bestemte legemidler har ugunstig effekt på utvikling, alvorlighetsgrad og forløp av SLE-relatert nyrebetennelse? Rent praktisk skal vi gjennomføre en systematisk analyse av all legemiddelbruk hos alle de 1050 SLE pasientene som ble førstegangsdiagnostisert med SLE i tidsrommet 2004-2017 i Sør-Øst Norge. Analysene vil bli utført etter at vi har koblet data fra Norsk reseptregister som har oversikt over alle reseptbelagte legemidler forskrevet til enkeltpasienter fra 2004 og frem til i dag opp mot omfattende kliniske forløpsdata på alle SLE-pasientene fra sykdomsdebut og fremover. Disse kliniske datasettene har vi tilgjengelig takket være vårt nylig sluttførte arbeid med pasientkohorten som kalles Nor-SLE og inkluderer alle SLE pasienter bosatt i Sør-Øst Norge i 2000-2107. Nor-SLE er verdens største befolkningsbaserte SLE kohort, og gir et unikt utgangspunkt for langsiktige og multi-dimensjonale studier til beste for pasientene. Prosjektet er ambisiøst, men vi mener helt klart at det er realistisk og at det vil gi ny og banebrytende kunnskap om risiko og nytteverdi av medikamentell behandling knyttet til SLE.
