– Søvnproblemer er landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem

– Prosjektet skal undersøke om gruppebasert kognitiv adferdsterapi for søvnløshet (CBT-I) har en gunstig effekt på søvnkvalitet og livskvalitet hos de som sliter med lette til alvorlige søvnproblemer.

– I tillegg til å studere effekten av en slik gruppebasert behandling vil vi prøve å finne ut hvem som responderer best på behandlingen. Gruppeterapien som skal undersøkes er Helsedirektoratets kurs «Sov godt», et kommunalt lavterskeltilbud i primærhelsetjenesten. 

Hvorfor er dette viktig? 

– Søvnproblemer er landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem. Det antas at over 30 prosent av befolkningen sliter med søvnproblemer og at 10-15 prosent har alvorlig, kronisk søvnløshet. Blant pasienter med vanlige lidelser i primærhelsetjenesten antas det at opptil 70 prosent sliter med dårlig søvnkvalitet eller utilstrekkelig søvnvarighet.

– CBT-I er anbefalt av helsemyndighetene for behandling av søvnløshet fordi det er vitenskapelig dokumentert at slik behandling har god langtidseffekt. Dessverre er det begrenset tilgang til CBT-I på grunn av mangel på kvalifisert helsepersonell og lange ventelister hos søvnspesialist. Det er derfor viktig å teste effekten av et gruppebasert behandlingstilbud i primærhelsetjenesten slik at man vet om dette er et tilbud som bør iverksettes i norske kommuner. Et slik lavterskeltilbud er viktig fordi det kan avlaste helsetjenesten ved å sørge for god søvnbehandling hos flere pasienter samtidig.

Et slik lavterskeltilbud er viktig fordi det kan avlaste helsetjenesten ved å sørge for god søvnbehandling hos flere pasienter samtidig

Maria Hrozanova, postdoktor

Hva ønsker dere å finne ut? 

– Vi ønsker å finne ut om gruppebasert CBT-I har en gunstig effekt på søvnløshet. Denne kunnskapen vil brukes for å fastslå om kurset bør brukes som et nasjonalt, kommunalt behandlingstilbud for voksne med søvnproblemer. 

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– Studien skal gjennomføres som en pragmatisk, multisenter, randomisert kontrollert studie. Deltakerne blir randomisert til en intervensjonsgruppe som gjennomfører gruppebasert CBT-I, eller til en kontrollgruppe som får informasjonsmateriell om søvn.

– Søvnkvalitet er hovedutfallsmålet i studien, og vil bli samlet inn ved bruk av validerte spørreskjema. I et mindre utvalg vil vi bruke innovativ sensorteknologi som gir detaljerte målinger av ulike søvnparametere (søvnlengde, innsovningstid, antall oppvåkninger, søvnfaser og søvnregularitet). Livskvalitet og andre biopsykososiale personkarakteristikker vil bli samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Detaljerte søvndata og spørreskjema vil bli målt og samlet inn over to uker ved oppstart (baseline), etter seks uker (post-test) og tre måneder (follow-up). Datainnsamlingen starter høsten 2022 og vil ferdigstilles i løpet av 2023.

Hva er deres hypotese? 

– Hypotesen vår er at gruppebasert CBT-I har en gunstig effekt på søvnkvalitet og livskvalitet hos voksne som sliter med søvnproblemer, men at denne effekten vil variere blant ulike pasientgrupper med ulik grad av søvnproblemer eller psykiske plager. 

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert? 

– Initiativet til prosjektet ble tatt av forskerne Eivind Schjelderup Skarpsno og Ingebrigt Meisingset ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs Hospital v/Rakel Aasprang, Helsedirektoratet v/Sigrid Skattebo, Olympiatoppen v/Frode Moen, og kursansvarlige i Trondheim Kommune (Friskliv og Mestring). 

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet? 

– To tidligere deltakere som deltok i Helsedirektoratets kurs «Sov godt» ved frisklivssentralen i Trondheim kommune har vært delaktige i utformingen av prosjektet og søknaden. Disse brukerne vil bidra under hele prosjektperioden.

– I tillegg har vi et godt samarbeid med brukerorganisasjonen Mental Helse som vil være behjelpelig med å rekruttere flere brukere som kan kvalitetssikre prosjektet slik at det blir relevant for flere pasientgrupper. Vi har planlagt regelmessige møter før, under, og etter prosjektet for å sikre at brukerne har en aktiv rolle i alle faser av prosjektet (rekruttering, gjennomføring, formidling, osv).

---