MF3 – Når mamma eller pappa ruser seg.

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Dokumentartrilogien «MIN FAMILIE» tar opp sensitive temaer om barn som lever i utfordrende hverdager. Undertegnede og regissør for dokumentartrilogien har selv brukererfaringer på dette fra sin egen barndom med en alkoholisert far. Barn kan ikke velge sin egen hverdag. De får den utlevert ved fødselen, og må tilpasse seg deretter. Hva slags mekanismer trer i kraft i familier hvor barn lever i utfordrende hverdager? Hvordan påvirker dette barns eget selvbilde og mulighet til egen utvikling? Dette er problemstillinger som prosjektet har som mål å belyse.

Målsetting for prosjektet

Hovedmål • Å skape en dokumentarfilm for barn på temaet: «Barn som opplever at mamma eller pappa ruser seg.» Delmål • Bidra til at sårbare barn kan kjenne igjen sin egen situasjon, få hjelp til å mestre sin egen hverdag, bli sett og hørt. • Forebygge stigmatisering, ekskludering og mobbing.

Målgruppe

Prosjektets primære målgruppe er barn, 7-12 år.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

118000

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

ETISKE BETRAKTNINGER Å lage barnefilm om barn som opplever rus i hjemmet er en utfordrende oppgave. Da undertegnede startet på arbeidet med den første filmen i trilogien, stille jeg meg spørsmålet om det er riktig å lage barnefilm som viser ekte historier med barn som opplever vonde hverdager. Personlig, mener jeg at dette er både viktig og riktig å gjøre. DOKUMENTARISK METODE OG VERN AV MEDVIRKENDE «Min Familie» tar opp temaer som er utfordrende, vanskelig, vondt og flaut. Vern av medvirkende er sentralt for prosjektet da målgruppen er for og med barn. Et ganske vanlig grep for å verne medvirkende i dokumentar er bruk av «sladding» eller å filme mennesker som betror seg til kamera i mørket. Et slik grep ønskes ikke for dette prosjektet. Det er både uinteressant, lite filmatisk og langt fra barnevennlig da det av mange oppfattes som noe «kriminelt» eller farlig. For å verne informanter, og samtidig skape en spennende dokumentar, ønsker prosjektet å iscenesette de historiene som informantene deler med prosjektet ved bruk av skuespillere. For å gi prosjektet dokumentarisk tyngde, legges det opp til at intervjulyden og fortellerstemmen til de “ekte” medvirkende kan brukes i filmen.

Fremdriftsplan for prosjektet

MIN FAMILIE – når mamma eller pappa ruser seg, har en prosjektperiode som strekker seg over 12 måneder. Fremstillingen under viser når ting skal påbegynnes og avsluttes. 1 KVARTAL Prosjektstart Møter med bruker og referansegrupper. Rekruttering av informanter 2 KVARTAL Manusutvikling Produksjonsforberedelser 3 KVARTAL Opptak Etterarbeid 4 KVARTAL Produksjonsbuffer Distribusjon og bruk av prosjektet Evaluering Prosjektrapportering

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Målsetting: Å skape en dokumentarfilm for barn på temaet: «Barn som opplever at mamma eller pappa ruser seg.» Primær målgruppe: 7-12 år. Sekundærgruppe: Alle andre. Bakgrunnen for dette prosjektet er at regissør for filmen har brukererfaringer på vokse opp i en familie hvor far var alkoholiker. Barn kan ikke velge sin egen hverdag. De får den utlevert ved fødselen og må tilpasse seg deretter. Hva slags mekanismer trer i kraft i familier hvor barn lever i utfordrende hverdager? Hvordan påvirker dette barns eget selvbilde og mulighet til egen utvikling? Dette er problemstillinger som prosjektet har som mål å belyse. Oppsummering: Prosjektet har nådd målsetting og er rettet mot målgruppe. Bakgrunn for prosjektet, det at undertegnede har selv brukererfaringer på tema, har videre blitt en viktig del av prosjektet og filmen som er laget.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektet la opp til en 4 årig visningsavtale med NRK-Super. Det ville ha gitt prosjektet et nedslagsfelt på 115.500 personer. Det er med stor skuffelse at prosjektet må meddele at NRK har trukket seg fra intensjonsavtalen om mulig visning. Kort oppsummert mener NRK at filmen ikke passer for kanelens profil / sendeflater. I løpet av kommende 4 årsperiode vil prosjektet nå oppsatte mål (og mere til) hva gjelder bruk av prosjektet med DKS og andre samarbeidspartnere, men effektmålet for en TV-visning blir dessverre ikke innfridd. Prosjektet har, etter at NRK-Super sa nei til visning, inngått sendeavtaler med TV-Agder og TV-Øst. Nedslagsfeltet til disse to kanalene er stort. Prosjektet kan i teorien nå rundt 350.000 brukere. TV-Agder opererer med tall for ukesvisninger. De mener å treffe et publikum med sin distribusjon på rundt 25.000 brukere i løpet av en uke. Et konservativt anslag for en visning av filmen både på TV-Agder og TV-Øst vil da ligge i størrelsen 50.000 brukere.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

54000

Prosjektgjennomføring/Metode

I slutten av 2017 ble det søkt om utsettelse av dato for ferdigstilling av prosjektet. Dette ble innvilget av stiftelsen. Det betyr at prosjektet har hatt en prosjektperiode som strekker seg over 2 år. En sentral del av prosjektet har vært metode. I utvikling av prosjektet har man jobbet tett med informanter og likepersoner som selv har opplevd å ha nære personer rundt seg som har et alkoholproblem. Dette arbeidet har vært organisert rundt to bruker- og referansegrupper; en for voksen, og en for barn. I løpet av prosjektperioden har gruppene hatt rundt 6 møtepunkt. Se prosjektrapporten for mer informasjon. Når det gjelder produksjon av selve filmen har dette stort sett gått etter planen, med unntak av en forlenget opptaksperiode. Prosjektet har omfordelt en del midler underveis, men dette har ikke påvirket totalprisen for produksjon av filmen. Alle omdisponeringer og utgifter er gjort nøye rede for i vedlagt prosjektregnskap.

Resultater og resultatvurdering

Erfaringer fra arbeidet med bruker og referansegrupper har vært en viktig suksessfaktor for prosjektet. Innholdet er kvalitetsikret av både bruker og referansegruppe for voksne og barn. Gruppens arbeid har spilt en særskilt rolle i starten, midtveis og mot slutten av prosjektperioden. Undertegnende føler seg trygg på at filmens budskap vil bli forstått og at det kan bety noe viktig for målgruppa. En dokumentarfilm har en “levetid” på omlag 4 år. Etter dette begynner filmen å bli utdatert. Å få til en god bruk av prosjektet i tiden fremover blir derfor viktig for prosjektet. Selv om prosjektet ikke har fått visningsavtale med NRK, tror undertegnede at filmen vil kunne bety mye for mange brukere. I denne sammenheng trekkes frem planlagt bruk av prosjektet av NKI Veiledningsenter og de regionale kompetansesentre på rusfeltet (Korus). Jeg tror, denne bruken, sammen med distribusjon på kanalene TV-Agder og TV-Øst, vil til slutt gi prosjektet en god videreføringsplan.

Oppsummering og videre planer

Arbeidet med å få til en god bruk av prosjektet fortsetter etter ferdigstilling. I skrivende stund brukes prosjektet nå på skoler i Telemark i samarbeid med DKS. Videre jobbes det med å få filmen med på ulike filmfestivaler. Barnefilmfestivalen i Kr.sand og Den norske Dokumentarfilmfestivalen har bestemt seg for å vise filmen. Festivaler er en flott arena for prosjektet å profilere seg på. I løpet av april ventes det også svar fra Kortfilmfestivalen og Nordic Docs. Dersom prosjektet vinner positiv omtale på festivalvisninger kan det bli aktuelt å fronte prosjektet på ny mot NRK-super.