Minoriteter og vold
I samarbeid med
Søknadssammendrag
1.
Risikoen for å bli utsatt for grov vold fra foreldre er betydelig større for barn og unge med foreldre med innvandrerbakgrunn, viser Nova-rapporten ”Vold og overgrep mot barn og unge”. MiRA-Senteret har lenge vært klar over at dette er et alvorlig samfunnsmessig problem som har ekstra store utfordringer knyttet til seg i forhold til minoritetsmiljø og barn med minoritetsbakgrunn.
Vold i minoritetsfamilier er en problemstilling som på mange måter har vært neglisjert av offentligheten. Denne innsikten sammen med forskningsresultater som nå stadfester at det finnes en større risiko for å bli utsatt for vold i hjemmet av foreldre dersom man er et barn med minoritetsbakgrunn, har ført til at MiRA-Senteret ikke lenger ønsker å jobbe generelt mot denne tematikken. MiRA-Senteret brede kontaktflate og over 20-års erfaring fra migrasjonsfeltet vil derfor danne grunnlaget for et prosjekt som spesifikt retter seg mot målgruppene 1) Mødre og 2)Barn med minoritetsbakgrunn som befinner seg i sårbare posisjoner og situasjoner i samfunnet og 3) Det offentlige hjelpeapparatet, med det som mål å forebygge vold i oppdragelsen i en langsiktig målestokk.
2.
Hovedmålsetninger er:
Trene minoritetskvinner til å bli veiledere i egne lokalmiljø på tematikken minoritetsbarn og vold i oppdragelsen.
Kurse minoritetsmødre i alternative oppdragelsesmetoder, positiv grensesetting/forsterkning, positiv kommunikasjon, alternative måter å håndtere stress på, barns rettigheter og norsk lov mm.
Kurse offentlige hjelpearbeidere i1) konflikthåndtering og 2) alternative måter å forebygge vold hos målgruppen på, og gi kompetanseheving i forhold til målgruppene barn og kvinner med minoritetsbakgrunn, og der vold i hjemmet er en fellesfaktor.
Bygge opp mødregrupper og barnegrupper og styrke sosiale nettverk samt bruke disse gruppene til å øke kunnskapsnivået om vold i barneoppdragelse og alternative reaksjonsmønstre.
Utarbeide informasjonsmateriell om prosjektet som så skal distribueres slik at flest mulig innenfor senterets målgruppe er orientert om vårt tilbud innenfor forebyggende psykisk helsearbeid.
Få et økt samarbeid med blant annet barnevernsinstitusjoner, krisesentre og familievernkontor.
Øke kunnskap som forebygger psykisk stress og vold
Utarbeide et veiledningshefte til bruk for videre kursing
3.
Prosjektet har 3 målgrupper:
Minoritetsbarn mellom 5 – 16 år
Minoritetsmødre
Ansatte i det offentlige hjelpeapparatet
4.
MiRA-Senteret ønsker gjennom dette prosjektet å jobbe på 3 plan; vi vil trene minoritetskvinner til å bli veiledere i egne lokalmiljø, vi vil kurse helsepersonell og andre ansatte i offentlige institusjoner som jobber med problematikken vold mot barn i hjemmet der fokuset er på minoritetsfamilienes særlige behov, og vi ønsker å drive et forebyggende arbeid på grasrotsplan med veiledning, aktiviteter og tilbud som har kunnskapsheving, sosial nettverksbygging og empowerment som grunntanker. Det langsiktige perspektivet, der ”snøball-metoden” tas i bruk, og der minoritetskvinner som selv har blitt veiledet kan gå ut i egne lokalmiljø og veilede og kurse andre, har betydning for videre forebyggende arbeid innen dette arbeidsfeltet. Disse veilederne vil fortsatt være tilknyttet MiRA-Senterets nettverk etter at prosjketperioden er over, og vil både motta videre veiledning ved behiov, samt være ressurspersoner for senterets brukere. Et veiledningshefte til kursing vil utarbeides og være et supplementerende tilbud for alle som jobber med denne problematikken.
5.
I det første prosjektåret er målet å gjøre prosjektet kjent, mobilisere målgruppen og sørge for en god oppstart av aktivitetene i prosjektet.
I det andre året vil prosjektet være godt i gang med ulike forebyggende akt. og vi har da klart å etablere faste deltakere/grupper/kurs som følges opp fra første prosjektår. Veiledningsgruppene igangsettes i det andre året. I det avsluttende året skal aktiviteter sluttføres og vi vil evaluere prosjektet og vurdere måloppnåelsen. I tillegg vil minimum 10 veiledere ha blitt trent opp til å kunne veilede andre i lokalmiljøene.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Bakgrunn for prosjektet var at forskning viste en forhøyet forekomst av vold mot barn i familier med innvandringsbakgrunn. Gjennom vårt mangeårige arbeid med psykisk helse og voldsproblematikk i minoritetsmiljøer, hadde vi erfart at mange manglet kunnskap om alternative oppdragerstrategier og hvordan fysisk avstraffelse kan virke negativt på barns psykiske helse. Videre, at det i mange tilfeller var en betydelig kommunikasjonssvikt mellom hjelpeapparat og foreldre.Målsettingen for prosjektet var 3-delt: 1. Å kurse minoritetskvinner om alternative måter å oppdra barna på, gi dem kunnskap om stressmestring og trene dem til å bli veiledere i sine egne nærmiljøer. 2. Å gi aktivitetstilbud til barn og mødre, for å etablere gode relasjoner og bedre kommunikasjonen mellom mor og barn. Forebygge isolasjon og andre forhold som kan ha en negativ påvirkning på psykisk helse. 3.Å øke den flerkulturelle kompetansen og kunnskapen blant hjelpeapparatet, med særlig fokus på barnevern, krisesentra og helsevesen. Det ble lagt stor vekt på brukermedvirkning i gjennomføringen av prosjektet, blant annet gjennom en grundig kartlegging av informasjonsbehov blant mødrene og ved å trene kvinner til å være veiledere for andre mødre gjennom lokale mødre grupper. Gjennom tre har prosjektet utarbeidet informasjonsmateriell blant annet brosjyren «Vold er ikke kjærlighet!» og en håndbok om forebygging av oppdragervold i minoritetsfamilier. Vi har kartlagt kunnskapsnivå og behov blant mødre med minoritetsbakgrunn. Holdt kursserier for mødre, om barneoppdragelse og stresshåndtering og etablert lokale mødre grupper som har jobbet med relasjonsbyggende aktiviteter for mor og barn
Gjennom prosjektet har vi også hatt kursserie for hjelpeapparatet for å bygge deres kompetanse om flerkulturell forståelse. Vi arrangerte en Nasjonal dialogkonferanse for hjelpeapparatet og minoriteter for å avslutte hele prosjektet. Resultater. Gjennom prosjektperioden har om lag 300 kvinner og barn vært engasjert. Det har blitt «uteksaminert» 8 veiledere, og 3 av disse har etablert lokale mødregrupper. Flere veiledere ønsker å etablere egne grupper på sikt. Om lag 260 fagpersoner har deltatt på kursserien for hjelpeapparatet og den nasjonale dialogkonferansen. Dette har bidratt til økt innsikt og forståelse for migrasjonsprosesser og minoritetsfamiliers særlige utfordringer, og slikt skapt et bedre grunnlag for kommunikasjon.
Regjeringen har sett verdien av dette prosjektet og har foreslått en videreføring.