Muggsopp i inneklima

Bakgrunn: Fuktig inneklima og eksponering av muggsopp er assosiert med helseproblemer, og muggsoppeksponering er vist å øke risikoen for luftveissykdommer som astma. For videre å studere sammenhengen mellom eksponering av muggsopp og utvikling av sykdom som astma og allergi, må man vite i hvilken grad man er eksponert. Det finnes få gode målemetoder for nivået av muggsopp innendørs, og det er vanskelig å finne ut hvor mye muggsopp hver person faktisk puster inn. Immunforsvarets respons på muggsoppeksponering inkluderer produksjon av antistoffer, og blodets konsentrasjon av spesifikke antistoffer er en mulig biologisk markør (biomarkør) for eksponering.

Målsetting: Vi ønsket å studere immunforsvarets respons på muggsoppeksponering og gjøre detaljerte studier av muggsoppspesifikke antistoffer. Videre å undersøke om serumkonsentrasjonen av spesifikke IgG antistoffer kunne brukes som biomarkør for eksponering. Vi ønsket å kartlegge omfanget av muggsoppeksponering i ulike befolkningsgrupper ved hjelp av denne markøren, og utvikle ny metode for måling av slike antistoffer i serum.

Metoder: Studiene tok utgangspunkt i blodprøver fra ulike befolkningsgrupper som hadde vært eksponert for høye og lave konsentrasjoner av muggsopp i innemiljø. Ulike laboratoriemetoder ble benyttet for detaljerte analyser av spesifisitet og mengdeforhold av ulike antistoffer. Vi utviklet en ny målemetode for IgG antistoffer i serum, og sammenlignet denne med eksisterende metoder. Resultatene fra de ulike metodene ble vurdert statistisk opp mot muggsoppforekomst hjemme og sykdomstegn blant barna i studien.

Resultater: Doktoravhandlingen beskriver utviklingen av en ny metode for måling av IgG antistoffer i serum ved hjelp av flowcytometri. Vi viser at mengden antistoffer funnet ved vår nye metode stemmer bedre overens med muggsoppforekomst i hjemmene enn metoder som er benyttet hittil. Fordelen med vår nye metode er at man bruker hele muggsoppsporer og unngår bruk av ekstrakter. Konsentrasjonen av spesifikke antistoffer så ut til å være relatert til grad av eksponering i et dose-respons forhold helt opp til ekstreme nivåer av muggsoppeksponering. Både prosjektet og resultatene er videre omtalt i medlemsbladet AstmaAllergi nr. 5 2008.

Vitenskapelig betydning: Den nyutviklede antistoff målemetoden egner seg bedre enn tidligere brukte metoder for måling av spesifikke IgG antistoffer som biomarkør for eksponering. Metoden er derfor et lovende verktøy for videre studier av sammenhengen mellom muggsoppeksponering og sykdom.

Doktorgradsavhandling:

Rydjord B (2008) Mould-specific IgG antibodies, mould exposure and airway symptoms. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978.82-8075-463-2 Nr. 654.

Artikler:

Rydjord B, Hetland G & Wiker HG (2005) “Immunoglobulin G antibodies against environmental mould in a Norwegian healthy population shows a bimodal distribution for Aspergillus versicolor.” Scandinavian Journal of Immunology, nr. 62, s. 281-288.

Rydjord B, Eduard W, Stensby B, Sandven P, Michaelsen TE & Wiker HG (2007) “Antibody response to long-term and high-dose mould exposed sawmill workers.” Scandinavian Journal of Immunology, nr. 66, s. 711-718.

Rydjord B, Namork E, Nygaard UC, Wiker HG & Hetland G (2007) “Quantification and characterisation of IgG binding to mould spores by flow cytometry and scanning electron microscopy.” Journal of Immunological Methods, nr. 323, s. 123-131.

Rydjord B, Marton JH, Strømsnes H, Granum B, Bolle R, Nystad W & Hetland G (2007) “Mould-specific IgG antibodies quantified by flow cytometry reflect mould exposure in Norwegian children.” Clinical and Experimental Allergy, årg. 38, s. 430-437.