Når foreldre går i delingsfella

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Et stort antall norske foreldre deler bilder og sensitiv informasjon om barn i digitale diskusjonsfora, helse- og foreldreapper. Sporbare personopplysninger om sykdom, lærevansker eller sosiale utfordringer kan gi uante konsekvenser for barnet på kort og lengre sikt. Barn rapporterer selv at foreldre ofte deler uten samtykke og tross barnets protester. Fagfolk frykter at foreldredeling er den største årsaken til identitetstyveri innen 2030. Særlig problematisk kan eksponeringen være ved foreldrekonflikt eller når barn er utsatte og sårbare, som ved alvorlig sykdom.

Målsetting for prosjektet

Målet er å styrke kunnskap og veiledning til foreldre slik at barn får et bedre vern mot at sensitiv informasjon om dem blir liggende ute på nettet.

Målgruppe

Foreldre og omsorgspersoner, beslutningstagere og fagmiljøer som jobber med barn og unge, samt foreldrestøttende tiltak innen nettvett og mediebruk.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

200000

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Dette er en kvalitativ kartlegging som skal munne ut i en rapport som vil foreslå konkrete tiltak som styrker kunnskap og veiledning til foreldre slik at barn får et bedre vern mot at sensitiv informasjon om dem blir liggende ute på nettet. Rapporten vil belyse hvilke krav som bør stilles til de ulike aktørene som drifter helse- og foreldreapper, diskusjonsfora i sosiale medier mm. for bedre ivaretakelse av barns integritet og personvern. Det vil lages en filmsnutt for sosiale medier rettet mot foreldre og omsorgspersoner, for å skape refleksjon og offentlig debatt om temaet. Vi vil intervjue rundt 50 barn og unge i alderen fra 12-18 år som vil formidle sine synspunkter på foreldredeling. Vi vil også rekruttere 10-20 foreldre som selv deler jevnlig i sosiale medier, samt relevante fagmiljøer som Datatilsynet, Medietilsynet, Slettmeg.no, barne- og ungdomsklinikker, BUP, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. Vi vil undersøke om barn og unge med helserelaterte utfordringer er særlig utsatt for eller sårbare for foreldredeling.

Fremdriftsplan for prosjektet

8/21: Ansette prosjektleder, innspillsmøte med referansegruppen 9/21: Litteraturstudie 10-11/21: Utvikle intervjuguide, starte rekruttering av informanter og fokusgrupper 11/21-2/22: Gjennomføre intervjuer med bistand fra prosjektgruppen 1-5/22: Systematisering og analyse av data, utarbeide rapport 5/22: Referansegruppen gir innspill på førsteutkast 5/22: Produksjon av filmsnutt basert på hovedfunn 6/22: Lansering av rapport og formidlingsfilm

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Prosjektet har utgangspunkt i at sosiale medier, helse- og foreldreapper legger opp til utstrakt deling av ulike typer informasjon, inkludert barns sykdom, lærevansker, sosiale utfordringer etc. Mengden bilder og informasjon kan gi uante konsekvenser for barnet. Psykiske belastninger ved uønsket eksponering, helseinformasjon som er åpent tilgjengelig, og digitale spor som kan misbrukes, er noen av de potensielle farene ved utstrakt deling. Det overordnede målet har vært å styrke kunnskapen om hvordan unge selv opplever foreldres deling, og belyse hvilke tiltak som må til for at barn får et bedre personvern på nett. Målgruppen er fagmiljøer som jobber med foreldrestøttende tiltak innen nettvett, mediebruk og personvern, beslutningstakere og delingsplattformer. En viktig sekundærmålgruppe er barn og unge selv, som gjennom gode oppfølgingstiltak vil kunne få økt bevissthet om egne rettigheter samt regulerende strukturer som bedre sikrer deres personvern.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Vi opplevde stort engasjement i fokusgruppene og at diskusjonen både rundt bilder og deling av sensitiv informasjon var noe ungdommene var opptatt av og satte pris på å få snakke om. Prosjektet har tilført organisasjonen viktig kunnskap og kompetanse som vil være til stor nytte i Redd Barnas påvirkningsarbeid. Ikke minst har det vært nyttig å frembringe mer kunnskap om deling av sensitiv informasjon i foreldregrupper. Dette er et tema det knapt har vært oppmerksomhet om i norske medier og relevante fagmiljøer, og vi har funnet lite forskning og drøfting også internasjonalt. Rapporten fikk god dekning på nyhetsplass i Aftenposten, og var blant nettavisens tre mest leste saker det første døgnet etter publisering. Artikkelen ble delt i Schibsted-systemet, og kom dermed også på trykk i flere av de andre store regionavisene. En kronikk basert på funnene kom på trykk på NRK Ytring, i Nettavisen samt i 17 lokalaviser. Vi har også fått produsert en film rettet mot foreldre m.fl.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

10000

Prosjektgjennomføring/Metode

Vi gjennomførte fokusgrupper med til sammen 38 ungdommer, samt intervjuer med en rekke fagfolk i blant annet Forbrukerrådet, Datatilsynet, tjenesten Slettmeg, Institutt for medier og kommunikasjon og Redd Barna. Vi intervjuet foreldre som hadde erfaring med å moderere diskusjonsgrupper om foreldreskap på Facebook, en som tidligere hadde blogget om foreldreliv, og en representant for organisasjonen Løvemammaene, som bruker sosiale medier aktivt blant annet for å spre informasjon om barnas alvorlige diagnoser. Vi analyserte også henvendelser om bildedeling til informasjonskanalen ung.no, som drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). I fokusgruppene startet vi samtalen med å vise ungdommene sjangerbilder av barn og unge fra et bildebyrå, og ba dem ta stilling til hva de synes er greit og ikke greit at foreldre deler i sosiale medier. Vi presenterte også ungdommene for fire anonymiserte sitater fra diskusjonsfora om foreldreskap i sosiale medier. Ungdommene ble bedt om å lese sitatene og drøfte dem etterpå. Resten av prosjektperioden har vært brukt på å systematisere, analysere og oppsummere funnene i rapportform.

Resultater og resultatvurdering

Prosjektet har bidratt til å styrke Redd Barnas arbeid som pådriver for bedre reguleringer, krav og ansvarliggjøring av aktører som drifter helse- og foreldreapper, foreldrefora mm, ved å belyse de store mengdene metadata som samles inn, og hvilke konsekvenser dette kan ha for barn på kort og lengre sikt. Rapporten foreslår en rekke tiltak som Redd Barna vil følge opp. Blant annet vil vi jobbe for informasjons- og veiledningstiltak som gjør foreldre godt kjent med barns selvstendige rett til privatliv og personvern, og at enhver deling av bilder og persondata må vurderes i lys av om det er til barnets beste. Vi vil stille krav til at sosiale medieplattformer utvikler funksjoner som gjør det enkelt å anonymisere alle typer innlegg i diskusjonsfora med risiko for deling av sensitiv informasjon. Vi vil også drive påvirkningsarbeid for at politiet styrker innsatsen for å forebygge og bekjempe at foreldres eksponering setter barn i fare for identitetstyveri, deepfaketeknologi og annen krim

Oppsummering og videre planer

Redd Barna vil promotere og formidle rapporten så bredt som mulig til fagmiljøer som jobber med foreldrestøttende tiltak innen nettvett, mediebruk og personvern. Vi vil særlig spre den gjennom samarbeid med Barneombudet, Forbrukerrådet, Datatilsynet og Medietilsynet, samt til beslutningstakere, med tanke på å utvikle et bredt sett med tiltak for bedre beskyttelse av barns personvern på nett. Prosjektleder er i tillegg blitt kontaktet av Bufdir v/ foreldrehverdag.no med tanke på å formidle funn fra rapporten via denne informasjonskanalen, som når ut til svært mange foreldre.