– Det er per i dag lite kunnskap om fødselsrelaterte traumesymptomer
Stipendiat Ingvill Øvsthus utvikler nettbasert behandling av fødselsrelaterte traumesymptomer.
I samarbeid med
Navn: Ingvill Øvsthus
Alder: 38 år
Stilling: Doktorgradsstipendiat og universitetslektor
Arbeidssted: Institutt for klinisk og molekylær medisin og Institutt for sosialt arbeid (NTNU)
Bakgrunn: Psykologspesialist
Jeg brenner for at kvinner og par som opplever psykiske helseutfordringer som følge av opplevelser knyttet til fødsel og barseltid skal få god hjelp
Ingvill Øvsthus, stipendiat
– Prosjektets hovedmål er å gi økt kunnskap om behandling av fødselsrelaterte traumesymptomer og å forbedre helsetilbudet til kvinner med traumatiske fødselsopplevelser. Vi skal utvikle et digitalt psykologisk behandlingsprogram for fødselsrelaterte traumesymptomer som tilbys kvinner i en app.
– Programmet skal utvikles gjennom innovativ og brukerfokusert metodikk hvor vi vektlegger behovene hos målgruppen vår. Dette håper vi gjør programmet enkelt å ta i bruk for barselkvinner som er i en spesiell og sårbar livsperiode.
– Videre ønsker vi å teste effekten av programmet på traumesymptomer, fødselsdepresjon, amming, tilknytning til baby og tilfredshet med parforhold.
Hvorfor er dette viktig?
– Rundt fire prosent av alle kvinner utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter fødsel. PTSD kan ha store negative konsekvenser for psykisk helse, livskvalitet og funksjonsnivå. Fødselsrelatert PTSD kan ha negativ innvirkning på tilknytning til baby, amming, parforhold og om kvinnen får flere barn.
– Det er per i dag lite kunnskap om fødselsrelaterte traumesymptomer, kvinners behandlingsbehov, hva som er virksom behandling og i hvilket nivå av helsetjenesten hjelpen bør gis. Mange barselkvinner med traumatiske fødselsopplevelser faller mellom flere stoler i søken etter helsehjelp i en sårbar tid. Så det er et stort behov for både forskning på temaet og utvikling av behandlingsalternativer.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi ønsker å samle erfaringer med hvordan utvikle en digital psykologisk intervensjon for kvinner som nettopp har født barn. Når programmet er ferdig, skal vi teste det ut blant barselkvinner ved fire ulike fødeavdelinger i en randomisert kontrollert studie. Vi ønsker å undersøke om behandlingen har effekt på posttraumatisk stresslidelse etter fødsel, fødselsdepresjon, amming, tilknytning og parforhold i spedbarnstida.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjektet gjennomføres som et doktorgradsarbeid ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og tilhører forskningsgruppen «Traumatiske livshendelser og kvinnehelse» som ligger under Fagenhet for barne- og kvinnehelse. Behandlingsprogrammet er planlagt ferdigstilt i første kvartal 2025. Deretter går vi videre med effektstudien som er planlagt fullført våren 2027.
Forskningsspørsmål
- Hvilke erfaringer har pasienter og helsepersonell med virksomme elementer i behandling av fødselsrelaterte traumesymptomer?
- Hvordan kan et brukerrettet behandlingsprogram skapes gjennom systematisk brukerinvolvering?
- Kan nettbasert behandling redusere fødselsrelaterte traumesymptomer hos nybakte mødre?
- Kan nettbasert behandling av fødselsrelaterte traumesymptomer forebygge fødselsdepresjon og negative effekter på tilknytning, parforhold og amming?
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Prosjektet er utarbeidet etter initiativ fra meg, og arbeidet med idéen ble påstartet i 2020. Jeg er veldig opptatt av de psykologiske sidene ved fødsel og brenner for at kvinner og par som opplever psykiske helseutfordringer som følge av opplevelser knyttet til fødsel og barseltid skal få god hjelp.
– Jeg har et tverrfaglig veilederteam bestående av overlege/ førsteamanuensis Cecilie Hagemann, psykologspesialist/førsteamanuensis Joar Øveraas Halvorsen, førsteamanuensis Marikken Høiseth og Mirjam Lukasse, som er professor i jordmorfag. I tillegg har vi flere andre samarbeidspartnere som kommer til å bli mer involvert etter hvert som prosjektet skrider frem.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Prosjektet er utformet med en gjennomgående tanke om sterk brukerinvolvering i form av både pasienter, helsepersonell og brukerorganisasjon i alle faser. I utviklingsfasen vil vi for eksempel intervjue både kvinner som har eller har hatt fødselsrelatert PTSD og helsepersonell slik som jordmødre, fødselsleger og psykologer. «Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel» er samarbeidspartner og vi har tett dialog med vår søkerorganisasjon Norske Kvinners Sanitetsforening.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Det er per i dag gjennomført få studier av digitale psykologiske intervensjoner for kvinner med fødselsrelaterte traumesymptomer og vårt prosjekt er innovativt.
– I tillegg til selve behandlingsprogrammet og forskningsresultatene, så håper vi at prosjektet vil føre til mer oppmerksomhet rundt kvinnehelse og posttraumatisk stresslidelse etter fødsel. Vi ønsker å bidra til at helsepersonell utvikler mer kompetanse på temaet og at flere kvinner får hjelp slik at negative konsekvenser for dem, barnet og partner kan forebygges.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Å føde sitt barn og bli mor forbindes vanligvis med lykke. For noen kvinner blir imidlertid fødselen en negativ opplevelse som gir traumesymptomer, redusert livskvalitet og nedsatt funksjonsnivå. Omlag 4 % av alle kvinner får posttraumatisk stresslidelse etter fødsel (PTSD-f). I Norge utgjør dette over 2000 kvinner hvert år. PTSD-f kan ha negativ effekt både på tilknytning til den nyfødte, amming og parforhold i den sårbare spedbarnstida. Kvinner med PTSD-f utvikler oftere fødselsdepresjon, har høyere risiko for fødselsangst, venter lengre med å få barn igjen og får færre barn totalt. Det er per i dag lite kunnskap om fødselsrelaterte traumesymptomer, kvinners behandlingsbehov, hva som er virksom behandling og i hvilket nivå av helsetjenesten hjelpen bør gis. Mange barselkvinner med traumatiske fødselsopplevelser faller mellom flere stoler i søken etter helsehjelp i en sårbar tid. Det er et stort behov for utvikling av behandlingstilbud, og samarbeidet mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste rundt denne gruppen bør styrkes. Vårt prosjekt vil bidra til å forbedre helsetjenestene for spedbarnsmødre. Vi vil utvikle et digitalt behandlingsprogram gjennom innovativ og brukersentrert utviklingsmetodikk basert på empiri, teori og erfaringer fra pasienter og helsepersonell. Vi vil så teste programmets behandlingseffekt i en randomisert kontrollert multisenterstudie ved fire sykehus i Norge hvor kvinner med fødselsrelaterte traumesymptomer gjennomfører behandlingen i perioden 15 til 30 dager etter fødsel. Vi vil undersøke om programmet kan dempe traumesymptomer, forebygge utvikling av PTSD-f og ha positiv effekt på amming, tilknytning, fødselsdepresjon og parforhold i barseltida. Tidlig behandling av traumesymptomer som forebygger PTSD-f vil ha stor betydning for kvinners helse og livskvalitet, samt deres barn og partnere. Digital behandling kan gjøre helsehjelp kostnadseffektivt og lett tilgjengelig uavhengig av pasientens bosted og tilgang til helsepersonell med relevant kompetanse. Behandlingen kan tilbys personer som har vansker med å møte opp til en fysisk avtale ved en klinikk og tilpasses funksjonsvariasjoner knyttet til f.eks. syn og hørsel, samt oversettes til flere språk. Vårt prosjekt bidrar derfor til et mer pasienttilpasset tjenestetilbud hvor flere sikres lik tilgang til virksom behandling. Prosjektet vårt er brukernært og faller inn under Stiftelsen Dam sin prioritering av forskning knyttet til tjenestetilbud i kommuner, samt N.K.S sin forskningssatsning på fødsel-/barselomsorg og psykisk helse.
