Ny behandling av atrieflimmer

Bakgrunn: Hjerteflimmer er vår vanligste hjerterytmeforstyrrelse og forekommer hos ca 1-2 prosent av befolkningen. Selv om hjerteflimmer er hyppigst blant eldre, er det heller ikke uvanlig blant yngre personer. Hjerteflimmer øker dødeligheten, og gir en betydelig redusert livskvalitet, spesielt ved såkalt paroksystisk flimmer, hvor symptomene kommer og går. De siste årene har en ny kurativ behandlingsmetode blitt tilgjengelig, hvor man endrer ledningsforholdene i hjertets forkamre ved hjelp av radiofrekvensenergi (ablasjon).

 

Målsetning: I denne studien ønsket vi å kartlegge og systematisere forkamrenes elektriske signaler under hjerteflimmer, samt studere signalene under behandlingen. Nytt tilgjengelig teknisk utstyr ble testet ut, og effekten sammenliknet med mer etablert utstyr. Vi ønsket å studere endringer i hjertets forkamre etter behandling samt langtidsresultater av disse operasjonene.

 

Metoder: Vi inkluderte symptomatiske pasienter som var henvist til behandling for hjerteflimmer og som ikke hadde respondert på tradisjonell medikamentell behandling. Under behandlingen går man opp med flere ulike ledninger (katetre) til hjertets forkamre, via lyskevenene. Hjertets elektriske ledningsegenskaper blir registrert og deretter endret ved hjelp av radiofrekvensenergi. Pasientene ble fulgt opp poliklinisk over lang tid etter behandlingen.

 

Resultater: Komplekse elektriske signaler ved hjerteflimmer fordeler seg etter spesielle mønstre, og det er forskjeller mellom pasienter med kortvarige og langvarige flimmeranfall. Tradisjonelle håndholdte katetre kan ha en høyere effekt under behandling, mens nye fjernstyrte katetre kan gi en mer forutsigbar vevsforandring. Etter behandling går størrelsen på venstre forkammer ned hos pasienter som ikke har tilbakefall av rytmeforstyrrelsen, mens den er uendret hos pasienter som ikke blir friske. En blodprøve (pro-BNP), ble redusert bare hos pasienter som ble kurerte, og kan derfor være nyttig i pasientoppfølgingen. Tilbakefall kan komme sent etter behandlingen. Fra 57 til 74 prosent av pasientene ble helt kurert for hjerteflimmer i de ulike studiene, flere andre opplevde klar symptombedring.

 

Vitenskapelig og klinisk betydning: Vi har belyst nye aspekter ved behandling av pasienter med hjerteflimmer. Videre studier vil teste ut metoder og utstyr videre, for å kunne tilby denne store pasientgruppen et stadig bedre behandlingsalternativ.

 

Avhandling:

Solheim E (2011) Radiofrequency ablation of atrial fibrillation. Clinical results and studies of mechanisms. Universitetet i Bergen, Det medisinsk-odontologiske fakultet. ISBN 978-82-308-1839-8

 

Artikler:

Solheim E, Off MK, Hoff PI, Schuster P, Ohm O-J & Chen J (2010) “Characteristics and distribution of complex fractionated atrial electrograms in patients with paroxysmal and persistent atrial fibrillation.” J Interv Card Electrophysiol, årg. 28, nr. 2, s. 87-93. doi: 10.1007/s10840-010-9479-3

 

Off MK, Solheim E, Hoff PI, Schuster P, Ohm O-J & Chen J (2009) “Atrio-pulmonary vein conduction delay during pulmonary vein isolation for atrial fibrillation is related to vein anatomy, age and focal activity.” Pace, årg. 32, s. 207-210.

 

Solheim E, Off MK, Hoff PI, De Bortoli A, Schuster P, Ohm O-J & Chen J (2011) “Remote magnetic versus manual catheters: evaluation of ablation effect in atrial fibrillation by myocardial marker levels.” J Interv Card Electrophysiol, årg. 32, s. 37-43. doi:  10.1007/s10840-011-9567-z

 

Solheim E, Off MK, Hoff PI, De Bortoli A, Schuster P, Ohm O-J & Chen J (2011) “N-terminal pro-B-type natriuretic peptide level at long-term follow-up after atrial fibrillation ablation: A marker of reverse atrial remodeling and successful ablation.” J Interv Card Electrophysiol, under trykking 2011.

 

Solheim E, Hoff PI, Off MK, Ohm O-J & Chen J (2007) “Significance of late recurrence of atrial fibrillation during long-term follow-up after pulmonary vein isolation.” Pace, årg. 30, nr. 11, s. 108-111.