– Svært mange mennesker plages med spenningshodepine
Nå skal stipendiat Kristina Devik forske på behandling med botox og biofeedback.
Navn: Kristina Devik
Alder: 47 år
Stilling: Overlege, spesialist i nevrologi og stipendiat
Arbeidssted: Nevrologisk avd, Namsos sykehus
Bakgrunn: Lege, nevrolog
Hodepine av spenningstype er den vanligste hodepinetypen og har betydelig innvirkning på sosialt liv, familie, jobb, utdanning
Kristina Devik, stipendiat
– Spenningshodepine, også kalt tensjonshodepine, er den vanligste primære hodepinen (med primær menes det at det ikke ligger en annen sykdom eller skade til grunn). Selv om svært mange mennesker plages med spenningshodepine, har vi i dag få behandlingsmuligheter med mange bivirkninger og lite/kortvarig effekt.
– Vi ønsker å finne ut om nye behandlingsmuligheter som Botox® eller BioFeedback kan hjelpe for pasienter med hyppig og kronisk spenningshodepine.
– Prosjektet er i hovedsak todelt. Vi skal gjennomføre to kliniske studier hos dem med hyppig og kronisk spenningshodepine: én studie skal undersøke effekten av botox-injeksjoner (BACT-studie) og den andre effekten av biofeedback-behandling. Behandling med Botox er allerede en etablert behandling ved blant annet kronisk migrene.
– Vi skal bruke en ny injeksjonsprotokoll som ikke er prøvd ut på pasienter med spenningshodepine tidligere. I biofeedbackstudien tester deltagerne ut sensorer som måler temperatur, hjerterytme og muskelspenning. Sensorene kommuniserer trådløst med app på mobiltelefonen. Biofeedback er en velkjent behandling ved hodepine (oftest migrene), men det nye ved denne behandlingen er at pasientene kan gjennomføre behandlingen i eget hjem. Behandlingen tar ti minutter daglig.
Spenningshodepine
- Spenningshodepine kalles også tensjonshodepine.
- Denne typen hodepine er enten episodisk og sjelden, episodisk og hyppig, eller den er kronisk.
- Hodepinen kalles kronisk dersom den er tilstede mer enn 15 dager i måneden over minst tre påfølgende måneder.
- Ofte utløses episodene med smerte av ulike former for stress.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
Hvorfor er dette viktig?
– Hodepine av spenningstype (TTH) er den vanligste hodepinetypen og har betydelig innvirkning på sosialt liv, familie, jobb, utdanning. Ifølge Global Burden of Disease-prosjekt er TTH den nest hyppigste forekommende lidelsen i verden (etter hull i tennene). Til tross for omfanget er det overraskende få studier på tilstanden og det mangler effektive behandlingstilbud.
– De fleste TTH-pasienter behandler seg selv med sporadisk bruk av enkle smertestillende midler. Overdreven bruk av akutt medisinering kan føre til medikamentoverforbrukshodepine (MOH). Ved kronisk TTH (definert som mer enn 15 hodepinedager per måned), anbefales per i dag forebyggende medikamenter. Dette er i alle tilfeller et antidepressivum, og mange opplever begrenset effekt og plagsomme bivirkninger. Derfor ønsker vi å finne andre og bedre behandlings metoder som ikke har risiko for MOH.
Hva ønsker dere å finne ut? Hvordan skal prosjektet gjennomføres? tidsplan?
– Prosjektet skal gjennomføres ved Namsos sykehus. Vi har allerede startet BACT-studien og inkludert flere pasienter. Studien med Biofeedback behandling er under planlegging og starter i høst 2023/vinter 2024.
Hva er deres hypotese/hensikt?
– Hensikten med BACT-studiene er å undersøke om injeksjoner med Botox® (botulinumtoksin A) i hodebunnen og behandling med Biofeedback reduserer antall hodepinedager hos de som rammes av hyppig og kronisk spenningshodepine.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Undertegnede har tatt initiativ til prosjektet og fått veldig god støtte og hjelp fra Norsk senter for hodepineforskning (NorHead) ved NTNU /SOH.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Helt fra starten av prosjektet tok vi kontakt med representanter fra Hodepine Norge, som har gitt oss god støtte og hjelper med blant annet rekruttering av deltagere.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Spenningstype hodepine (TTH) er den vanligste hodepinetypen og har betydelig innvirkning på sosialt liv, familie, jobb, utdanning. Ifg Global Burden of Disease-prosjekt(GBD) er TTH den nest hyppigst forekommende lidelsen i verden (etter tannkaries), men det er overraskende få studier på TTH. En årsak til dette kan være at farmasøytisk industri hovedsakelig har fokusert på migrene. Det mangler effektive behandlingstilbud. De fleste TTH pasienter behandler seg selv med sporadisk bruk av enkle smertestillende midler. Overdreven bruk av akutt medisinering i mange tilfeller fører til medikamentoverforbrukshodepine (MOH). Ved kronisk TTH (definert som mer enn 15 hodepine dager per måned), anbefales per i dag forebyggende medikamenter som er alle antidepressiva med begrenset effekt og plagsomme bivirkninger. Patofysiologien til TTH er ikke fullstendig forstått, men intervensjoner som reduserer den nociceptive driften til sentralnervesystemet antas å være gunstige. Nervesignalveier som er aktivert ved hodepine kan muligens påvirkes av Botulinumtoksin (BoNT) ved å hemme frigjøringen av inflammatoriske nevrotransmittere. I kronisk migrene er BoNT en etablert behandling over hele verden (PREEMPT-metoden), men for kronisk TTH er effekten uavklart. Et annet behandlingsalternativ som har dokumentert effekt ved migrene men lite studert ved TTH er biofeedback (BFB). der kroppen endrer adferdsmønster på bakgrunn av informasjon fra eget autonome nervesystem. De mest brukte modalitetene er perifer hudtemperatur, hjertefrekvens og muskelspenning (EMG). NTNU har nylig utviklet en ny måte å levere BFB gjennom bærbare sensorer som kommuniserer via Bluetooth med en behandlings-app på pasientens smarttelefon Hovedmålet til studien er å undersøke og evaluere effekten av 2 helt nye behandlingsmetoder ved TTH gjennom 3 studier: 1) dobbeltblind, randomisert, placebokontrollert crossover studie for å evaluere effekt av BoNT ved TTH; 2) randomisert venteliste-kontrollert studie med selvadministrert terapeut-uavhengig BFB som behandling ved TTH; 3) konstruere modeller for å forutsi respons på behandling, og forutsi hodepineanfall basert på data samlet i studie 1 og 2. Denne studien kan gi direkte praktiske konsekvenser for pasientene. Tatt i betraktning ulempene med de nåværende forebyggende behandlingsalternativene for TTH-pasienter og høy risiko for å utvikle MOH og opioidavhengighet, er det et åpenbart potensial i å utvikle og utforske nye behandlinger. Hvis prosjektet viser positive resultater, kan det gi to helt nye behandlingstilbud for en stor pasientgruppe fra ikke-invasiv medisinfri hjemmebehandling til et sykehusbasert alternativ. Ekstrakraniell injeksjon av botulinumtoksin er allerede en behandling som brukes mot kronisk migrene, og derfor kan denne behandlingen tas i klinisk bruk for TTH umiddelbart etter at studieresultatene er tilgjengelige.