Prediktorer ved ryggbehandling

Bakgrunn: Hos mange ryggpasienter har ’dekondisjoneringssyndromet’ lenge vært betraktet som forklaring for den vedvarende smerte, fysisk svekkelse og uførhet. ’Dekondisjoneringssyndromet’ er et syklisk mønster av smerte, etterfulgt av inaktivitet, dårlig form og økt smerteintoleranse. Basert på dette ble det i USA utviklet et program for ryggbehandling; ’Functional Restoration Approach’. Hovedmålet var å bedre funksjon og unngå uførhet. Kjernen i programmet var kartlegging av fysisk funksjon og psykisk helse og intensiv tverrfaglig behandling for å øke fysisk form og gi psykologisk støtte for tilbakegang til arbeid. På begynnelsen av 90-tallet ble det utviklet lignende program i flere nordiske land, i Norge bl.a. ved Kysthospitalet i Stavern.

 

Målsetting: Målet for studien var å vurdere ’dysfunctioning’ som en viktig risikofaktor for og konsekvens av langvarig ryggsmerte, samt å kartlegge behandlingseffekter av intensiv tverrfaglig behandling og dens betydning for friskmelding.

 

Metode: Bakgrunnsdata for denne studien ble samlet inn på 196 ryggpasienter som hadde passert 8-ukers sykmelding og ble undersøkt på Kysthospitalet i Stavern. Avhengig av den kliniske undersøkelsen ble pasienter henvist til 3-ukers intensiv tverrfaglig behandling. Pasientene ble undersøkt og testet på nytt før, ved utskriving og 6 måneder deretter. Trygdestatus ble fulgt i 3 år.

 

Resultater: Ryggpasientene ble delt i 3 diagnosegrupper: 1. spesifikke ryggsmerter (SRS, 17%), 2. uspesifikke ryggsmerter (URS, 58%) og 3. generalisert smertesyndrom (GSS, 25%). Utdanningsnivå var generelt lavt, men minst uttalt for SRS-pasienter. SRS-pasienter skåret lavest på fysisk funksjon. GSS-pasienter skåret oftest lavt på psykisk helse.

 

Resultatene (ikke publisert) viser at etter behandlingen hadde pasientene forbedret fysisk funksjon, psykisk helse, dagliglivets funksjon og redusert smerte. Forbedringene syntes å vare eller øke i de påfølgende 6 måneder og å være uavhengig av diagnosegruppe. Tre år etter opprinnelig sykmelding var 74 % av pasientene friskmeldt.

 

Ingen medisinske, fysiske eller psykiske funksjonsvariabler hadde sammenheng med friskmelding etter 1 år. Kun fysisk arbeidsbelastning og antall barn kunne predikere sykmelding.

 

Kondisjon og kondisjonsøkning etter behandling predikerte heller ikke friskmelding etter 1 eller 3 år og viste ingen sammenheng med andre variabler eller funksjonsforbedringer. Konklusjonen er at selv om økning av fysisk form kan være gunstig for helsen, synes dette å være av begrenset verdi som prediktor eller mål for behandling av pasienter med langvarig ryggsmerte.

 

Vitenskapelig og klinisk betydning: Pga endrede krav til forskningsmetodikk og dermed endret innsikt med hensyn til både fenomenet ’dekondisjoneringssyndrom’ og behandlingseffektivitet ved den brukte tilnærmingen til ryggplager, har dette prosjektet med de opprinnelige målsettinger ikke ledet til en avhandling.

 

Likevel har erfaringene og resultatene fra dette prosjektet endret den kliniske praksisen betydelig med hensyn til diagnostikk og behandlingstilnærming til ryggpasienter ved vårt sykehus og i utformingen av nye prosjekter. Innsikt i at ryggsmerte vanligvis ikke er et tegn på skade, men en godartet selvbegrensende tilstand, kan være av større betydning for bedring av ’ryggfunksjon’ enn å fokusere på funksjonsnivået.

 

Avhandlingen vil derfor beskrive dette skiftet. I tillegg til resultatene fra dette prosjektet brukes materiale fra nyere prosjekter til å illustrere og understreke begrunnelsen for skiftet av tilnærmingen fra ’dysfunctioning’ som en viktig risikofaktor og konsekvens av ryggsmerte, til en modell hvor forståelse og innsikt som gir mestring er hovedkomponenter; Fra ’Functional Restoration’ til ’Functioning Reassurance’.

 

Publikasjoner:

Wormgoor ME, Indahl A, van Tulder MW & Kemper HCG (2006) “Functioning description according to the ICF model in chronic back pain: disablement appears even more complex with decreasing symptom-specificity.” J.Rehabil.Med., årg. 38, s. 93-99.

 

Haldorsen EMH, Wormgoor MEA, Bjørholt PG & Ursin H (1998) “Predictors for Outcome of a Functional Restoration Program for low back patients- A 12 month Follow-Up Study.” Eur j phys med rehabil, årg. 8, nr. 4, s. 103-109.

 

Wormgoor ME, Indahl A, van Tulder MW & Kemper HCG (2008) “The impact of aerobic fitness on functioning in chronic back pain.” Eur.Spine J., årg. 17, s. 475-483.