Prosjekt Hedmarksrygg

Bakgrunn for prosjektet/Målsetting: Langvarige ryggplager er blitt et stort samfunnsøkonomisk problem til tross for at rygglidelser oftest er godartet og selvhelbredende. Behandlingstilbudene er ofte tilfeldige og udokumenterte. Det er derfor stort behov for å finne effektive behandlingsmetoder som kan forebygge kronifisering av ryggplager. Forskning har vist at tidlig behandling på en ryggpoliklinikk med undersøkelse, informasjon, beroligelse og oppmuntring til aktivitet har signifikant effekt på reduksjon av sykefravær sammenlignet med vanlig behandling i primærhelsetjenesten. Fordi mange ryggpasienter blir engstelige for smertene og beveger seg stivt og anspent, ville vi i denne studien vurdere om et eget treningstilbud i tillegg til konsultasjonen på ryggpoliklinikken ytterligere kunne redusere langvarig sykmelding for pasienter med ryggplager.

Prosjektgjennomføring/Metode: 245 pasienter sykmeldt 8-12 uker for uspesifikke ryggsmerter ble inkludert i studien. Alle pasientene fikk den tidligere dokumenterte intervensjonen på ryggpoliklinikken, og ble deretter randomisert til en intervensjonsgruppe (n=122) og en kontrollgruppe (n=123). Pasientene i intervensjonsgruppen deltok i treningsgruppe ledet av fysioterapeut ved ryggpoliklinikken 3 ganger i uken i 8 uker. Hovedmålsetting ved treningen var å redusere dysfunksjonell ryggbevegelse og å normalisere og finne tilbake til god kvalitet i naturlige grunnbevegelser i dagliglivets funksjoner. Begge gruppene ble fulgt opp med kontroller ved ryggpoliklinikken 3 måneder etter inklusjon og et år og to år etter sykmelding. Pasientene fylte ut spørreskjema ved inklusjon og kontroller.

Resultater: I løpet av 2 års oppfølging var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene i sykefravær, smerter, bruk av smertestillende, psykiske problemer, mestringsstrategier, gangavstand eller selvrapportert nedsatt funksjon. Imidlertid var det i begge gruppene økt antall som kom tilbake i jobb, rapporterte mindre smerter, bedre funksjon og mindre engstelse for fysisk aktivitet. Engstelse for arbeidsrelatert fysisk aktivitet ble ikke endret.

Vurdering: Resultatene fra studien er et viktig bidrag i debatten om effektive behandlingstiltak for ryggpasienter. Studien viser at trening, som er gitt i tillegg til en tidligere validert kort intervensjon på en ryggpoliklinikk, ikke har noen ytterligere effekt på reduksjon av sykefravær. Det indikerer at avdramatisering av plagene og oppmuntring til vanlig fysisk aktivitet kan være viktigere enn et eget treningsopplegg. Andre studier har også vist at trening ikke påvirker sykefravær for ryggpasienter, og våre data stemmer således godt overens med andres resultater.

Hovedprinsippene i den tidligere validerte behandlingen på en ryggpoliklinikk med å påvirke pasientens bekymringer, tanker og tro om nedsatt arbeidsevne, kan brukes i primærhelsetjenesten. Det er primærlegen som har første kontakt med ryggpasientene, og det må ikke undervurderes betydningen av det som gis av fryktdempende informasjon og oppmuntring til fysisk aktivitet, og at det kan ha bedre effekt enn å henvise til behandlinger hos fysioterapeut.

Den korte intervensjonen på ryggpoliklinikken inneholdt ikke et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud, og det kan forklare at intervensjonen ikke hadde effekt på arbeidsrelatert frykt.

Publikasjoner:

Hagen EM, Ødelien KH, Lie SA & Eriksen HR (2010) “Adding a physical exercise programme to brief intervention for low back pain patients did not increase return to work.” Scand J Public Health, årg. 38, s. 731-738.

Reme SE, Hagen EM & Eriksen HR (2009) “Expectations, perceptions, and physiotherapy predict prolonged sick leave in subacute low back pain.” BMC Musculoskeletal Disorders, 10:139.