Pulmonal hypertensjon ved KOLS

I samarbeid med

Sluttrapport

Bakgrunn

Pasienter med KOLS kan utvikle pulmonal hypertensjon, dvs. høyt trykk i det lille kretsløp. Dette gir økt belastning på hjertet og høyere dødelighet. Høyresidig hjertekateterisering er gullstandard for påvisning av pulmonal hypertensjon, men metoden er invasiv og lite tilgjengelig.

Målsetting

Prosjektets mål har vært å finne enklere, non-invasive metoder for å påvise pulmonal hypertensjon. Vi ønsket å bestemme hyppigheten av pulmonal hypertensjon blant KOLS-pasienter som følges ved en lungepoliklinikk, samt se på hvilke lungeundersøkelser som best predikerer forekomst av pulmonal hypertensjon. Vi har ønsket å vurdere om belastningstester på ergometersykkel kan benyttes til å påvise pulmonal hypertensjon.

Design, metode, materiale

Vi har gjennomført en prospektiv tverrsnittsundersøkelse av 112 pasienter med KOLS og varierende grad av luftstrømsobstruksjon i alderen 40-75 år som har røkt mer enn 10 pakkeår. Pasienter med venstresidig hjertesykdom, arrytmi, andre lungesykdommer, obstruktivt søvnapnesyndrom og tidligere lungeemboli ble ekskludert. I løpet av et to dagers program ble følgende tester gjennomført: høyresidig hjertekateterisering i hvile og under sykkelbelastning, EKG, ekkokardiografi, kardiopulmonal belastningstest med arteriekanyle for monitorering av blodgasser og invasivt blodtrykk, spirometri, gassdiffusjonsundersøkelse, bodypletysmografi, seks minutters gangtest, blodprøver og CT thorax. Vi har ved ulike statistiske metoder sammenliknet pasienter med og uten pulmonal hypertensjon, samt definert en gruppe med kraftig trykkstigning kun under belastning .

Gjennomføring

Inklusjon av pasienter ble gjennomført ved Aker sykehus i perioden 2006-2010. 86 pasienter ble rekruttert fra egen poliklinikk, de øvrige fra andre sykehus og poliklinikker. Prosjektet ble gjennomført etter planen, bortsett fra at det var vanskelig å rekruttere nok pasienter i GOLD stadium I. Vi fikk derfor godkjent å inkludere friske kontroller for sammenlikning, totalt 34. Inklusjonsperioden tok noe lenger tid enn beregnet, men selve undersøkelsene ble gjennomført etter oppsatt plan.

Resultater

Pulmonal hypertensjon ble påvist hos 27 %. Ytterligere 43% hadde større trykkstigning i det lille kretsløp under belastning enn forventet ut fra økningen i hjertets minuttvolum, en tilstand definert som belastningsindusert pulmonal hypertensjon. Blant lungetester finner vi at O2 i arterieblod er den viktigste markøren for pulmonal hypertensjon. Kardiopulmonal belastningstest er nyttig for å skille mellom KOLS-pasienter med og uten pulmonal hypertensjon.

Samarbeidspartnere

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom lungeavdelingen, hjerteavdelingen og radiologisk avdeling ved Aker sykehus. Før PhD ble fullført har Ingunn Skjørten byttet arbeidsplass til LHL-klinikkene, Glittre, som også har tilrettelagt for artikkelskriving og vært en god samarbeidspartner.

Videre planer

Artiklene er publisert i internasjonale tidsskrift og er hyppig lest. En av artiklene som er inkludert i PhD-avhandlingen er sitert en rekke ganger, bl.a. i ERS/ATS guidelines for belastningsindusert pulmonal hypertensjon. Våre forskningsresultater er formidlet til norske lungeleger og kardiologer via en rekke foredrag i ulike fora. Kunnskapen er formidlet og implementert på forskningsgruppens arbeidsplasser. Flere artikler fra studien er planlagt, bla. overlevelsesdata og en artikkel vedr. troponiner.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Samarbeidet med LHL har vært utmerket og har vært gunstig påvirket av at LHL i løpet av PhD-perioden ble min arbeidsgiver.

Publikasjonsliste

Doktorgradsavhandling:
Skjorten, I. (2018). Pulmonary hypertension in COPD with focus on pulmonary function and exercise response. Universitetet i Oslo.

Artikler:
Hilde, J. M., Skjorten, I., Hansteen, V., Melsom, M. N., Hisdal, J., Humerfelt, S. & Steine, K. (2013). Haemodynamic responses to exercise in patients with COPD. Eur.Respir.J., 41(5), 1031-1041.
DOI: 10.1183/09031936.00085612

Skjorten, I., Hilde, J. M., Melsom, M. N., Hansteen, V., Steine, K. & Humerfelt, S. (2013). Pulmonary artery pressure and PaO2 in chronic obstructive pulmonary disease. Respir.Med., 107(8), 1271-1279.
DOI: https://doi.org/10.1016/j.rmed.2013.03.021

Skjorten, I., Hilde, J. M., Melsom, M. N., Hisdal, J., Hansteen, V., Steine, K. & Humerfelt, S. (2018). Cardiopulmonary exercise test and PaO2 in evaluation of pulmonary hypertension in COPD. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis, 13, 91-100.
doi: 10.2147/COPD.S150034

Skjorten, I., Hilde, J. M., Melsom, M. N., Hisdal, J., Hansteen, V., Steine, K., & Humerfelt, S. (2018). Exercise capacity in COPD patients with exercise induced pulmonary hypertension. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis, 13, 3599—3610.
doi: https://doi.org/10.2147/COPD.S161175

Andre publikasjoner:
Hilde, J. M., Skjorten, I., Grotta, O. J., Hansteen, V., Melsom, M. N., Hisdal, J., . . . Steine, K. (2013). Right ventricular dysfunction and remodeling in chronic obstructive pulmonary disease without pulmonary hypertension. J.Am.Coll.Cardiol., 62(12), 1103-1111.
doi: https://doi.org/10.1016/j.jacc.2013.04.091

Hilde, J. M., Skjorten, I., Hansteen, V., Melsom, M. N., Atar, D., Hisdal, J., . . . Steine, K. (2016). Assessment of Right Ventricular Afterload in COPD. COPD., 13(2), 176-185.
doi: https://doi.org/10.3109/15412555.2015.1057275

Larssen, M. S., Steine, K., Hilde, J. M., Skjorten, I., Hodnesdal, C., Liestol, K., & Gjesdal, K. (2017). Mechanisms of ECG signs in chronic obstructive pulmonary disease. Open Heart, 4(1), e000552.
doi: 10.1136/openhrt-2016-000552

Sluttrapport/artikler (pdf)

Avhandling uten artikler, Skjørten.pdf
Skjørten, Hilde at al. Cardiopulmonary-exercise-test-and-pao2-in-evaluation-of-pulm_122117_39870.pdf
Strømsnes Larssen et al. Mechanisms of ECG signs in chronic obstructive pulmonary disease.pdf
Skjørten, Hilde et al. Exercise capacity in copd patients with exercise-induced pulmonary hypertension.pdf

Sluttrapportsammendrag