Bakgrunn: Traumatisk hjerneskade rammer ca. 9.500 personer i Norge hvert år og er en av de viktigste årsakene til langvarig funksjonshemming hos unge voksne. Konsekvensene av skadene varierer, men kan få følger både for kognitiv og fysisk funksjon, og sosial fungering. Mange av de som skades har behov for rehabilitering; selv lette og moderate hodeskader kan føre til funksjonsproblemer og begrensninger i forhold til arbeidsliv og sosial deltakelse. Vi mangler fortsatt kunnskap om forløpet etter traumatisk hodeskade, hvilke funksjonsproblemer som oppstår og kan bli varig hinder for et aktivt liv. Vi mangler viten om hvilke faktorer som i tidlig fase kan ha betydning for senere funksjon, og hvilke sammenhenger det er mellom funksjonsproblemer og muligheten til å gjenoppta arbeid og sosiale aktiviteter.

 

Målsetting: Den overordnete hensikten var å framskaffe kunnskap som gir grunnlag for organisering av et bedre oppfølgings- og rehabiliteringstilbud for personer med traumatisk hodeskade ved å:

·        Beskrive populasjonen av traumatiske hodeskader innlagt ved Nevrokirurgisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus med hensyn på skadeårsak, og medisinske og demografiske forhold.

·        Beskrive forløpet etter traumatiske hodeskader over en periode på ett år, inkludert betydningen av tilleggsskader.

·        Se hva som predikerer utkomme senere i forløpet basert på tidlige registreringer av skaden, akutt funksjonsnivå og sosio-demografiske data.

·        Se hvordan funksjon i tidlig fase forklarer senere funksjon og grad av deltakelse i arbeid, studier og sosiale aktiviteter.

 

Metode: Alle som ble innlagt med traumatisk hodeskade ved Nevrokirurgisk avd. Ullevål universitetssykehus i løpet av 2001 ble vurdert for deltakelse. De ble undersøkt med hensyn på skadeårsak, medisinske og demografiske forhold. For å se på betydningen av andre akutte skader som har oppstått, ble disse registrert. Forløpet etter traumatisk hjerneskade ble studert over en periode på ett år (ved 3 , 6 og 12 mnd) for å se hvilke faktorer som hadde betydning for utfallet senere i forløpet. Et spørreskjema som beskriver praktisk og kognitiv fungering etter traumatisk hjerneskade (Patient Competency Rating Scale) ble utprøvd etter 3 mnd. for å se om det kunne predikere (forutsi) utfallet senere i forløpet. Vi så på hvilke faktorer i tidlig fase som kan ha betydning for senere funksjonsevne, sosial fungering og mulighet for å gjenoppta arbeidet etter en traumatisk hodeskade.

 

Resultat: I alt 136 pasienter deltok, 91 (68%) menn og 45 (32%) kvinner. Deltakerne var fra 16 til 63 år med gjennomsnittsalder 37 år. De fleste (84%) hadde en mild traumatisk hjerneskade, mens 8% hadde moderat og 8% alvorlig skade. Den hyppigste skadeårsak var trafikkulykker (n=60, 44%) og fall (n=34, 25%). Gruppen er representativ for en populasjon med nyoppstått traumatisk hjerneskade innlagt i sykehus.

 

Ved skadetidspunktet var de fleste i arbeid eller studerte, dvs. 86%. Etter ett år var 58% tilbake i arbeid. Symptomer og plager knyttet til hodetraumet, som hodepine, tretthet og nedsatt konsentrasjon, ble rapportert hos 55% 3 mnd. etter skaden. Slike symptomer viste seg å ha en sammenheng med hvordan de fungerte i daglige aktiviteter et år etter skaden. De som rapporterte slike plager ved 3 mnd. hadde større problemer med å fungere i dagliglivet etter ett år. Reduserte ferdigheter i daglige aktiviteter ble også rapportert hos flere, både etter 3 og 12 mnd. Over halvparten syntes de hadde vansker med å fungere i sosiale aktiviteter. De som opplevde å fungere dårligere enn før skaden i daglige aktiviteter ved 3 mnd. hadde økt risiko for ikke å være tilbake i arbeid ett år etter skaden.

 

Konkusjon: Personer som har gjennomgått en traumatisk hjerneskade opplever en rekke plagsomme symptomer og endringer i aktivitetsnivået og deltakelse i arbeid og det sosiale livet i løpet av det første året etter skaden. Det er viktig å fange opp de som opplever funksjonsproblemer de første tre månedene, slik at det settes i gang tiltak som kan forebygge vedvarende plager og risiko for redusert deltakelse. Hvis dette overses kan flere stå i fare for å oppleve redusert deltakelse på viktige livsarenaer.

 

Publikasjoner:

Sveen U, Mongs M, Røe R, Sandvik L & Bautz-Holter E (2008) “Self-rated competency in activities predicts functioning and participation one year after traumatic brain injury.” Clinical Rehabilitation, årg. 22, s. 45-55

 

Røe C, Sveen U, Alvsåker K & Bautz-Holter E (2009) “Post-concussion symptoms after mild traumatic brain injury: influence of demographic factors and injury severity in a 1-year cohort study.” Disability and Rehabilitation, årg. 31, nr. 15, s. 1235-1243.

 

Sveen U, Bautz-Holter E, Sandvik L, Alvsåker K & Røe C (2010) “Relationship between competency in activities, injury severity, and post-concussion symptoms after traumatic brain injury.” Scandianvian Journal of Occupational Therapy, årg. 17, s. 225-232.

 

Foredrag og posters:

”Standardisert evaluering av aktivitet, deltakelse og livskvalitet.” Foredrag ved den 3. nasjonale konferanse om traumatisk hjerneskade, Kristiansand, november 2007.

 

Deltakelse: “Competency in activities predicts participation one year after traumatic brain injury.” Tema: Å leve med funksjonshemming. Foredrag på Rehabiliteringsuken, Sunnas sykehus, Nesodden, september 2007.

 

“Competency in activities predicts participation.” Foredrag ved Rehabilitation Forum, China Rehabilitation Reserach Center, Beijing, august 2007.

 

“Competency in activities predicts participation one year after traumatic brain injury.” Foredrag ved Nordisk kongress i ergoterapi, Stockholm, april 2007.

 

“Evaluering av Patient Competency Rating Scale. Kan skalaen predikere deltakelse for personer med traumatisk hjerneskade?” Foredrag ved 2. Nasjonale konferanse om traumatisk hjerneskade i Tromsø, november 2006.

 

Evaluation of activities and participation after traumatic brain injury. Poster på Verdenskongress i nevrorehabilitering, Hong Kong, februar 2006.