Rusavhengige kvinner og foreldrerollen
Søknadssammendrag
Rusavhengige kvinner og foreldrerollen
Sluttrapport
Bakgrunn
Barn av rusavhengige mødre som selv har vokst opp med rusproblemer i familien, antas å ha en særlig risiko for å bli eksponert for negative livshendelser og familiedysfunksjon, samt å kunne utvikle egne psykiske vansker, inkludert rusavhengighet.
Målsetting
1) Å utforske hvordan rusavhengige mødre beskriver sin egen rolle som mor sett i sammenheng med deres barndomsopplevelser med rusavhengige foreldre. 2) Å utforske hvilken sosial støtte som er tilgjengelig for dem for å holde seg rusfrie og bygge et trygt familiemiljø for seg og barna. 3) Å utforske hvordan terapeuter ved en behandlingsenhet for familier med rusavhengige foreldre forstår sine mål, intervensjoner og terapeutiske roller.
Design, metode, materiale
Det ble valgt et målrettet utvalg av rusavhengige småbarnsmødre som selv anga å ha vokst opp med en eller flere rusavhengige omsorgspersoner. En rusinstitusjon i Norge med en behandlingsenhet for småbarnsfamilier ble kontaktet. Ni rusavhengige mødre samt en eller to av mors nærmeste støttepersoner ble dybdeintervjuet. Deretter ble de ansatte ved behandlingsenheten intervjuet i tre fokusgruppeintervjuer. Data fra de to første delstudiene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering, mens det ble brukt tematisk analyse i den siste delstudien.
Gjennomføring
Småbarnsfamilier med generasjonsmessig overført rusavhengighet kan være vanskelige å nå for hjelpeapparatet og for forskere fordi rusavhengighet generelt, og det å være rusavhengig mor spesielt, er forbundet med skam og stigma. Det er etablert nasjonale rusinstitusjoner i Norge som har utviklet tilbud om familiebehandling for gravide og småbarnsfamilier med rusavhengighet. Derfor ble det gjort avtale mellom Kompetansesenter rus – region sør (KoRus – Sør) og en stor norsk rusinstitusjon om tilgang på respondenter innlagte til døgnbehandling og ansatte ved institusjonen. Mødrene ble deretter spurt om å oppgi kontaktinfo til støtteperson. Til slutt ble de ansatte ved familieenheten der mødrene var innlagte intervjuet om behandlingen.
Resultater
De rusavhengige kvinnene beskrev et helt liv «på kanten av samfunnet». De skulle holde seg rusfrie, bearbeide traumatiske erfaringer og bygge støttende sosiale nettverk. Mødrenes nærmeste støttepersoner hadde begrensede ressurser. Relasjonene var likevel nære, langvarige og stabile. Tjenestene bør støtte disse relasjonene og bygge videre på dem. Det var utfordrende for de ansatte å favne både rusbehandling og trening i foreldreferdigheter og samspill.
Samarbeidspartnere
1. Universitetet i Oslo, medisinsk fakultet, Senter for rus og avhengighetsforskning 2. En stor rusinstitusjon i Norge (konfidensielt) 3. Kompetansesenter rus- region sør
Videre planer
Forskningskunnskapen skal først og fremst spres gjennom foredrag og veiledning for praksisfeltet i Norden. Blant annet skal jeg holde foredrag på en kjempestor internasjonal konferanse i mai og på en nordisk konferanse i september. I tillegg underviser jeg for studenter. Videre er tre vitenskapelige artikler publisert i meritterte internasjonale tidsskrifter og avhandlingen er publisert på UiO sine sider. I tillegg er avhandlingen oversatt til norsk og publisert på KoRus – Sør sine hjemmesider.
Samarbeid med søkerorganisasjonen
God støtte og og jevnlig samarbeid med BlåKors med tanke på framdriftsplaner og med tanke på tilgang på informanter.
Publikasjonsliste
Doktorgradsavhandling:
Wiig, E. M. (2018). Substance dependent women becoming mothers – breaking the intergenerational transference of substance use disorders. Universitetet i Oslo.
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64769/Wiig-PhD-2018.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Artikler:
Wiig, E. M., Haugland, B. S. M., Halsa, A. & Myhra, S. M. (2014). Substance-dependent women becoming mothers: breaking the cycle of adverse childhood experiences. Child & Family Social Work, 22(1), 26-35.
DOI: 10.1111/cfs. 12190.
Wiig, E. M., Halsa, A. & Haugland, B. S. M. (2016). Social support available for substance-dependent mothers from families with parental substance abuse. Child & Family Social Work, 22(3), 1246-1254.
DOI: 10.1111/cfs. 12341.
Wiig, E. M., Halsa, A, Bramness, J., Myra, S. M. & Haugland, B. S. M. (2018). Rescue the child or treat the addiction? Understandings among professionals in dual treatment of substance use disorders and parenting. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 35(3), 179-|95.
DOI: 10.1177/1455072518773615
Sluttrapport/artikler (pdf)
2018-09-11 Kappen i DUO.pdf
wiig et al (2018) Rescue the child or treat the adult.pdf
Sluttrapportsammendrag
Doktorgradsavhandling:
Wiig, E. M. (2018). Substance dependent women becoming mothers – breaking the intergenerational transference of substance use disorders. Universitetet i Oslo.
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64769/Wiig-PhD-2018.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Artikler:
Wiig, E. M., Haugland, B. S. M., Halsa, A. & Myhra, S. M. (2014). Substance-dependent women becoming mothers: breaking the cycle of adverse childhood experiences. Child & Family Social Work, 22(1), 26-35.
DOI: 10.1111/cfs. 12190.
Wiig, E. M., Halsa, A. & Haugland, B. S. M. (2016). Social support available for substance-dependent mothers from families with parental substance abuse. Child & Family Social Work, 22(3), 1246-1254.
DOI: 10.1111/cfs. 12341.
Wiig, E. M., Halsa, A, Bramness, J., Myra, S. M. & Haugland, B. S. M. (2018). Rescue the child or treat the addiction? Understandings among professionals in dual treatment of substance use disorders and parenting. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 35(3), 179-|95.
DOI: 10.1177/1455072518773615