Ryggrehabilitering

Ryggplager er en av de vanligste årsaker til langvarig sykefravær og uføretrygd i Norge. De siste årene har en rekke tiltak vært iverksatt for å få flere personer med uføretrygd tilbake i arbeid. Effekten av disse tiltakene har i liten grad vært evaluert med vitenskaplig holdbare metoder. Internasjonalt er det også få studier som har undersøkt effekten av et standardisert rehabiliteringsprogram som har til hensikt å bringe uføretrygdede med langvarige ryggplager tilbake til arbeid.

For å lykkes med å bringe uføre tilbake til arbeid er det viktig å ha kunnskap om mulig restarbeidsevne (funksjon) og opplevde barrierer i forhold til å delta i arbeidslivet. I andre studier har en persons egne forventninger og tro på å komme tilbake i arbeid vist seg å være viktige prognostiske faktorer. Hensikten med dette rehabiliteringsprosjektet var derfor å undersøke fysisk og psykisk funksjonsevne hos en gruppe som var uføretrygdet pga ryggplager, undersøke hvilke barrierer de opplever i forhold til arbeidslivet og deretter evaluere om et tverrfaglig tiltak kunne bringe flere uføre tilbake til arbeidslivet.

431 personer under 56 år, bosatt i Hordaland og som hadde vært 100% uføretrygdet pga en rygglidelse i mer enn et år ble invitert til å delta i prosjektet. 89 (21%) personer takket ja til å være med i undersøkelsen. Deltakerne besvarte spørreskjema i tillegg til at de ble undersøkt med fysiske tester. Opplevde barrierer i forhold til arbeid ble undersøkt ved hjelp av intervju i fokusgrupper. Deltakerne ble randomisert til enten en behandlingsgruppe som mottok et tverrfaglig rehabiliteringstiltak eller til en kontrollgruppe.

Opplevde barrierer i forhold til arbeidslivet var knyttet til tidligere negative opplevelser på arbeidsplassen og i uføreprosessen, dårlig selvrapportert arbeidsevne, lav selvtillit, lite støtte fra offentlige etater og ugunstige økonomiske ordninger. Den fysiske og psykiske funksjonsevnen var dårlig. Det tverrfaglige tiltaket hadde ingen signifikant effekt på tilbakegang til arbeid. Tro på å komme tilbake til arbeid, mindre frykt for at arbeid kunne skade ryggen, mindre grad av smerte og bedre fysisk funksjonsevne hadde betydning for om deltakerne var kommet i gang med et arbeidsrettet tiltak. Resultatene vil bli rapportert i 3 vitenskaplige artikler, som vil inngå i et doktorgradsarbeid.