Samfunnskostnader knyttet til pollenallergi i Norge

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Det mangler tall og datagrunnlag som definerer omfanget av pollenallergi i Norge. Det antas at om lag 1 million nordmenn er plaget av pollenallergi, og en kvart million er så hardt rammet at de må holde seg innendørs i lange perioder. Helsedirektoratet gjorde beregninger i 2014 som viser at pollenallergi kostet samfunnet ca. 10 milliarder kroner i året. kostnader knytter seg til medisiner, legebesøk, akutte innleggelser, fravær fra skole/arbeid, nedsatt fysisk/psykisk helse, samt tilrettelegging. Samtidig viser forskning at allergiske sykdommer øker for hvert år i hele verden, derfor er det naturlig å tenke at samfunnskostnadene i 2024 er betydelig høyere enn i 2014. Pollensesongen blir lengre grunnet klimaendringer og flere utvikler pollenallergi- derfor er det et stort behov for å innføre helsefremmende og forebyggende tiltak som begrenser utviklingen av pollenallergi og som gjør livet til allergikere bedre. Vi vil derfor utføre en økonomisk analyse i samarbeid med Oslo Economics for å forstå dagens samfunnskostnader knyttet til pollenallergi, kostnader på tiltak, og hvor mye vi estimert kan begrense utviklingen av pollenallergi og redusere samfunnskostnader dersom treffsikre tiltak innføres.

Aktivitet/tiltak/metode

Det skal utarbeides en samfunnsøkonomisk analyse som beskriver dagens omfang og samfunnskostnader knyttet til pollenallergi. Analysen skal inneholde kostnader knyttet til implementering av ulike tiltak for å begrense utviklingen av pollenallergi og for å bedre livskvaliteten til de som har pollenallergi. Den skal også inneholde et estimat av hvor mye samfunnet kan spare i form av samfunnskostnader, tapte leveår og økt livskvalitet til de med pollenallergi dersom forebyggende tiltak blir innført. Samtidig vil den også gi et estimat på hvor store samfunnskostnadene vil være dersom ingen forebyggende tiltak for å forbedre dagens situasjon innføres. I dag brukes under 3 prosent av statsbudsjettet på helsefeltet til forebyggende tiltak. Det er langt lavere sammenlignet med andre land i Europa, med tilsvarende levestandard. Som samfunn har vi ikke råd eller kapasitet til å opprettholde det helsevesenet vi har i dag, dersom vi ikke bruker midlene der de gir best effekt. Da må vi begynne å bruke mer midler på tiltak som er helsefremmende og forebyggende og som avlaster helsetjenesten. Pollenallergi kan ofte behandles slik at normal livskvalitet kan opprettholdes, men det er svært viktig å få stilt diagnosen raskt og sikre riktig behandling og medisiner, samt sikre nødvendig informasjon som gjør at allergikere kan ta gode valg for sin egen helse. Det er derfor viktig for oss å vite dagens status, hvilke kostnader det vil innebære å innføre treffsikre tiltak, og hvor mye samfunnet kan spare ved å innføre tiltakene. Svarene på denne analysen vil gi oss det nødvendig grunnlaget vi trenger for å kunne be helsemyndighetene og politikerne om å innføre tiltak. Dette vil gjøres igjennom politisk påvirkningsarbeid rettet mot regjering, Storting og andre helsemyndigheter.

Antall deltakere

0

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Dersom vi som samfunn skal lykkes med å fortsatt ha et bærekraftig helsevesen i fremtiden, må vi bruke mer midler på forebyggende tiltak, der de gir best effekt. Da må vi begynne å bruke mer midler på tiltak som er helsefremmende og forebyggende, som da både gir økt livskvalitet i befolkningen og avlaster helsetjenesten. Pollenallergi kan ofte behandles slik at normal livskvalitet kan opprettholdes, men det er svært viktig å få stilt diagnosen raskt og sikre riktig behandling og medisiner, samt sikre nødvendig informasjon som gjør at allergikere kan ta gode valg for sin egen helse. De mest relevante tiltakene som kan forebygge utvikling av allergisk sykdom og dempe plagene som pollenallergikere opplever, samt redusere samfunnsøkonomiske kostnader er: -Økt helsekompetanse i befolkningen gjennom informasjonskampanjer, kurs og opplæring som øker kunnskapen, bevisstheten og forståelsen. Ved å spre kunnskap og praktiske råd kan man hjelpe individer og samfunn med å håndtere pollenallergi mer effektivt. -Sikre at allergikere får stilt diagnose raskt, blant annet fordi ubehandlet pollenallergi kan føre til unødvendig mye fravær fra skole/jobb, inaktivitet, dårlig psykisk helse og ubehandlet pollenallergi kan utvikle seg til astma. -Påvirke nasjonalt og lokalt, slik at allergivennlig beplantning i det offentlig rom anses som en del av universell utforming. Dette er spesielt en utfordring med tanke på bjørketrær som ofte benyttes i beplantning i det offentlige rom og som er til en pest og plage for mange. -Utvikle pollenvarslingen på en slik måte at den gir mest mulig nøyaktig informasjon til forbrukerne. -Mer forskning og utvikling av medisiner som demper plagene allergikere opplever, samt -økt forskning på forekomst og utvikling av pollen med tanke på klimaendringer.

Plan for gjennomføring

1. Vi skal utarbeide bestilling på analyse til Oslo Economics, deretter vil de sette opp en plan for hva som skal gjøres og når. Vår rolle blir å utarbeide en detaljert bestilling, følge opp, og levere all tilgjengelig informasjon vi har til dem, samt henvise dem til andre sentrale aktører på området, slik som leger som jobber med allergi og annen relevant informasjon. vi vil foreta valg underveis i arbeidet for å sørge for en spisset analyse, slik at rapporten til slutt treffer best mulig med tanke på ønsket resultat. 2. Generell oppfølging, koordinering og dialog med prosjektgruppe og Oslo Economics. sørge for god kommunikasjon og formidling av prosjektet, både internt og eksternt. 3. Gjennomgang av ferdig analyse og vurdere hvordan resultater skal tas med i videre arbeid og dialog inn mot helse og politikk. 4. Utarbeide tydelig plan for hvordan resultater skal benyttes til dialog og politisk påvirkning og iverksetting av treffsikre tiltak som er helsefremmende og forebyggende. 5. Media og sosiale medier. Sette funnene av utredningen på dagsorden, både ut til befolkningen og til beslutningstakere i samfunnet. Kombinert med dette arbeidet vil vi gjennomføre debatter, møter med politikere og jobbe med redaksjonelle innsalg til nasjonale og lokale medier. 5. sluttevaluering i DAM og lage en plan for nye prosjekter som kan være en videreutvikling av denne analysen. Det kan feks være tiltak som øker helsekompetansen med tanke på informasjonskampanjer/opplæring i samarbeid med helsetjenesten, det kan være mer fokus på forskning med tanke på medisiner og behandling, det kan være utvikling av pollenvarselet eller universell utforming i offentlig rom med tanke på bjørketrær.