Sammen om mestring og aktiv deltakelse for alle
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
I helsefrivilligheten er det mye som skiller organisasjonene fra hverandre, men felles for de fleste av de er at de jobber aktivt for å fjerne hindringer for deltakelse for personer med ulike funksjonshindringer. En av barrierene for aktiv deltakelse i samfunnet er mangel på kunnskap om inkludering og tilrettelegging. Mange av organisasjonene er gode på å tilrettelegge for egen målgruppe, men kan lite om tilrettelegging for andre. Tilrettelegging er kunnskap, god planlegging og tilpasninger. God tilrettelegging og inkludering bidrar til like muligheter for aktiv deltakelse, læring og motvirker diskriminering. En konsekvens er at kurs som arrangeres av helsefrivilligheten ikke oppnår sitt fulle potensiale. Studieforbundet FUNKIS ønsker derfor i samarbeid med fem av sine medlemsorganisasjoner å kartlegge hvordan de arbeider med inkludering/tilrettelegging for å utarbeide en veileder. Årlig arrangerer HLF, LHL, NBF, NRF ca 5000 forskjellige kurs for sine målgrupper. Ved å lære om og ta hensyn til andres behov gir det rom for nye perspektiver og ny kunnskap om hvordan behandle hverandre likeverdig. Det er ikke det samme som å behandle alle likt. Det krever mye av en metodikk å inkludere alle, det er hva vi lærer på veien som skal forme verktøyene vi skal utvikle og bruke.
Aktivitet/tiltak/metode
I løpet av prosjektperioden skal Studieforbundet Funkis, i samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Hørselshemmedes Landsforbund, Norsk Revmatikerforbund og Norges Blindeforbundet, innhente kunnskap om hvordan vi kan tilpasse ulike metoder for aktiv deltakelse og læring. Kunnskapen som skal innhentes baseres på læringsagenter/brukermedvirkere (LA/BM) sin erfaringsbaserte kompetanse. Læringsagenter er individer eller grupper som er primære pådriverne for læring i sin organisasjon. Resultatet skal danne grunnlaget for en verktøykasse som skal deles på tvers av helsefrivilligheten. Verktøykassen vil inkludere digitale veiledere som gir tips om hvordan en kan skape et inkluderende læringsmiljø for flere målgrupper. LA/BM møtes fysisk og deler erfaringer om ufordringer, suksesshistorier, hvordan funksjonshindringene påvirker læringssituasjonen og i fellesskap utarbeide tiltak som bidrar til å skape et læringsmiljø for kronisk syke med ulike funksjonshindringer. Dette er en del av kartleggingen i prosjektet. Valgte metoder: LA/BM deler sine erfaringer i mindre parallelle grupper/sesjoner. Anerkjennende intervju, og strukturerte diskusjoner med idemyldring. Deltakerne intervjuer hverandre for å identifisere suksesshistorier og positive erfaringer, noe som kan inspirere til nye løsninger. Fysisk aktivitet som læringsmetode: Fysisk aktivitet kan forbedre konsentrasjon, tenkning, oppmerksomhet og læring. Aktivitetene vil tilpasses deltakerne. Open Space/Brukermedvirkning: En deltakerstyrt metode hvor deltakerne selv foreslår temaer og deltar i diskusjoner de finner mest relevante. Alle metodene fokuserer på brukermedvirkning og legger vekt på å forstå LA/BM behov for å utvikle effektive løsninger som kan testes og implementeres i praksis. Deltakere: Tillitsvalgte, likepersoner og kursholdere med nedsatt syn og hørsel, revmatikere og personer med hjerte-, kar- og lungesykdommer.
Antall deltakere
80
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Prosjektet forventes å gi økt mestring, kunnskap og selvtillit blant medlemmer og tillitsvalgte ved å tilby tilrettelagte læringsaktiviteter som tar hensyn til deres spesifikke behov. Dette vil styrke troen på egen gjennomføringsevne og bidra til personlig vekst. Når læringsagenter og kursholdere føler seg trygge og kompetente i sine roller, øker motivasjonen for å fortsette å arrangere kurs og aktiviteter i sine lokallag samt samhandling på tverrs av organisasjoner, noe som kommer målgruppene til gode. Ved å fjerne hindringer for deltakelse i læringsaktiviteter, bidrar prosjektet til et mer inkluderende samfunn der flere får muligheten til å delta aktivt, noe som øker inkludering og mangfold. Når flere sanser/funksjoner er svekket, blir konsekvensene mer alvorlige enn om bare én sans er berørt. Mulighetene for å kompensere ved hjelp av den andre fjernsansen er redusert. Dette er ofte en konsentrasjonskrevende og slitsom livssituasjon og tilrettelegging av de fysiske og sosiale omgivelsene spiller en avgjørende rolle for å kunne være aktiv, lærende og deltagende. Gjennom samlinger og samarbeid på tvers av organisasjoner kan deltakerne bygge nettverk, dele erfaringer og støtte hverandre, hvilket kan motvirke følelser av ensomhet og isolasjon. Prosjektet vil videre danne grunnlag for at flere organisasjoner kan samarbeide om kurs og arrangementer sammen, noe som er både tid og kostnadseffektivt. Ved at kostnader for kurset reduseres og økter sannsynligheten for at flere får anledning til å delta. Utviklingen av en digital verktøykasse på Funkis sine nettsider som deles med Frivillighet Norge, vil bidra til spredning av gode praksiser innen tilrettelagte læringsmetoder.
Plan for gjennomføring
Januar 2025: oppstartsmøte med prosjektgruppen, utvikle prosjektplan, forberedelse og planlegging av prosjektet. Avklare roller, fordele oppgaver og forventninger til prosjektet. Det vil også gjennomføres et eget oppstartsmøte med styringsgruppa for å informere om tidsplan og gjennomføringen av prosjektet. Det vil gjennomføres statusmøter med styringsgruppa underveis i prosjektet. Koordinering av praktiske og administrative oppgaver, lage invitasjoner, booking av hotell, avdekke tilretteleggingsbehov med mer. Oppgavene ferdigstilles i løpet av mars. Mars 2025: Vi begynner å utvikle læringsopplegg for samlingen og bruken av metoder. Samlingen planlegges å gjennomføres mai 2025. Prosjektgruppa har jevnlige fysiske og digitale møter. Juni-september 2025: etterarbeid fra samling, samler datamateriale, sende spørreskjema til læringsagenter som deltok på samlingen, starter med å utvikle verktøykasse og gjennomfører en evaluering sammen med styringsgruppen i prosjektet. September-Oktober 2025: videreutvikling av materialet (video, refleksjons spørsmål, digitale moduler) til verktøykasse, sikre klarspråk og utvikle kommunikasjonsplan for å spre verktøykassen internt og eksternt. November/desember 2025: Rapportering av prosjektet Etter prosjektavslutning vil det jobbes med å spre verktøykassen
