Seksuell trakass. i og utenfor idrett
I samarbeid med
www.vg.no
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Internasjonale studier indikerer at seksuell trakassering og overgrep forekommer hyppigere blant unge idrettsutøvere sammenlignet med ikke konkurranseaktive. Konsekvensene av opplevd trakassering kan være svært alvorlig og dårlig psykisk helse er assosiert med opplevd trakassering. Hensikten er å kartlegge omfang av seksuell trakassering i og utenfor idretten, konsekvenser, om beredskapsordninger fungerer og forslag til tiltak som kan forebygge seksuell trakassering og overgrep i og utenfor idretten. Kunnskapsgrunnlaget vil bidra til å gi grunnlag for utvikling og implementering av forebyggende tiltak. Opplevd seksuell trakassering/overgrep, psykologiske forhold og fokus på trakassering og varslingsrutiner kartlegges via prosjektspesifikt skjema og standardiserte instrumenter (måles i 1 og 3 klasse). Deltakere er totalpopulasjonen gutter (650) og jenter (450) i 1.klasse på toppidrettsgymnas og 500 gutter og 600 jenter fra i vanlige videregående. Et tilfeldig utvalg av elevene som angir opplevd seksuell trakassering/overgrep inviteres til intervju. Alle administrativt ansvarlige (rektor/inspektør) på idrettsgymnas (n=20) og vanlige skoler (N=20), samt trenere på toppidrettsgymnas forespørres om deltagelse. Kunnskapen gir et grunnlag for å vurdere nytten og effektiviteten i aktuelle beredskaps- og varslingsrutiner, noe som igjen kan legge grunnlag for tiltak og intervensjoner. Samfunnsmessig og vitenskapelig betydning; I lys av offentlig debatt om seksuell trakassering i samfunnet er det viktig å belyse omfanget på en mest mulig presis måte. Tidligere studier både innen idrett og blant ungdom for øvrig gir et uklart kunnskapsgrunnlag, og kan indikere betydelig underrapportering som ikke alene kan tilskrives skam og skyldfølelse hos de som har blitt rammet, men like mye svak metodologi knyttet til små utvalg og lav svarprosent. Det er således behov for oppdatert kunnskap om forekomsten av seksuell trakassering/overgrep både i og utenfor idretten. Et annet viktig aspekt ved studien er muligheten for å studere sammenhenger mellom seksuell trakassering og helserelaterte mål som angst, depresjon og spiseproblematikk, men også om fravær av trakassering henger sammen med positive helsefaktorer som velvære, god selvfølelse, mestring og livskvalitet. I motsetning til tidligere studier som kun baserer seg på spørreskjemadata, vil denne studien også kunne gå mer i dybden, og få frem nyanser i erfaringer knyttet til å ha blitt seksuelt trakassert/overgrep. Studiens betydning henger også sammen med dens fokus på erfaringer med varslingsrutiner ved seksuell trakassering, i hvilken grad man opplever at de fungerer etter hensikten og hvilke tiltak de som er rammet selv mener er viktige. I sum kan man dermed fylle kunnskapshull og imøtekomme et betydelig samfunnsmessig behov ved å etablere kunnskap både om omfanget av et alvorlig samfunnsproblem, men ikke minst, hva man kan se for seg av tiltak for å begrense det.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Idrettsdeltagelse er assosiert med mange helsefordeler, men negative hendelser som seksuell trakassering og overgrep (STO) skjer også i idrettsmiljøet. Ungdomsårene er ansett som en sårbar periode for å oppleve STO, og eliteidrettsutøvere er fremhevet som en risikogruppe i idrett. Hovedformålet med prosjektet var å kartlegge forekomst og omfang av STO blant unge eliteutøvere, breddeutøvere og referansestudenter i ulike sosiale kontekster i Norge. Studien var en prospektiv kohortestudie med 1200 unge eliteutøvere fra toppidrettsgymnas eller eliteidrettslinjer på ordinære videregående skoler, breddeidrettsutøvere fra idrettslinje på ordinære videregående skoler, og referansestudenter fra studiespesialiserende linjer på ordinære videregående skoler i Norge. Kjønnsfordelingen var 49.9% gutter, 49.8% jenter, og fire deltagere rapporterte ikke-binær kjønnsidentifisering. Deltagerne svarte på et elektronisk spørreskjema i 2. klasse på videregående (T1, gjennomsnittsalder 17.1 år) og ett år senere i 3. klasse på videregående. Opplevelser med verbal-, ikke-verbal-, og fysisk STO ble kartlagt via 13 spørsmål. Ledere og trenere på de deltagende skolene (n = 249) svarte på en annen versjon av spørreskjemaet.
Sammendrag
Prosjektet ble gjennomført i tråd med opprinnelig plan, men tidsmessig utsatt grunnet COVID-19 da alle skolene stengte ned og det ikke lengre var mulig å besøke skolene fysisk slik som opprinnelig planlagt. Vi endret derfor prosedyren fra fysiske skolebesøk til digitale skolebesøk mot slutten av det første måletidspunktet, og oppfølgingen ett år senere ble gjort digitalt. Prosedyren for elevene ifht. besvarelse av spørreskjemaet var den samme uavhengig av fysiske eller digitale skolebesøk. Vi inkluderte brukermedvirkning i første fase av prosjektet ved å teste ut spørreskjemaet på en gruppe elever i samme aldersgruppe og miljø som målgruppen, samt en gruppe med ledere og trenere. Brukerne kom med sine tilbakemeldinger på skjemaet (innhold og formuleringer) og de aktuelle tilbakemeldingene ble inkludert i den endelige versjonen av spørreskjemaet etter vurdering av prosjektgruppen. Samarbeid, oppfølging og kommunikasjon med søkerorganisasjon har fungert fint, og både NKS og Stiftelsen Dam har blitt kreditert i forbindelse med vitenskapelige publikasjoner, populærvitenskapelige artikler, medieoppslag og foredrag gjennom hele prosjektet.
Resultater og virkninger
Total 12-måneders forekomst av seksuell trakassering og overgrep (STO) var 38.6% på T1 og 35.1% på T2. Jenter rapporterte mer STO enn gutter. Forekomsten var lavere blant eliteutøverne sammenlignet med breddeutøverne og referansestudentene. Verbale- og ikke-verbale former for seksuell trakassering ble oftest rapportert, sammenlignet med fysiske hendelser. Situasjonene skjedde oftest i en fritidssammenheng. Jevnaldrende ble oftest rapportert som gjerningsperson. Halvparten av elevene som på første måletidspunkt rapporterte å ha opplevd STO, rapporterte også STO på andre måletidspunkt (reviktimisering). Kombinasjonen av å være jente med høyt nivå av symptomer på spiseforstyrrelser og andre psykiske helseplager var assosiert med rapportering av påfølgende opplevelser med STO. Totalt én av ti ungdommer kjente til et system på skolen for å rapportere om STO, mens en av tre var kjent med et hjelpesystem. En av fem ungdommer som hadde opplevd STO tidligere i livet hadde varslet om dette. Disse resultatene kan benyttes i arbeid med å utvikle programmer for å forebygge STO blant ungdom, og i utarbeidelse av utdanningsprogrammer for ledere, trenere, lærere og andre som jobber med ungdom.