Sensibilisering/Desensibilisering

Bakgrunn: Allergiske sykdommer har økt i vesterlandske samfunn de siste desenniene. Det er kjent at tidlig debuterende allergi ofte forsvinner innen løpet av måneder til et par år. Dette gjelder især kumelks­allergi.

Målsetting: Å studere hvilke immunologiske mekanismer som ligger bak at normale og også en del allergidisponerte barn tolererer allergifremkallende stoffer fra fødselen, hva som gjør at andre blir følsomme og en del utvikler sykdom og slutlig hvorfor de fleste av disse syke tolererer kumelk innen måneder til få år. Dessuten spesielt å studere de barna som ikke tåler kumelk, men ikke har tegn til IgE-antistoffer mot kumelk.

Gjennomføring: Å samle mødre til barn med stor risiko å utvikle kumelksallergi i 18 svangerskapsuken for blodprøve og spørreskjema, ta fornyede prøver ved barsel (navlestrengsblod + mor), følge barna med spørreskjema ved 3, 6, 12, 18 og 36 måneder og med prikktest i huden og blodprøve ved symptomer og i vart tilfelle ved 3, 6 og 36 måneder (helst også 12 og 18 måneder), for å karakterisere dem som tolerante, sensibiliserte (IgE eller cellemediert), syke (reagerer då de spiser melk) eller etterpå igjen, sekundært, tolerante.

Resultater: Inga innen prosjekttiden løpte ut.

Videre planer: Inga i Norge.

Benyttet metode:

Klinisk: Spørreskjema, prikktest, lappetest (atopy patch test), blindede fødemiddelprovokasjoner, klinisk undersøkelse.

Immunologisk: Flow cytornetri, spesifikk og uspesifikk cellestimulering, Interleukiner/antistoff etc. i supematant, intracellulære interleukiner, og planert PCR. I annen laboratorium også under­ søke histminfrigjørende faktor (HRF) og sette opp musmodeller for allergiutvikling gjennom eksposisjon før allergen før og etter barsel.

I en utvidning ønsket vi også å se på morskakens rolle, mikrobiologien hos mor og barn og koblingen til HLA-systemet som styr reaksjonen mot antigen/allergen.

Vitenskapelig betydning: Att lære mer kring de mekanismer som styr utviklingen av toleranse hos normale og allergidisponerte og hva som skjer når barn med sykdom blir av med sin allergi skulle innebære et stort vitenskabelig fremskritt.