Skilsmisse og psykisk helse
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Skilsmisse påvirker flere tusen barn hvert eneste år. Selv om de fleste barn tilpasser seg godt etter en skilsmisse, viser forskningslitteraturen at, som gruppe, har barn og ungdom som opplever skilsmisse en økt risiko for dårligere psykisk helse og gjør det dårligere på skolen enn barn fra intakte familier. En skilsmisse berører flere områder av barn og unges liv: For noen endres hvor og hvordan de bor, familiens økonomiske situasjon, og personlige og sosiale kilder til støtte påvirkes. I dette prosjektet ønsker vi å få mer kunnskap om hvordan skilsmissen i seg selv, og i samspill med andre livsendringer, påvirker barn og unges psykiske helse og skoleprestasjoner. Det siste ti-året har det vært en stor økning i antall familier som velger en delt bostedsordning i Norge, og bor omtrent like mye hos mor og far etter skilsmissen. Internasjonale studier viser sammenheng mellom denne bo-formen og færre psykiske helseproblemer sammenlignet med andre boformer. Det finnes få studier av norske barn, hvor man har undersøkt hvordan deres tilpasning påvirkes av bostedsordning. Skilsmisse vil kunne påvirke barnets økonomiske oppvekstbetingelser; ofte må en inntekt dekke husholdningsutgifter som tidligere ble delt på to. Studier viser at dårlig økonomi relatert til skilsmisse kan forklare en del av de negative utfallene. Samtidig gjør begrensninger ved de fleste av disse studiene at man ikke kan si noe om rekkefølgen, eller årsakskjeden, i sammenhengene mellom en skilsmisse, familieøkonomi, og negative utfall. Vi vet også at ikke alle barn påvirkes likt av en skilsmisse, men vet mindre om kjennetegnene ved barn og unge og deres omgivelser som påvirker hvordan de tilpasser seg etter en skilsmisse. Faktorer som grad av sosial støtte, kvaliteten på familiesamholdet, og egenskaper som sosial og personlig kompetanse er faktorer som kan tenkes å henge sammen med tilpasning til en skilsmisse. Prosjektet vil utnytte mulighetene i koblingen mellom Barn i Bergen studien, en oppfølgingsstudie med detaljert informasjon om mange tusen barn og unge, og registerbaserte opplysninger om inntekt og skolekarakterer. Tilgjengelige data lar oss følge barna fra starten på barneskolen, gjennom videregående skole, og i de første årene etter denne. Vi har tidsoverlappende informasjon om husholdningens inntekt og tidfesting av en eventuell skilsmisse. For mange av barna har vi dermed informasjon om deres psykiske helse før og etter skilsmissen, og om familiens økonomiske situasjon før og etter skilsmissen, som gjør det mulig å finne ut mer av hvordan disse faktorene samspiller og påvirker utviklingen hos barn og unge. Vi har også forankret prosjektet i kommunale tjenester gjennom samarbeid med helsesøstertjenesten i Askøy kommune. Her vil vi arrangere grupper for barn som har opplevd skilsmisse, som gir oss mulighet til å forbedre forskningen vår gjennom å lytte til barnas egne erfaringer om hva som kan være vanskelig, og hva som kan være til hjelp ved opplevelsen av familiebrudd.
Sluttrapport
Bakgrunn for prosjektet
Høye skilsmisserater har ført til store endringer i hvordan familier er organisert, og flere barn og ungdom vokser opp i alternative familiestrukturer. Som gruppe, har barn og ungdom med skilte foreldre dårligere psykisk helse og gjør det dårligere på skolen, enn de som vokser opp i en kjernefamilie
Prosjektets målsetting
1. Undersøke sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og skolekarakterer hos ungdommer, og hvorvidt foreldres utdanningsnivå påvirker denne sammenhengen. 2. Kartlegge psykisk helse hos ungdommer i ulike familiestrukturer/bostedsordninger i etterkant av en skilsmisse. 3. Undersøke sammenhengen mellom familiestruktur, søsken (biologiske, halv- og stesøsken), og helseplager hos ungdommer.
Design, metode og materiale
Data stammer fra ung@hordaland studien, en befolkningsbasert spørreskjemaundersøkelse av 10 257 ungdommer i alder 16 – 19 år i Hordaland fylke, gjennomført i 2012. Hensikten med ung@hordaland var blant annet å kartlegge psykisk helse, helseplager, familieliv, og helsetjenestebruk hos ungdommer. Psykisk helse, og helseplager hos ungdommer ble kartlagt ved bruk av validerte spørreskjemaer, og ungdommene svarte på detaljerte spørsmål om foreldres skilsmisse, og familiestruktur/bosituasjon. Ungdommenes skolekarakterer, foreldres utdanning, og husholdningsinntekt ble hentet fra nasjonale register (Nasjonal utdanningsdatabase (NUBD), og Inntektsregisteret, SSB), for de som samtykket til registerkobling. Studien ble gjennomført med godkjenning fra Regional etisk komité for medisinsk forskningsetikk, Helseregion Vest.
Gjennomføring
I tråd med målsetningene har tre vitenskapelige artikler blitt skrevet, og er nå publisert i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift. Avhandlingen ble også sendt inn og godkjent i desember 2019, innenfor finansieringsperioden. Disputasdato ble 24. april, 2020. På grunn av innføringen av GDPR, mistet vi midlertidig tilgangen til registerdata om husholdningsinntekt. Dette medførte at en planlagt artikkel (som beskrevet i opprinnelig søknad) som skulle se på betydningen av skilsmisse, endringer i familieøkonomi, og psykisk helse, ikke kunne gjennomføres innenfor prosjektperioden. Denne artikkelen ble derfor byttet ut med en artikkel som så på linken mellom familiestruktur, søsken, og helseplager hos ungdommer.
Resultater, vitenskapelig betydning/ny kunnskap
Ungdommer med delt bosted rapporterer om mindre psykiske plager og helseplager sammenlignet med ungdommer som bor i en annen familiestruktur etter foreldrenes skilsmisse. Helseplager hos ungdommer varierte med hvorvidt de bodde med biologiske- eller stesøsken. Den negative sammenhengen mellom skilsmisse og skolekarakterer hos ungdommer var sterkere blant de med høyt utdannende sammenlignet med lavt utdannede foreldre.
Samarbeidspartnere
Børge Sivertsen, Folkehelseinstituttet har bidratt i artikkel 3.
Videre planer og implementering av kunnskap
I løpet av stipendperioden har resultater blitt formidlet gjennom nasjonale og regionale nyhetskanaler (bla. Aftenposten, NRK, BT) Tematikken i doktorgraden passer godt inn i profilen til RKBU-VEST, og det legges nå planer for hvordan resultater skal formidles videre ut til relevante tjenester (feks. familievernkontor, BUP). Jeg vil jobbe videre med dette arbeidet når jeg nå går over i en Forsker II stilling ved RKBU-VEST etter disputas (samarbeid med tjenester, formidling, ny forskning).
Samarbeid med søkerorganisasjonen
Det har vært noe kontakt med søkerorganisasjon underveis i prosjektet hvor formidling av resultater har vært diskutert.
Publikasjonsliste
Doktorgradsavhandling:
Nilsen S. A. (2020). After the Divorce: Academic Achievement, Mental Health, and Health Complaints in Adolescence. Heterogeneous associations by parental education, family structure, and siblings. Universitetet i Bergen.
Artikler:
Nilsen, S. A., Breivik, K., Wold, B. & Bøe, T. (2018). Divorce and family structure in Norway: Associations with adolescent mental health. Journal of Divorce & Remarriage, 59(3), 175–194.
https://doi.org/10.1080/10502556.2017.1402655
Nilsen, S. A., Hysing, M., Breivik, K., Heradstveit, O., Sunde, E. V., Stormark, K. M., & Bøe, T. (2019). Complex families and health complaints among adolescents: A population-based cross-sectional study. Scandinavian Journal of Public Health, 0(0), 1403494819893903.
https://doi.org/10.1177/1403494819893903
Nilsen, S. A., Breivik, K., Wold, B., Askeland, K. G., Sivertsen, B., Hysing, M., & Bøe, T. (2020). Divorce and adolescent academic achievement: Heterogeneity in the associations by parental education. PLOS ONE, 15(3), e0229183.
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0229183
