Skolefrafall-risiko og beskyttelse

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Andelen ungdom i Norge som avslutter videregående opplæring uten å oppnå vitnemål er høy. Frafall blir i økende grad beskrevet som et folkehelseproblem, og vi vet at frafall fra videregående skole kan ha negative konsekvenser for senere arbeid og helse. Det er derfor viktig å undersøke mulige årsaker til tidlig avslutning av skolegang i ungdomsalderen, samt faktorer som kan redusere sannsynligheten for frafall. Vi vet at forekomsten av depressive symptomer øker i ungdomsårene, spesielt blant jenter, og andelen som opplever slike plager har økt de siste ti til tjue årene. I voksen alder er det en negativ sammenheng mellom depresjon og deltakelse i arbeidslivet, og det er nærliggende å tro at det finnes en sammenheng også med skolefungering og gjennomføring i sen ungdomsalder. Selv om tidligere forskning har vist en sammenheng mellom psykisk helse og frafall, har denne vært mindre tydelig for depresjonssymptomer enn andre vansker. En av årsakene til dette kan være at det finnes kjønnsforskjeller i forekomst av depresjonssymptomer og den mulige sammenhengen med skolefungering. Det er derfor viktig å undersøke slike sammenhenger for gutter og jenter hver for seg. I tillegg til å undersøke mulige risikofaktorer for frafall er det viktig å øke vår kunnskap om mulige beskyttende faktorer. Vi vet enda mindre om slike faktorer, men tidligere studier har vist at sosial støtte fra venner og familie er viktig for skolefungering. Vi ønsker å undersøke slike sammenhenger nærmere, samt undersøke betydningen av sosial støtte sammenliknet med personlige faktorer hos ungdommen selv, som personlig kompetanse. Prosjektets overordnede mål er å undersøke hvordan depresjonssymptomer og beskyttende faktorer knyttet til ungdommen selv, familien og ungdommens sosiale nettverk er relatert til skolefungering og frafall fra videregående skole. Prosjektet vil benytte data fra spørreundersøkelsen ung@hordaland, en stor kartlegging av psykisk helse og beskyttende faktorer som ble gjennomført i Hordaland i 2012 der mer enn 10 000 ungdommer deltok. Informasjon fra undersøkelsen vil brukes i sammenheng med registerdata på skolefravær, skoleprestasjoner og skolegjennomføring, noe som vil gi et unikt datamateriale for å identifisere både risikofaktorer og beskyttende faktorer for senere skolefungering. Fokuset på beskyttende faktorer i tillegg til betydningen av depressive symptomer gjør det mulig å identifisere faktorer som henger sammen med gjennomføring av videregående opplæring. Vi håper at resultater fra prosjektet slik kan danne grunnlaget for utvikling av forebyggende intervensjoner.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Andel ungdom i Norge som avslutter videregående opplæring uten å oppnå vitnemål er høy og frafall blir i økende grad beskrevet som et folkehelseproblem. Vi vet lite om den spesifikke sammenhengen mellom depresjonssymptomer og frafall. Dette er en svært aktuell problemstilling på grunn av økningen av både depresjonssymptomer og frafall blant ungdom de siste 10-20 årene. I tillegg til å undersøke mulige risikofaktorer for frafall er det viktig å øke vår kunnskap om mulige beskyttende faktorer som kan styrkes i ungdomstiden for å støtte skolefungering hos ungdom. Vi vet enda mindre om slike faktorer, og hvilke faktorer som er de viktigste, faktorer knyttet til personen selv, familien, eller det sosiale nettverket. Hovedmålsettingene i prosjektet var å undersøke hvordan depresjonssymptomer og beskyttende faktorer hos personen selv og familien henger sammen med frafall fra videregående skole. Videre ville vi undersøke sammenhengen mellom depresjonssymptomer og frafall for gutter og jenter separat og for ulike alvorlighetsgrader av depresjon. I prosjektet benyttet vi allerede innsamlede data fra ung@hordaland, en undersøkelse av psykisk helse gjennomført i 2012 der i rundt 10 000 ungdommer mellom 16 og 18 år i Hordaland deltok. Data fra ung@hordaland ble koblet til registerdata om utdanning. Denne koblingen ga en unik mulighet til å undersøke sammenhengen mellom psykisk helse og beskyttende faktorer, målt ved validerte mål på i spørreskjema og skolefungering fra register over tid.

Sammendrag

Problemstillingene i artiklene beskrevet i søknaden har endret seg noe underveis. Artikkelen om måling av beskyttende faktorer i ungdomstiden ble til to siden det ble et mer omfattende arbeid enn forventet. Det tok også tid å få på plass den oppdaterte koblingen til utdanningsdata og vi valgte derfor å skrive en artikkel om sammenhengen mellom depresjonssymptomer og skolefravær som vi allerede hadde registerdata på fra Hordaland fylkeskommune. Det publiseres derfor 5 artikler fra prosjektet istedenfor 4, som angitt i prosjektsøknad. Den siste artikkelen er fortsatt i review. Jeg har hatt god dialog med Mental helse ungdom underveis og har diskutert fremdriften og resultatene i prosjektet og fått nyttige innspill til brukermedvirkningsmøtene. Jeg har hatt to brukermedvirkningsmøter med videregåendeelever. Disse har vært svært nyttige både i arbeidet med artikler og for å forstå og tolke resultatene. Når jeg presenterer resultater fra prosjektet i ulike sammenhenger tar jeg med innspillene fra ungdommene.

Resultater og virkninger

Det å rapportere flere depresjonssymptomer mens man gikk på videregående hang sammen med frafall både for gutter og jenter. Sammenhengen var fortsatt til stede når vi tok høyde for symptomer på ADHD og atferdsvansker, samt foreldrenes utdanning. Ungdom som rapporterte høye nivåer av symptomer på både depresjon og atferdsvansker utpekte seg som en risikogruppe for frafall. Høyere nivåer av de beskyttende faktorene målorientering, troen på egne evner, sosial støtte og samhold i familien hang sammen med lavere sannsynlighet for frafall, en sammenheng som i all hovedsak var lik for ulike nivåer av depresjonssymptomer. Dette tyder på at beskyttende faktorer både i personen selv, familien og det sosiale nettverket kan hjelpe ungdom som opplever depresjonssymptomer å fullføre videregående skole. Jeg vil bruke kunnskapen fra prosjektet i mitt arbeid ved RKBU Vest, der jeg jobber videre med skolefungering, med fokus på skolefravær. Jeg vil spre kunnskapen til ansatte i skole og helsetjenester, bla. via foredrag og bidrag til fagdager. Jeg har laget en digital fortelling rettet mot ungdom med resultatene og fokus på hvordan de kan være til støtte og hjelp for venner som har det vanskelig.

Prosjektleder

Kristin Gärtner Askeland

Hovedveileder

Mari Hysing

Detaljer
Program
Forskning (2017)
Prosjektnavn
Skolefrafall-risiko og beskyttelse
Organisasjon
Mental Helse Ungdom
Org.ledd
NORCE Norwegian Research Centre AS, Uni Research Helse
Beløp Bevilget
2018: kr 855 000, 2019: kr 865 000, 2020: kr 895 000
Startdato
01.01.2018
Sluttdato
30.04.2022
Status
Avsluttet