Små barns rett til beskyttelse

Bakgrunn og målsetting: Hovedtema for prosjektet er barns rett til beskyttelse og barnehageansatte sin rolle i å beskytte barn mot vold og overgrep. Barn har grunnleggende behov og rettigheter uansett hvilken situasjon de befinner seg i. De har rett til en livssituasjon som bidrar til å forebygge skade på helse og utvikling, de har rett til god omsorg, samt medvirkning i beslutninger som angår deres liv og fremtid. God omsorg er en spesielt viktig rettighet for barn. Det langsiktige hovedmålet med prosjektet er å sette i gang tiltak rettet mot førskolelærerstudenter og barnehageansatte som på sikt kan bidra til å ivareta barns rett til omsorg og beskyttelse mot fysisk og psykisk vold og seksuelle overgrep.

Gjennomføring: Prosjektet har vært gjennomført i samarbeid med flere aktører. Dette har gitt mulighet for å belyse temaet fra ulike ståsted og dermed sikret at tiltakene som ble satt i gang var relevante med tanke på langsiktig endring av praksis. Prosjektet har vært gjennomført i tråd med planer for fremdrift og budsjett. Prosjektet har vært ledet i samarbeid med Redd Barna, av seniorforsker Åse Bratterud ved Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, som er en avdeling ved NTNU Samfunnsforskning AS i Trondheim. Kari Emilsen som er førstelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole for førskolelærerutdanning, har hatt den koordinerende ledelsen av prosjektet mot praksisfelt og høgskoler. I prosjektets første fase søkte vi kunnskap om kompetansen blant barnehageansatte i å oppdage omsorgssvikt mot barn og å vite hvordan de skal forholde seg ved mistanke om at barn utsettes for ulike former for svikt i omsorgen. På bakgrunn av kartleggingen utviklet vi målrettede tiltak, for å øke kompetansen blant barnehageansatte og førskolelærerstudenter.

Resultater og videre planer: Det er stort behov for og ønske om økt kompetanse om vold og overgrep blant barnehageansatte. Rundt 75 % opplever at de ikke har tilstrekkelig kompetanse på området. Dette til tross for at majoriteten føler seg sikker på hvilke tegn og signal de skal se etter ved bekymring for om barn utsettes for vold og overgrep. Noen føler de har behov for økt kompetanse om lovverket og andre rammer, men det er forholdet til foreldrene og samtale med foreldrene i forbindelse med bekymring og eventuell melding til barneverntjenesten som de fleste barnehageansatte føler seg utrygge på. Noen er også utrygge på hvordan de skal dokumentere sin bekymring, og når det er riktig å melde en bekymring til barneverntjenesten. Det er ”gråsonebekymringer” som gir størst utfordring til personalet. Bekymring der man ser signaler hos enten barnet, foreldrene eller begge uten å avdekke hva det er som ligger bak det som skaper bekymring. DMMH har i regi av prosjektet, satt i gang tiltak på flere måter. Temaet har fått mer plass i undervisningen og studentene selv har delvis vært med å forme undervisningsopplegg som har økt i omfang i løpet av prosjektperioden. Vi har gjennomført, og initiert aktiviteter knyttet til:

·         Informasjon og profilering for å skaffe bevissthet om temaet

·         Presentasjoner på fagdager og konferanser

·         Publisering av artikler, kronikker og notat

·         Innsamling og systematisering av nyttige “verktøy” for barnehagene

·         Undervisning og samarbeidstiltak i høgskolene

·         Analyse av fagplaner

·         Skrevet praksisnære fortellinger om barnehagens håndtering av bekymringer

·         Begynt arbeidet med å skrive en matnyttig fagbok

·         Planlagt en stor nasjonal sluttkonferanse 3-4 mars 2011.

Mer informasjon om prosjektet og fullversjon av sluttrapporten med diverse vedlegg, er tilgjengelig på NTNUSamfunnsforskning.no og DMMH.no.