Sosial status i dødelighet

Mål: Analysere norske helse- og dødelighetsregistre med hensyn på sosioøkonomiske forskjeller.

 

Metoder og materialer: Studien brukte data fra Dødsårsaksregisteret i perioden 1970-2001 koblet med folke og boligtellingene i 1970, 1980 og 1990. Utdanning, inntekt og yrke ble benyttet som mål på sosioøkonomisk status. Det ble også benyttet data fra Rusmiddeldirektoratet med selvrapportert alkoholforbruk i perioden 1993-2000 og data fra fylkesundersøkelsene, utført av Statens Helseundersøkelser i perioden 1974-88 med målinger av kolesterol, blodtrykk, høyde og vekt.

 

Resultater: Utdanningsforskjellene i røyking, blodtrykk, kolesterol og kroppsmasseindeks var betydelige, men stabile i perioden 1974-88. Den store overdødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant de lavt utdannede i perioden 1974-2001 skyldtes i stor grad røyking, høyt blodtrykk og kolesterol – spesielt hos menn, men også i stor grad hos kvinner.

 

Brystkreft er ulik andre dødsårsaker hvor de høyest utdannede har høyere rate. I en studie av en halv million norske kvinner, fant vi at denne overdødeligheten av brystkreft skyldtes høy alder ved første fødsel. Alder ved fødsel kunne imidlertid ikke forklare forskjellene i brystkreftdødelighet blant barnløse.

 

Vi så også på hvordan sosial status i barndom innvirket på død i ung voksen alder. Blant sønner av fedre med høy utdanning ble det registrert totalt 97 dødsfall per 100 000 per år, mens tallet var 146 for sønner der fedrene har ungdomsskole, noe som tilsvarer 50 prosent høyere dødelighetsrate. Men sosioøkonomisk status i barndommen er ikke avgjørende for dødelighet som ung voksen. Generelt forsvinner ”effekten av barndommen” når man tar hensyn til egen sosial status som voksen. Egen utdanning og inntekt virket ikke beskyttende mot alle dødsårsaker. Det var en direkte sammenheng mellom hjerte-karsykdommer og status i barndommen. Dette var uavhengig av egen voksen status. For brystkreft fant vi ingen sammenheng med sosioøkonomisk status i barndom, og for selvmord hos kvinner var lav sosioøkonomisk status i barndommen beskyttende.

 

Det ble konsumert mer alkohol i de høyeste inntekts- og utdanningsgruppene. Dette gjaldt både menn og kvinner. Denne trenden holdt seg stabil i hele perioden 1993-2000.

 

Doktorgradsavhandling:

Strand BH (2006) Socioeconomic inequalities in mortality and its risk factors. Evidence from Norway 1970-2001. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN: 82-8080-192-8 No. 419.

 

Artikler:

Strand BH, Steiro A (2003) “Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge 1993-2000.” Tidsskrift for den Norske Lægeforening, Årgang 123, s. 2849-2853.

 

Strand BH, Tverdal A (2006) “Trends in educational inequalities in cardiovascular risk factors: A longitudinal study among 48 000 middle-aged Norwegian men and women.” Accepted European Journal of Epidemiology.

 

Strand BH, Tverdal A (2004) “Can cardiovascular risk factors and lifestyle explain the educational inequalities in mortality from ischaemic heart disease and from other heart diseases? 26 year follow up of 50,000 Norwegian men and women.” Journal of Epidemiology and Community Health, årg. 58, nr. 8, s. 705-709.

 

Strand BH, Tverdal A, Claussen B, Zahl PH (2005) “Is birth history the key to highly educated women’s higher breast cancer mortality? A follow-up study of 500,000 women aged 35-54.” International Journal of Cancer, årg. 117, nr. 6, s. 1002-1006.

 

Strand BH, Kunst A “Is father’s educational level associated with mortality in early adulthood? A prospective study of 5-15 year olds in 1970 followed for cause-specific mortality 1990 to 2001.” American Journal of Epidemiology, under trykking, tilgjengelig online fra oktober 2006.

 

Strand BH, Kunst A (2006) “Childhood socioeconomic status and suicide mortality in early adulthood among Norwegian men and women. A prospective study of Norwegians born between 1955 and 1965 followed for suicide from 1990 to 2001.” Social Science & Medicine, årg. 63, s. 2825-2834.